Ny forskning viser at Polhavet vil være ugjenkjennelig innen 2100

Read in English.

Ny forskning publisert i tidsskriftet Nature Communications viser at Polhavet står overfor store endringer i årene som kommer.

Forskningen er underskrevet Morven Muilwijk, Tore Hattermann, Torge Martin og Mats A. Granskog ved Norsk Polarinstitutt og GEOMAR i Tyskland.

For å beregne hvordan fremtidens polhav vil se ut, har forskerne brukt de samme klimamodellene som er brukt i FNs klimapanels sjette hovedrapport.

– Vår nyeste studie viser tydelig at Polhavets fysikk og økosystemer kommer til å forandre seg svært mye de neste 10, 50 og 75 årene, sier Muilwijk.

Mindre is, sterkere havstrøm

Sjøisen i Arktis fungerer som et lokk på Polhavet som skjermer vannet mot direkte vindpåvirkning. 

I dag er Polhavet rolig med svake havstrømmer, men når isen smelter blir havet mer eksponert for vind. Vinden vil også skape sterkere havstrøm, først i overflatevannet, så nedover i vannsøylen.

Kraftigere vind kan føre til smelting av is fra undersiden

Mindre is gjør altså at havet blir mer påvirket av økt vind. 

Tidligere ble en stor del av vindenergien absorbert av isdekket, men når det blir tynnere og beveger seg mer, absorberer isen mye mindre vindenergi og energien overføres mer direkte gjennom isen til havet, sier klimaforskeren.

Dette fører til sterkere havstrømmer og blanding av de tydelige vannlagene i Polhavet.

I dag har Polhavet en tydelig lagdeling i vannsøylen. Fersk, kaldt polarvann er øverst, mens salt, varmt atlantisk vann ligger lengre ned.

– Blanding av vannlagene vil ha to store konsekvenser, forklarer forskeren til High North News.

–Det kan bidra til at det varme vannet fra dypet blander seg med det kalde i overflaten. Dette varme vannet kan bidra til smeltingen av sjøis fra undersiden og dermed forsterke og forskynde smeltingen av arktisk sjøis. 

– Det kan også endre fordelingen av næringsstoffer i vannsøylen og dermed påvirke planteplankton.

Forandrer økosystemet

Når vannlagene i Polhavet blandes, vil det altså ha konsekvenser for hele økosystemet.

Jo mer lagene blander seg, jo mer næringsstoffer vil virvle opp fra dypet og bli tilgjengelig for planteplankton som lever i det øverste laget i vannet.

Når planteplankton får bedre forhold å vokse i, vil det få ringvirkninger for hele økosystemet, skriver forskerne.

Hvilke spesifikke ringvirkninger har dette for økosystemet?

– Det vet vi ikke og vår studie undersøker ikke effektene på økosystemet. Det trengs mer forskning for å kunne svare på dette. Vi kan bare si at siden blandingen er viktig, så vil det mest sannsynlig ha en innvirkning, sier forskeren til High North News.