Stort steg for forskning i Polhavet

Toktleder Paud Dodd og SUDARCO-kollega Eva Leu fra Akvaplan-niva med en av de unike vannprøvene fra Amundsenbassenget. (Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt)

Forskere i Norsk Polarinstitutt har nylig lyktes i å skaffe målinger fra Amundsenbassenget gjennom hele året, uavbrutt i to år. – Dette datasettet er helt unikt, sier Paul Dodd, leder av Polhavstoktet 2024.

Read in English.

Det er to år siden Norsk Polarinstitutt og partnere satte ut måleinstrumenter i Amundsen- og Nansenbassenget under forrige polhavstokt.

Disse instrumentene har nå tatt målinger av vannsøylen, økosystemet og isen gjennom to år og alle sesonger. I tillegg har lydopptakere registrert lyder av is, hvaler og mulige skip i området. 

Det melder Norsk Polarinstitutt på sine nettsider.

Lederen av Polhavstoktet 2024, havforsker Paul Dodd, forklarer at dette er et unikt datasett ettersom veldig få ekspedisjoner har klart å skaffe målinger fra Amundsenbassenget i Polhavet på vinterstid, og enda færre har gjort gjentakende observasjoner. Området er utilgjengelig og vanskelig å nå. 

–  Det er utfordrende å forske her, men vi trenger kunnskapen så fort som mulig. Datasettene fra riggene er avgjørende for at polarnasjonen Norge, og det internasjonale samfunnet, sammen kan ta vare på havet helt nord på kloden, sier Dodd.

Det blir vanvittig spennende å analysere dette datasettet!

Paul Dodd, leder av Polhavstoktet 2024.

Forskerne har altså lyktes i å utføre flere typer målinger på samme sted i Amundsenbassenget over flere år. Dette har aldri skjedd før og vil kunne gi mer nøyaktige resultater enn tidligere.

Forskerne er spesielt interessert i å kartlegge hvilken tilstand Polhavet er i. Å vite dagens tilstand, eller baseline, er viktig for å kunne måle endringene som skjer i området over tid. 

Forskerne ønsker også å kunne utforske teorien om at Nansenbassenget, som ligger lengre sørøst, er mer 'atlantifisert' enn Amundsenbassenget. 

Det innebærer at Polhavet blir mer likt Nord-Atlanterhavet. Det atlantiske vannet er varmere og jo mer det strømmer inn i dypet i Polhavet, jo større sjanse er det for at overflatevannet varmes opp og bidrar til å smelte havisen.

Polhavet kan også bli så varmt at atlantiske arter kan utkonkurrere de polare artene som er tilpasset kalde forhold og gjerne er avhengige av is. 

Besetningen på forskningsfartøyet Kronprins Haakon, forskningsingeniørene og forskerne måtte jobbe i 16 timer for å få opp riggen i Amundsenbassenget som er over 4000 meter lang. I midten ser vi toktleder Paul Dodd under planlegging av operasjonen. (Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt)

Resultatene blir tilgjengelige for alle

Det tar tid å analysere dataene som er blitt samlet inn, men forskerne i SUDARCO-programmet håper å ha gjennomført sin analyse innen utgangen av 2026 slik at kunnskapen blir tilgjengelig og lett og forstå for alle som kan ha nytte av den, hovedsakelig norske myndigheter og andre instanser som skal forvalte Polhavet i framtida.

De siste måleinstrumentene ble igjen satt ut den 7. august og skal etter planen hentes opp igjen sommeren 2026. 

Finansiering

Instrumentriggene er finansiert av EU-prosjektet Arctic Passion og Framsenteret gjennom SUDARCO-programmet. 

Polhavstoktet er finansiert av SUDARCO, Klima- og Miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Norsk Polarinstitutt.

Also read

Nøkkelord