Fra Alaska til Tromsø: USAs isbryter Healy med vellykket forskningstokt i det sibirske Arktis

English version.

Mens det norske, slanke kystvaktfartøyet KV Svalbard går ton-i-ton med himmelen og havet i grått høstvær i Tromsø, stikker den besøkende – USCGC Healy – seg ut med rødt skrog og en ruvende skikkelse.

Dette er USAs største kystvaktskip og isbryter – med teknologiske finesser som er spisset inn mot arktisk forskning.

For vel over en måned siden la Healy ut på forskningstokt i den østlige delen av Polhavet fra Kodiak, Alaska – og i den siste tida har fartøyet operert med KV Svalbard i Barentshavet.

Toktet har gått ut på å undersøke tilstanden i det sibirske Arktis – der klimaendringene har markant innvirkning på havet, isen og atmosfæren. Med en rekke forskere om bord, har Healy betjent observasjonssystemet i Nansen- og Amundsenbassengene (NABOS).

I praksis har de gjenfunnet eksisterende og satt ut nye undersjøiske vitenskapelige sensorer. Disse måler temperatur, saltholdighet og havstrøm på ulike dybder – og ble sist utplassert under et tokt i 2021.

– Seilasen har vært svært vellykket. Den har foregått i både isfritt og isdekket farvann, med økende grad av is spesielt mot slutten av oppdraget. Healy er et veldig kapabelt fartøy for isforholdene vi møtte på, og vi hadde ingen problemer med å manøvrere for både vitenskapelig arbeid og transitt, sier skipssjef på Healy, kaptein Michele Schallip, til High North News.

Gamle og nye trakter

USCGC Healy er ingen ‘førstereis’ til Tromsø og Nord-Norge. Isbryteren anløp byen og lå til kai på nøyaktig samme brygge i Breivika havn i 2005.

Dette besøket var i forbindelse med et polhavstokt for seismologiske undersøkelser med forskere fra USA, Norge og Sverige. Også denne seilasen startet i Alaska.

Imidlertid er USCGC Healy det første amerikanske overflatefartøyet som har seilt i nærheten av Den nordlige sjørute i det østsibirske hav siden 1980-tallet. Denne sjøruten ligger innenfor russisk økonomisk sone – og er under stadig utvikling av Russland.

Før Moskvas fullskala invasjon av Ukraina, har alle tidligere NABOS-tokt – utført annet hvert år siden 2002 – foregått med russiske isbrytere.

Eksempelvis ble 2021-toktet utført med forskningsfartøyet Akademik Trjosjnikov, og inkluderte deltakere fra USA, Russland, Japan og Danmark. 

Russisk ‘hale’

Ikke overraskende har USCGC Healys ferd i det sibirske Arktis blitt holdt øye med russisk side. I dets kjølvann fulgte det russiske forskningsfartøyet Akademik Nemtsjinov, som High North News har omtalt.

I hvilken grad observerte dere russisk tilstedeværelse under seilasen, som andre fartøyer og fly? Hadde dere noe kontakt med russisk side?

– Vi observerte flere fartøyer under toktet, og fant at framferden til de ulike fartøyene var trygg og profesjonell – og at de tok tilbørlig hensyn til internasjonal lov og normer, svarer Schallip.

Militær deltakelse

Med på USCGC Healys tokt langs Nordøstpassasjen var ikke bare sivile forskere, men også ulike militære deltakere – noe det tilsynelatende ikke har vært på foregående NABOS-ekspedisjoner.

Konkret er det snakk om et mindre antall medlemmer av den britiske marinen, samt fra USAs marine, luftforsvar og hær. I tillegg har to medlemmer av den norske kystvakten, som er del av Sjøforsvaret, vært midlertidig til stede på Healy for å styrke samvirke kystvaktene imellom.

Personellet fra amerikansk marine og luftforsvar var med på seilaset for å utføre forskningsprosjekter, forteller Shalane Regan. Hun er forskningsingeniør ved den amerikanske kystvaktens senter for forskning og utvikling, samt årets sjefsforsker på USCGC Healy.  

Sersjanten i den amerikanske hærens ærend på polhavstoktet er uvisst, men vedkommende har vært med på å dokumentere det ved å ta bilder underveis.

Den amerikanske kystvakten er for ordens skyld underlagt landets sikkerhetsdepartement (Department of Homeland Security). 

Samspill med britisk marine

Kan du fortelle om den britiske marinens deltakelse på seilasen?

– USA og Storbritannia opprettholder et tett partnerskap. Dette muliggjør varig engasjement og trening for kontinuerlig forbedring av landenes ytelse på forskningsoppdrag. Denne seilasen ga mulighet til å observere vitenskapelig arbeid, og delta i informasjonsdeling knyttet til oseanografisk forskning, sier kaptein Schallip.

I 2022 inngikk den britiske marinen og USAs kystvakt en intensjonsavtale om å utvide sitt samarbeid på felt som maritim årvåkenhet og operasjoner i det høye nord/isete farvann.

– I Arktis vil USAs kystvakt og britisk marine også utføre mer felles trening i isdekkede farvann for å sikre at seilere er godt øvde og erfarne med is-operasjoner og skipshåndtering, skrev den britiske marinen.  

Øving med norsk kystvakt

Amerikansk-norsk kystvaktsamarbeid var som antydet også vesentlig på USCGC Healys tokt.

Da den amerikanske isbryteren kom til norsk del av Barentshavet tok den fatt på samøving med KV Svalbard.

– Healy og Svalbard gjennomførte operasjoner for å bygge interoperabilitet og samarbeid, som en søk- og redningsøvelse og mannskapsutveksling, som utvikler vårt samarbeid og partnerskap i det arktiske maritime domenet, sier Schallip.

Hun har også hatt et eget møte med skipssjefen på KV Svalbard, kapteinløytnant Eirik Høgstad.

– Vi delte erfaringer med å operere i isdekket farvann, utføring av vitenskapelig arbeid i regionen og fortsatt partnerskap. Amerikansk og norsk kystvakt deler et tiårig langt partnerskap bygget på felles verdier, erfaringer og visjoner – og ved å gjennomføre felles øvelser sikrer vi oppdragskapasitet og fremtidig beredskap.

En av den norske kystvaktens deltakere på den lengre polhavsferden var kapteinløytnant Gudmund Johansen. Han er operasjonsoffiser på KV Svalbard og presenterte dets virke for mannskapet på USCGC Healy.

KV Svalbard er Kystvaktens største fartøy, og spesialbygd for å ferdes i isfarvann. På vinterstid er Barentshavet dets primære operasjonsområde.

«Styrker forsvaret av regionen»

«Utplasseringen av Healy i Polhavet representerer fordypning av vårt samarbeid, og styrker forsvaret av den baltiske regionen og den nordiske regionen», skrev USAs kystvakt i et Facebook-innlegg lørdag med et bilde av USCGC Healy og KV Svalbard.

Kan du utdype dette? Hvilken forsvarsdimensjon har Healys tilstedeværelse i nordområdene?  

– Den amerikanske kystvakten har en forpliktelse i regioner ved høye breddegrader og overfor våre allierte partnere til å vise god governance [samstyring- og forvaltning, journ. anm.] i Arktis, sier kaptein Schallip.

– Healys tilstedeværelse i Arktis er med på å bygge samvirke med allierte og partnere ettersom vi arbeider sammen for å forstå Arktis og støtte andre når det trengs – enten det gjelder logistikk, søk og redning, skipseskorte, miljøvern eller håndheving av lover og traktater.

Viktige data

Tilbake til forskninga – som tross alt var USCGC Healys hovedprosjekt å støtte på denne polhavsferden.

Den amerikanske isbryteren viste seg kapabel til å gi forskere adgang til fjerne havområder der framkomst er utfordrende.

Under et polhavstokt ledet av Norsk Polarinstitutt, forsøkte forskningsfartøyet Kronprins Haakon i sommer å ta seg fram til Nansenbassenget, men måtte snu. Dette skipet er av isklasse tre og kan bryte tykk is, men møtte på for krevende isforhold.

– Det sibirske Arktis er en av delregionene i Arktis der endringene i havis og havet er mest merkbare for tida. Imidlertid er den også en av de minst observerte, noe som gjør denne ekspedisjonen avgjørende hvis vi ønsker å skape et pålitelig observasjons- og prognosesystem, sier Igor Polyakov, som leder prosjektet med observasjonssystemet i Nansen- og Amundsenbassengene (NABOS).

Polyakov er doktor ved International Arctic Research Center (IARC), som er del av Universitetet i Alaska, Fairbanks.

NABOS-prosjektet er finansiert av US National Science Foundation og National Oceanic and Atmospheric Administration Office.

Flere forskningsaktiviteter

Healy er også spesielt utstyrt for å utføre målinger av konduktivitet, temperatur og dybde (CTD) – og prøvetaking fra vannsøylen i områder som vanligvis er utilgjengelige grunnet pakkis.

I løpet av toktet ble det utført 41 CTD-målinger og tatt flere vann- og isprøver.

– Healy har sjeldne kapabiliteter sammenliknet med mange andre lands isbrytere, påpeker Brendon Mendenhall, geofysisk ingeniør ved Scripps Institution of Oceanography.

Mendenhall arbeider med et program for skipsbasert teknisk støtte i Arktis.

Han vektlegger også at forskningsdata innsamlet på Healys ekspedisjon vil tilgjengeliggjøres for et internasjonalt forskningsmiljø. Dette er vesentlig da det å utføre egne polhavstokt er både kostbart og krevende.

En hensikt med NABOS-prosjektet er nettopp å informere det vitenskapelige miljøet og offentligheten om den globale oppvarmingens innvirkning på havisdekningen og marine økosystemer i Arktis – med utvidet effekt på middels breddegrader.

I Tromsø inviterte Healy tidligere denne uka til vitenskapelig rundebord for forskere og operatører fra USA, Norge og Canada. De drøftet beste praksis innenfor søk og redning, miljøvern samt fartøyssikkerhet og navigasjon i Arktis.

Fra norsk side deltok blant annet KV Svalbards skipssjef og forskere ved Norsk Polarinstitutt, UiT Norges arktiske universitet og Forsvarets forskningsinstitutt.

Trebåteksperiment

I Polhavet satte også mannskapet på USCGC Healy ut dekorerte trebåter som del av det arktiske trebåteksperimentet ‘Float Your Boat’.

Dette er ment å øke bevisstheten blant skoleelever rundt hvordan isen driver rundt i Arktis – og hvordan og hvorfor denne isdriften har endret seg.

Prosjektet har foregått siden 2015 under amerikansk lederskap – og ble innledet nettopp på Healy under en ferd i det canadiske Arktis.

Innledning i Beauforthavet

Overordnet sett er USCGC Healy på en vel fem måneder lang utplassering til støtte for arktiske vitenskapsprosjekter.

Før ferden gikk til det østsibirske hav, var fartøyet på oppdrag i Beauforthavet. Dette er en del av Polhavet som ligger nord for Alaska og Canada, mellom Beringstredet og klyngen av canadiske polarøyer.

Med et team av forskere om bord, ble det satt ut installasjoner til Arktisk mobilt observasjonssystem (AMOS) – et nettverk av oseanografiske instrumenter som observerer havets og havisens fysikk.

Dette er observasjonssystemet til enheten for marineforskning i USAs forsvarsdepartement, Office of Naval Research.

I Beauforthavet gjennomførte Healy også øving og mannskapsutveksling med den canadiske kystvaktens isbryter CCGS Sir Wilfrid Laurier.

Hjem til jul

USCGC Healys lange ferd er ennå ikke over.

– Healy har tilbakelagt over 10 000 nautiske mil siden avreisen fra hjemmehavna i Seattle, Washington, i begynnelsen av juli, forteller kaptein Schallip.

– Vi har noen flere havneanløp i Europa før vi fortsetter vår transitt tilbake til Seattle, med ankomst tidlig i desember, smiler hun.

Kystvaktfartøyet seilte fra Tromsø torsdag, og ut fra dets nåværende rute synes et besøk i København å være først på programmet.