High North News følger polhavstoktet: GoNorth: Kartlegger eldgammelt DNA fra sjøbunnen

Bildeserie: High North News følger polhavstoktet GoNorth, som med Norges første isbryter som base seiler nordover fra Svalbard. HNN mottar spennende nytt direkte fra Polhavet som vi presenterer fortløpende i form av tekst, bilder og video.

Referat fra FF "Kronprins Haakon": Isbryteren FF «Kronprins Haakon» har lagt isen bak seg. Hele natten beveget skipet seg sørover langs rekka med seismiske mottakere som ble lagt ut på i begynnelsen av uka. I begynnelsen sto en luftkanon fra Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS) for skytingen.

Når skipet nådde isfrie farvann stoppet det noen timer for å bytte over til Universitetet i Bergen (UiB) sine luftkanoner. Disse bruker en lavere frekvens som penetrerer enda dypere i jordskorpen, men de kan ikke brukes i isen.

Prosessen som danner lydbølgene er litt komplisert, men i grove trekk blir lyden skapt av komprimert luft som slippes ut raskt fra luftkanonen. Lyden er litt vanskelig å beskrive. Det føles som en fjern dundring som høres like godt uansett hvor på skipet man befinner seg. Og samtidig rister skipet litt hver gang.

Isen som treffer skroget gir lyder som oppleves som mye høyere, og skaper mye mer risting.

Biologiske undersøkelser

Det at skipet stoppet i noen timer for å bytte luftkanoner ga anledning til å ta vannmålinger. Dette ble gjort på samme måte som sist, for noen dager siden, med en CTD. Apparatet måler temperaturen hele veien ned i vannsøylen, samt andre parametre som saltinnhold i vannet, oksygeninnhold og fluoresens, som kan gi et godt estimat på hvor mye alger det er i vannet.

En database over DNA i havbunnsedimenter

I tillegg ble det anledning til å ta flere prøver med multicoreren. Dette er apparatet som tar fire prøver på en gang: Sedimentsøyler på 11 centimeter diameter og 60 centimeter lengde. Måten apparatet er laget på gjør at søylene blir heist om bord på skipet, og analysert i lab i nøyaktig samme stand som da de var en del av havbunnen.

Meningen med undersøkelsene er å lage en database over DNA i havbunnsedimenter, basert på prøver samlet inn fra mange forskjellige områder. Denne databasen skal på sikt brukes for å estimere hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold. Tanken er at enkelte arter trives best med is, og andre uten.

Eldgammelt DNA i sedimenter kan gi oss ledetråder på hvordan isforholdene på overflaten var i fortiden.

Algebilder fra sjøisen

Isprøvene som ble tatt på torsdag har blitt smeltet, og Sabine Cochrane fra Akvaplan-niva har undersøkt dem med mikroskop.

Skipet fortsetter seismikk-skytingen sørover på T1-linjen, som geofysikk-teamet kaller den, helt til vi når linjens sørligste punkt.

Mer fra polhavstoktet:

Nøkkelord