Beredskapen på Svalbard: "Regjeringen mangler vilje til å prioritere"

I dagene etter forliset til tråleren "Northguider" i Hinlopenstredet på Svalbard har debatten om beredskapen i nord på nytt skutt fart.

Flere peker på den åpenbare svakheten at sysselmannens spesialfartøy «Polarsyssel» ikke er i beredskap året rundt, men ligger i opplag i Ålesund i tre måneder per år – midt på vinteren.

Der lå den også da ”Northguider” gikk på grunn i mellomjula, og der ligger den fremdeles.

- "Polarsyssel" ville vært nyttig

Samtidig er kystvaktskipet KV "Svalbard" etterhvert fremme ved havaristen (kom frem torsdag kveld), men dette fartøyet er ikke utrustet for oljevern, og har heller ikke utstyr og/eller kapasitet til å pumpe dieseloljen ut fra havaristen.

Sysselmann Kjerstin Askholt sier til Aftenposten (bak betalingsmur) at det ikke er tvil om at det ville ha vært svært nyttig å hatt "Polarsyssel" på plass i Longyearbyen da "Northguider" gikk på grunn i Hinlopenstredet.

- Viktig for robustheten

- Hvis helikoptrene har "Polarsyssel" som arbeidsplattform kan de være til stede og aksjonere på en helt annen måte. Ved mer langvarige aksjoner vil båten være svært viktig for robustheten i beredskapen, sier Askholt til avisen, og understreker at hun gjerne skulle hatt båten til disposisjon året rundt.

- Men jeg skjønner også at dette er en prioritering som må tas sentralt, sier sysselmann Askholt til Aftenposten.

-Det er viktig å huske at ved hendelsen i romjula ble alle om bord reddet, og det under svært krevende forhold. Redningsoperasjonen ble gjennomført ved bruk av Sysselmannens Super Puma redningshelikoptre, som er fast stasjonert i Longyearbyen. 

Wara: - Beredskapen betydelig styrket

- Redningsberedskapen på Svalbard har de siste årene blitt betydelig styrket. Seilingssesongen for Polarsyssel ble i 2016 utvidet fra 6 til 9 måneder. Det har kommet nye helikoptre, og det er innført forebyggende tiltak som statlig lostjeneste og innføring av havne- og farvannslov, skriver justisminister Tor Mikkel Wara i en epost til High North News. 

- Tiltakene er iverksatt for å redusere risiko for hendelser og miljøskade, samt styrke tryggheten, både til lands og til havs.

HNN spurte Justis- og beredskapsdepartementet om hva som er begrunnelsen for at "Polarsyssel" bare er stasjonert på Svalbard i 9 av årets 12 måneder. Justisminister Wara svarer at regjeringen fortløpende vurderer beredskapen på Svalbard i lys av aktiviteten på øygruppen, endringer i risikobildet og erfaringer fra ulike hendelser. 

- Samtidig er det viktig å erkjenne at forholdene på Svalbard er spesielle. Klimatiske forhold, lange avstander og fravær av dagslys flere måneder i året gir særskilte utfordringer innenfor redningsberedskap. 

Den stedlige beredskapen er ikke dimensjonert for å håndtere større eller samtidige hendelser over lang tid, og det er viktig å erkjenne at Longyearbyen er og vil være avhengig av overføring av ressurser fra fastlandet, skriver altså justisminister Tor Mikkel Wara.

- Manglende vilje til prioritering

- Dette er en ikke uventet situasjon, en slik ulykke ved Svalbard har vært varslet i årevis, og det at "Polarsyssel" ikke har helårlig beredskap i Longyearbyen kan ikke skyldes annet enn manglende vilje til prioritering fra regjeringens side.

Det sier stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (A) til High North News.

Sivertsen peker på at SARiNOR-prosjektene  har avdekket gapet mellom behovet for beredskap og den tilgjengelige kapasiteten på og rundt Svalbard.

Lagring og transportløsning

- Det er særlig to viktige punkt som er fremhevet, og nå siterer jeg direkte fra anbefalingene i rapporten som er overlevert regjeringen for lenge siden:

"Etablere mobilt lagring og transportkonsept på Svalbard for rask mobilisering av materiell – inklusive forhåndslagring av utstyr. (Oljevern)

Tiltaket innebærer at det etableres et mobilt konsept, lignende det som finnes på fastlandet (NOFO speed-lekter) for lagring og rask mobilisering av materiell som er tilpasset nordområdene.

I tillegg etablering av utstyrsdepoter. Formålet er å få ned responstid på førsteinnsats."

- En lenge varslet ulykke

- Det andre, ikke mindre viktige punktet gjelder nettopp "Polarsyssel". Her har beredskapsprosjektene sterkt understreket behovet for helårlig beredskap.

Eirik Sivertsen sier at både han selv og andre representanter fra opposisjonen har kritisert regjeringen gjentatte ganger for manglende oppfølging av disse anbefalingene, og mener det ikke kan skyldes annet enn manglende vilje.

- Dette er en lenge varslet ulykke, alle vet at aktiviteten i disse områdene har økt formidabelt de senere årene. Man har, for så vidt forbilledlig, økt tilstedetiden for "Polarsyssel" fra seks til ni måneder for to år siden – og det bør man nå følge opp med penger til helårlig drift og beredskap, sier Sivertsen.

Tallene spriker

Det foreligger litt ulike beregninger for hva det vil koste å utvide tilstedeværelsen for "Polarsyssel" fra dagens ni måneder til å bli helårlig.

Ifølge sysselmann Kjerstin Askholt vil kostnadene være 5,5 millioner kroner per måned, mens rapporten fra SARiNOR operer med en estimert årskostnad på 4,5 millioner for utvidelsen.

- Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for de ulike tallene, men om det er fire og en halv million eller 18 millioner, så er det uansett ikke så svære summer det dreier seg om, mener Eirik Sivertsen.

--

Artikkelen er oppdatert med kommentarene fra justisminister Tor Mikkel Wara kl. 15.37