Når sikkerheten i nord drukner i innvandringsstøy
Det finnes flere måter å styrke beredskapen i nordområdene på. Å la den drukne i innvandringsstøy er ikke en av dem. Siden Fremskrittspartiet i 2013 overtok Justisdepartementet, har sikkerhet og beredskap stort sett handlet om grensepasseringer, skriver HNN's sjefredaktør Arne O. Holm.
Vi har lagt bak oss ei drøy uke med to dramatiske redningsaksjoner i nord.
Ei dramatisk uke
Et mannskap på 14 personer på en fiskebåt kom fra det med livet, etter å ha gått på grunn i Hinlopenstredet mellom Spitsbergen og Nordaustlandet på Svalbard.
I Tamokdalen i indre Troms pågår det i skrivende stund fortsatt en leteaksjon etter fire skiturister, som med all sannsynlighet er tatt av et skred.
Det er Nord-Norge og Svalbard på sitt verste og beste.
På sitt verste fordi naturen her oppe tar liv.
På sitt beste fordi det finnes et redningskorps, en blanding av privat og offentlig innsats, som har mot og kompetanse til å redde liv i sivilisasjonens absolutte ytterpunkt. Et finstemt og gjennomtrent apparat som er klar til å rykke ut så snart alarmen går.
Og det kommer den til å gjøre også i framtida. Sannsynligvis oftere og oftere.
På Svalbard fordi trafikken, ikke minst til havs, øker i et voldsomt tempo. Fiskeriene trekker stadig lenger nordover og sesongen utvides. Det viste ikke minst havariet til den kombinerte reketråleren og snøkrabbefiskeren «Northguider». De færreste av oss ville tenkt tanken på å jage reker, eller snøkrabber, i Hinlopenstredet i julehelga.
Krever handling
På fastlandet satses det stort på vinterturisme, samtidig som klimaendringene bidrar til økt rasfare.
Det merkes også på Svalbard, hvor store deler av Longyearbyen er på flyttefot, etter ras med dramatiske konsekvenser.
Det er med dette bakteppet to anerkjente organisasjoner med redningsoperasjoner i Arktis som hovedfokus, ber Justisdepartementet komme på banen. Odd Jarl Borch i MARPART og Tor Husjord i SARINOR peker begge på et departement som er til dels fraværende i prosessen fram mot en nødvendig beredskap i nord.
Justisdepartementet skiftet i 2012 navn fra Justis- og politidepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. To år tidligere ble innvandringsspørsmål flyttet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Justisdepartementet.
Siden 2013 har statsminister Erna Solberg latt Fremskrittspartiet styre Justisdepartementet.
Fra samme tidspunkt har departementet vært monomant opptatt av en eneste sak:
Innvandring.
Styrt av FrP
Først ut var Anders Anundsen, etterfulgt av Harstad-væringen Per-Willy Amundsen, kjent blant annet for å boikotte aviser han ikke liker. Da han ble utnevnt til justisminister, visste han ikke at han hadde ansvaret for beredskapen på Svalbard. Men i likhet med sin etterkommer, Sylvi Listhaug, visste han alt om hvordan han skulle sette fyr på innvandringsdebatten.
Sylvi Listhaug kom seg aldri til Svalbard, og ble i en kort periode erstattet av den Iran-vennlige, men sterkt innvandringsfokuserte Per Sandberg.
Den siste i rekken av Fremskrittspartipolitikere i Justisdepartementet, er Tor Mikkel Wara. Siden han overtok har han, ikke minst på grunn av en knusende kritikk fra Riksrevisjonen på grunn av manglende terrorsikring, blitt skyteskive for sine forgjengers manglende engasjement for den delen av Justisdepartementet som handler om sikkerhet og beredskap.
Liv og helse i nord
Det er en velkjent frase at det må en dramatisk ulykke til før spørsmål om sikkerhet og beredskap tas på alvor.
De ulykke har vi allerede hatt, både på Svalbard og på fastlandet.
Utenriksdepartementet og de nordnorske fylkeskommunene har vist seg ansvaret bevisst.
MARPART og SARINOR har både dokumentert og lagt fram forslag til en effektiv, forsvarlig og helt livsnødvendig beredskap på Svalbard og i Nord-Norge.
Alt tyder dessverre på at så lenge lov og ordenpartiet FrP styrer Justisdepartementet, vil grenseovervåking av flyktninger og asylsøkere skygge for liv og helse i nord.