Fagmiljøene presser på for beredskapsbase på Svalbard

En arktisk beredskapsbase på Svalbard, med en kostnadsramme på 100 millioner kroner over fem år – og lave driftsutgifter – er blant tiltakene som i fjor ble foreslått i handlingsplanen til Sarinor. 

Med en slik base på plass er tanken at det skal være nok ressurser på plass på Svalbard til både å håndtere en større hendelse – eller flere hendelser samtidig – i farvannene utenfor Svalbard, uten å måtte hente hjelp fra fastlandet.

Stortingets utenriks- og forsvarskomite har også støttet et slikt tiltak. I innstillingen til Svalbardmeldingen anbefalte komiteen at «regjeringen bør vurdere Longyearbyen som et nav for søk og redning i Arktis».

Krise hvis det skjer en større ulykke

- Hvor god er dagens beredskap?

- Lokalt, for Longyearbyens del, er beredskapen god. Men skjer det en ulykke til sjøs, eller flere ulykker samtidig, så vil Svalbard slite. Tenk deg om det skulle skje en ulykke der oppe med et cruiseskip, med 5000 mennesker ombord. Det vil jo ikke gå bra, konkluderer Maritimt Forum Nord-sjef Tor Husjord.

Handlingsplanen, som i prioritert rekkefølge lister opp en rekke tiltak som kan styrke beredskapen i nord, bygger på faglige anbefalinger som er et resultat av to omfattende utredningsprosjekter om beredskap, søk og redning i arktiske strøk (Sarinor1 og Sarinor2, se faktaboks nederst i artikkelen).

Tiltakene i planen, som er finansiert av Utenriksdepartementet og næringen i fellesskap, støttes av et tungt norsk SAR-miljø (Search & rescue, journ.anm).

Senest i oktober i fjor var anbefalingene om å bygge ut en arktisk beredskapsbase i Longyearbyen hovedtema på et møte som Maritimt Forum Nord (MFN) hadde med Justisdepartementet.

Vil ha nytt møte med departementet

Nå, når problemstillingen igjen er aktuell, etter grunnstøtingen til reketråleren «Northguider» i Hinlopenstredet fjerde juledag, har MFN igjen tatt initiativ ovenfor Justis- og beredskapsdepartementet for å få til et samarbeid som kan styrke beredskapen i Arktis.

Maritimt Forum Nord planlegger også å ha et møte med de nordnorske stortingspolitikerne 17 januar. Da vil både en arktisk beredskapsbase, samt Sarinor og Sarex Svalbard (toårig prosjekt i regi av MFN, for å gjennomføre øvelsestokt ved Svalbard i 2019 og 2020) stå på agendaen.

I etterkant av grunnstøtingen i romjula, hvor et mannskap på 14 personer med nød og neppe ble berget om bord i to helikopter fra Sysselmannen på Svalbard, har det fra flere hold kommet kritikk mot den norske SAR-beredskapen i nord.

Rederiet som eier tråleren som gikk på grunn, har heller ikke gått klar. Beredskapseksperter går langt i å betegne «aleneturen» som uforsvarlig.

- Vi har jo svarene

- Når Torbjørn Bongo fra Troms Arbeiderparti etterlyser regjeringens plan B i denne saken, kan regjeringens svar være å invitere til en politisk diskusjon om implementeringen av de faglige anbefalingene fra Sarinor, skriver Maritimt Forums Nords daglige leder Tor Husjord i et brev til departements statssekretær Thor Kleppen Sættem.

- Vi hevder jo, etter fem års arbeid, å sitte på svarene. Vi har presentert de dokumenterte og prioriterte tiltakene i handlingsplanen, men det handler om penger, sier Husjord.

- Med rapporten kan i hvert fall ingen hevde at de ikke vet hvor det er mangler, fortsetter MFN-sjefen, som ikke legger skjul på at han synes handlingsplanen og de foreslåtte tiltakene fra SAR-miljøet har fått alt for lite oppmerksomhet.

Et vell av organisasjoner og bedrifter har bidratt i utredningsarbeidet, før handlingsplanen ble lagt frem i januar i fjor. Blant disse er alt fra risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL til Hovedredningssentralen i Nord-Norge, Kystvakten, Redningsselskapet, Norges rederiforbund, Luftving og 330-Skvadronen.

I brevet, som MFN sendte statssekretæren for to dager siden, minner Husjord om de tre problemstillingene som ble diskutert på møtet i oktober:

• Hva bør gjøres for å styrke den arktiske beredskapen i Arktis?
• Hvem bør betale for de økte utgiftene som følge av en skjerpet SAR-beredskap?
• Hva kan norske myndigheter gjøre for å i større grad begrense i hvilke områder fartøyer kan seile i rundt Svalbard.

Beredskapsekspert og professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet uttalte til High North News i går at Norge er helt i tet når det gjelder beredskap i nordområdene, men at det fortsatt er store huller i beredskapen. Dette synspunktet støtts av MNF.

-Vi ser også at Justis- og beredskapsdepartementet glimrer med sitt fravær i diskusjonen omkring disse svakhetene, sier Borch.
 

Vil ha helårsdrift 

Husjord sier MFN har hatt mange gode samtaler både med Justis- og beredskapsdepartementet og statssekretær Thor Kleppen Sættem.

- Men det har også vært mye uenigheter, legger han til.

- Man vil aldri kunne dimensjonere en beredskap 100 prosent, men man må ha en rimelig dimensjonering. Ofte er det slik at man ikke åpner pengesekken før noe har skjedd, sier han.

Hvorvidt det kommer en arktisk beredskapsbase eller ikke, er foreløpig helt i det blå. Enn så lenge er det også en rekke andre tiltak som kan være med å høyne beredskapen.

Blant annet, mener Husjord, at Sysselmannen på Svalbards beredskapsfartøy «Polarsyssel» bør være i drift året rundt.

- Hadde «Polarsyssel» vært der når hendelsen med «Northguider» inntraff, hadde kanskje tråleren vært trukket av grunnen for lenge siden, kommenterer han.

I dag er sysselmannens beredskapsfartøy i drift bare ni måneder i året. De resterende tre ligger den i vinteropplag i Ålesund, på grunn av dårlig økonomi.

Ønsker redningsskøyte

Husjord sier Maritimt Forum Nord også har vært i kontakt med Redningsselskapet, og at medlemsorganisasjonen han representerer også på sikt håper å få en egen redningsskøyte stasjonert på Svalbard.

-Det skjer mye nå. Vi gleder oss blant annet over at vi snart får et kystvaktskip med slepekapasitet, og det er kjempebra, sier MFN-sjefen om noen av «oppturene».

For, som han sier: Hav, avsidesliggende fjorder, is og kuldegrader ned på 20-tallet er ikke til å spøke med

- Man kan også se for seg et scenario med at en båt med hundre personer om bord skulle få «blackout», og miste all kraft. Skulle det skje, vil det ikke gå lang tid før folk fryser i hjel.

Fakta:

Sarinor1 og Sarinor 2 er to omfattende utredningsprosjekter om beredskap i arktiske strøk. Sarinor1 fokuserer på søk og redning av mennesker som forulykkes i arktiske farvann, mens Sarinor2 omhandler beredskap mot akutt miljøforurensing og berging av verdier på skadestedet. Utgangspunktet for Sarinor-prosjektet, som er finansiert av Utenriksdepartementet, er den juridisk bindende SAR-avtalen mellom de åtte medlemslandene i Arktisk Råd. Denne avtalen har skapt et formelt rammeverk for beredskapen i Arktis.