Eksperter om Svalbard-havariet: På grensen til uforsvarlig

Den daglige lederen i Opelio AS, som er en del av vestlandsrederiet Brødrene Birkekland, sier området som «Northguider» fisket i er et kjent område for rekefiske.

- Vi fisker både der, og på nordsida, sier han.

- Foretar dere noen form for risiko- eller sikkerhetsvurdering før dere begir dere ut i områder som dette?

- Risikovurderingen ligger jo i hvilket fartøy en har, og at dette er et fartøy som skal kunne gå i is. Men det er klart; ulykker kan skje – og nå har den skjedd. Nå venter vi på rapporten, og det er flere faktorer som har spilt inn, med at det var vindøkning og mye strøm i området. Men det er berettiget å stille spørsmålet. Så lenge båten er godkjent for arktiske strøk, og kan gå i tykk is, så er den sådan klar for å gå i arktiske strøk.

Må bare trekke lærdom av det

- Du mener i så måte at dere har deres på det tørre?

- Ja, båten er laget for de forholdene, og vi må gå der vi kan få fangst, så vurderingene blir jo på det. Vi har jo fartøy liggende langt ute i Atlanteren også, som er langt fra helikopter. Men man må ha egnet utstyr, og skjer det en ulykke må man bare lære av det. Hvis en av lærdommene er at beredskapen må økes, så er det positivt, sier Birkeland.

- Det er synd at fartøyet til Sysselmannen ("Polarsyssel", journ.anmerkning) ikke er i beredskap 12 måneder i året, legger han til.

Sysselmannens spesialbygde oljefartøy "Polarsyssel ligger tre måneder i vinteropplag i Ålesund, slik den gjør hver vinter, på grunn av økonomi.

- Det var ekstremt dramatisk. Redningsmannskapene gjorde en fantastisk innsats med at de klarte å redde alle sammen, sier Birkeland om grunnstøtingen som inntraff sist fredag, i Hinlopstredet på Svalbard.

To tråler ute

Tråleren "Northguider" var i aktivt fiske, med to tråler ute, da den fikk problemer i dårlig vær.

Like før klokken halv to på ettermiddagen sendte tråleren ut nødsignal. Tre timer senere plukket redningsmannskapene, i to helikopter fra Sysselmannen på Svalbard, opp mannskapet på totalt 14 personer. Til alt hell var alle i god behold. Tråleren derimot, lå med sterk slagside, og tok inn vann.
 
I skrivende stund er kystvaktskipet Svalbard på tur til tråleren, som ennå ligger i Hinlopstredet. Om bord er det 300.000 liter diesel, og det knytter seg nå stor spenning til hvorvidt det lar seg gjøre å få tråleren trygt til land uten at oljen lekker ut.

- Kystvaktskipet kom til Svalbard i natt, og har tatt ombord en del utstyr blant annet lenser, sier Birkeland. Han legger til at det nå er det profesjonelle og nederlandske bergingsfirmaet Ardent som har fått ansvaret for å ta vurderingene knyttet til bergingsaksjonen av tråleren, sammen med Sysselmannen og Kystverket.

Situasjonsrapport først i morgen

- De regner med å være fremme ved tråleren i kveld, og at "værvinduet" er såpass at de skal klare å komme seg om bord. Deretter må de se hvordan de skal gjøre alt dette, sier Birkeland.

- Jeg ble så lettet når jeg hørte at det hadde gått bra med alle om bord, sier den daglige lederen som de siste dagene har måttet svare på et vell av henvendelser både fra media og norske sjøfartsmyndigheter.

I skrivende stund har det vestlandske rederiet også egne ansatte på plass på Svalbard, for å følge med nå som det forhåpentligvis går mot en vellykket bergingsaksjon av tråleren.

- Det er nokså dårlig dekning der oppe, så vi regner ikke med at vi får de første rapportene før tidlig i morgen, sier Birkeland.

Årstiden må tas med i beregningen

Nestkommanderende i Kystvakta, Steve Olsen, vil og kan ikke vurdere denne ene saken, men generelt peker han på at det som må være de grunnleggende vurderingene, også for egne fartøy, er at følgende:

1. Man må sjekke været, også langtidsmeldingene, selv om også det også kan være knyttet usikkerhet til meldingene, med tanke på polare lavtrykk og raske endringer.

2. Man må ha et fartøy som har et skrog som både tåler isen og som kan tåle at isen presser deg inn mot land. Et iskart hører selvsagt med.

3. Man må ha et fartøy med tilstrekkelig maskinkraft til å dra deg ut av kritiske situasjoner, for en tråler vil det for eksempel være at den har manøvreringskraft selv med trålen ute.

Steve Olsen, en veteran i Kystvakta, mener at tiden på året også bør være med i risikovurderingen som hver enkelt skipper gjør.

- Man må jo tenke på om det er smart, i en høytid, der store deler av Norge, også beredskaps-Norge, er i et litt mer moderat modus enn ellers, å legge ut i et slikt farvann som her.

Enorme avstander

- Det ER en beredskap hos oss, ved HRS’ene og andre steder, og denne gangen hadde man så vidt jeg har forstått det også litt flaks med at begge helikoptrene på Svalbard var tilgjengelige – og det var tilstrekkelig godt flyvær.

Men samtidig var det altså 28 timer til vårt nærmeste skip, KV "Barentshav" - vi var i sonen, men det er enorme avstander, understreker Olsen.

Han viser til at det slett ikke er uvanlig at det fiskes i det området der "Northguide" fisket, men at det som oftest er flere båter der samtidig.

NK Olsen i Kystvakta sier at enhver skipper må gjøre sine egne vurderinger, og at han selv som skipper, alltid vil vurdere hvorfra eventuell hjelp skulle kunne komme i tilfelle det oppstår situasjoner med behov for hjelp.

- Det er at det høytid og rolig både på feltet og på fastlandet er jo en slik vesentlig faktor, sier Olsen til High North News.

Sjefen for Hovedredningssentralen Nord-Norge, Bent-Ove Jamtli, sier at tråleren var heldig med været – når det gjaldt helikoptrenes mulighet til å rekke ut til den.

HRS: - Rederiene må vurdere

- Rederiene må og skal selv gjøre risikovurderingene, sier Jamtli, samtidig som han presiserer at det er lovlig å operere alene både der tråleren var og andre steder rundt Svalbard.

- Hva mener du om vurderingen som er gjort her?

- Det kan og vil jeg ikke mene noe om, men jeg vet at om været hadde vært litt dårligere, så ville det blitt svært vanskelig å komme ut dit med helikopter. Jeg vet også at nærmeste fartøy, som ikke var isgående, befant seg 18 til 20 gangtimer unna. KV "Barentshav" lå ved Bjørnøya, om lag 30 timer unna, og er heller ikke isgående.

Vi ved HRS forutsetter og forventer selvsagt at risikovurderingene som gjøres også tar med værforhold, muligheter for assistanse osv., fortsetter Jamtli, og presiserer alle fartøyers plikt til å hjelpe i en nødsituasjon.

- Men, som sagt, det er ikke ulovlig å operere alene.

- Burde det være det? Burde dette også være regulert på en eller annen måte?

HRS-sjefen drar på det, før han konkluderer:

- Hvis jeg skulle vurdert å gå dit alene på denne tiden av året, og slik forholdene var, så ville det sittes svært langt inne.

Dårlige kommunikasjonsforhold

Rapportene fra redningsaksjonen forteller at det var svært dårlige kommunikasjonsforhold i området. Nødsignaler fra den grunnstøtte tråleren ble oppfanget ved at mannskapet utløste nødpeilesenderen, og senere fra DSC (Digital selective calling) fra VHF-radio.

Mellombølgekommunikasjon fungerte ikke før man kunne gå via MB-sender på KV "Barentshav".

Lederen av SAR-prosjektet ved Nord universitet, professor Odd Jarl Borch, lar det skinne gjennom at han mener tråleren "Northguide" opererte på grensen til det forsvarlige da den grunnstøtte i Hinlopenstredet på Svalbard i jula.

Borch er ekspert på maritim kriseledelse, SAR-operasjoner i nordområdene og leder av flere prosjekter for bedring av sikkerhet og overvåking i nord. Han poengterer at man er på grensen i forhold til flere ressurser når man operer nord på Svalbard.

- Det gjelder både for redningskapasitet og for muligheter for å begrense forurensning. Dermed hviler det et tungt ansvar på dem som driver i disse farvannene på denne årstiden, sier Borch til HNN.

Han legger til at det jo skjer uhell og ulykker i alle farvann, og at ansvaret for risikovurdering ligger på rederiet.

- Jeg håper ja, og forventer for så vidt, at det er gjort en grundig analyse også her, før man bega seg inn i dette farvannet, sier Odd Jarl Borch.