Trumps varslede tollsatser: Kan gjøre norsk snøkrabbe mer konkurransedyktig

Read in English.

USAs president Donald Trump har truet med å innføre en straffetoll på 25 prosent på alle varer fra nabolandene Canada og Mexico – og varslet nylig at denne kan bli innført allerede fra 1. februar. 

I takt med en overhaling av landets handelspolitikk, har den nye presidenten også antydet mellom ti og 20 prosent toll på import fra andre handelspartnere, inkludert EU. 

Økt toll kan få særlige følger for det eksportrettede arktiske næringslivet, herunder sjømatnæringen, som har funnet veien inn i USA i større og større grad de siste årene.  

Økt snøkrabbe-eksport 

Det amerikanske markedet har blant annet blitt viktigere for den norske eksporten av snøkrabbe, spesielt etter sanksjonene som ble påført russisk krabbe i USA og EU. 

– Snøkrabben brukes både i restaurant- og dagligvaresegmentet, og er for sistnevnte et veldig viktig produkt. Blant amerikanske konsumenter er den ikke like stor som laksen, men det er snakk om betydelige verdier, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd til High North News. 

– I fjor gikk det over 2300 tonn direkte til USA. Totalt sett ble over 3500 tonn snøkrabbe eksportert da noe går via Danmark og Nederland. Den norske eksporten av snøkrabbe har hatt en bra vekst de siste årene, hvor vi har sett en stabil økning for hvert år. 

I fjor lå eksportverdien av det som sendes direkte til USA på nærmere 300 millioner kroner. 

Mindre fangst i Alaska

Etter at USA utestengte russisk sjømat i 2022, og snøkrabbekvotene i delstaten Alaska på samme tid gikk nedover, skjedde det en enda større vridning i den norske eksporten mot det amerikanske markedet, forklarer Voraa.

Selv har USA for liten egenfangst- og produksjon av snøkrabbe til å imøtekomme den totale etterspørselen.

– Snøkrabbefisket utenfor Alaska har vært krevende de siste årene med betydelige lavere kvoter. I 2021 lå kvota på rundt 20 000 tonn. Denne ble markant redusert til 2500 tonn året etter. Deretter ble det kommersielle fiskeriet stengt i to sesonger, mens kvota inn i årets sesong ligger på cirka 2000 tonn. Fremdeles sier forskerne at det er utfordringer med bestanden. Importen har også økt i takt med at kvotene i fisket utenfor Alaska har gått ned, utdyper hun. 

Avhengig av Canada

Mens Norge står for rundt seks prosent av USAs snøkrabbeimport, er det Canada som er den desiderst største leverandøren til statene. Over 90 prosent av canadisk snøkrabbeproduksjon går til nabolandet, forteller Voraa. 

– I fjor lå USAs snøkrabbeimport på 56 000 tonn. Av dette ble hele 50 000 tonn importert fra Canada. 

Hvordan tror du Trumps planer om økte tollsatser vil slå ut på denne dynamikken? 

– Det er fortsatt usikkert hvordan dette slår ut, men etterspørselen etter norsk snøkrabbe vil trolig øke hvis det blir 25 prosent straffetoll på canadiske varer. Selv om Norge potensielt skulle få ti prosent tollsats, ville det uansett gjort norsk snøkrabbe mer konkurransedyktig overfor Canada, forklarer hun og presiserer: 

– Men konsekvensene vil nok fordele seg litt. Canada er inne med såpass store volumer som ingen egentlig kan erstatte på kort tid. Følgene kan bli store for den canadiske industrien, som nok må forvente å ta tollbelastningen på seg. Konsumentene kan på sin side forvente å betale høyere pris for produktene. 

– Med et konsum på nærmere 50-60 000 tonn vil USA fremdeles være avhengig av canadisk eksport, framholder Voraa. 

Ikke enkelt å vri eksporten

For den canadiske industrien sin del vil det trolig ikke være enkelt å vri eksporten fra USA til andre markeder ved en potensiell tolløkning på 25 prosent. 

– Utover USA og Japan finnes det ikke så mange store konsummarkeder for frossen snøkrabbe, som er det det eksporteres mest av fra både Canada og Norge, sier hun. 

– Kina og Sør-Korea er i all hovedsak markeder for levende snøkrabbe, og Russland har som følge av sanksjonene vridd sin eksport mot mer levende snøkrabbe til de to markedene, samt frossen til Japan. 

– Det som kanskje er den største utfordring for alle, enten du er eksportør eller importør er imidlertid usikkerheten; usikkerhet til hva Trump vil gjøre og usikkerhet knyttet til mottiltak, slår hun fast. 

Kjøpte norsk laks for ti mrd.

– Det er mye som er uklart ennå, sier sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd om Trumps tollplaner og eventuelle konsekvenser for den norske laksenæringa. (Foto: Knut Åserud / Norges sjømatråd).

Usikkerhet er også nøkkelordet når det kommer til den norske lakseeksporten til USA og hvordan Trumps potensielle tollsatser vil slå ut her.

Ifølge nye tall fra SSB, kjøpte amerikanerne norsk laks for 10 milliarder kroner i 2024, noe som er en dobling fra 2019.

– Norsk laks har cirka 20 prosent markedsandel i USA. For Norge utgjør det amerikanske markedet omtrent åtte prosent av lakseksporten, opplyser sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd til HNN.

Han trekker fram at eksporten av laks til USA, hovedsakelig fersk og frossen filét, har økt betydelig de siste årene. 

– De siste 10 årene har veksten i lakseeksporten til USA vært om lag dobbelt så sterk som veksten inn til EU. Samtidig snudde denne veksttrenden i 2024, hovedsakelig som følge av nedgang i salget av laks til restaurantmarkedet. At dette har gått tilbake ser vi i sammenheng med den økonomiske utviklingen i USA, legger han til. 

Aandahl bemerker at en innføring av toll på sjømaten inn til USA vil ha en negativ konsekvens for det globale laksemarkedet.   

– Samtidig vet vi ikke hvilke vilkår Norge får; vil Norge holdes utenfor eller behandles på lik linje med EU? Dette er blant tingene som vil være med å påvirke, påpeker han. 

– Laksemarkedet er globalt, og en eventuell toll inn til USA vil føre til vriding i vareflyten på globalt nivå. Det vil si, vareflyten vil forflytte seg fra USA og over til andre markeder. Da vil enkelte nasjoner kunne få fordeler der andre får ulemper. Effekten vil være avhengig av hvilke alternativer eksportørene i produsentlandene har og hvilke alternativer de amerikanske importørene har, legger han til.

Fra Helgeland til USA

En av de som selger store mengder laks over Atlanteren er familiebedriften Kvarøy Fiskeoppdrett i Lurøy kommune på Helgelandskysten.  

Siden rundt 2020 har selskapet posisjonert seg i det amerikanske markedet gjennom satsingen Kvarøy Arctic, og kom seg blant annet gjennom nåløyet til matvarekjeden Whole Foods, som spesialiserer seg på salg av økologisk mat, med fokus på hele verdikjeden. 

Daglig leder Alf-Gøran Knutsen sier de ikke har noen planer om å endre på deres amerikanske strategi. 

– Vi håper selvfølgelig at vi unngår toll. Det ville ikke vært positivt verken for oss eller kundene, men vi må nesten ta dette som det kommer. Vi har et ganske rolig forhold til dette akkurat nå, sier han til HNN. 

– I den tiden jeg har vært med har denne næringa opplevd utestengelse fra både Kina og Russland. Vi er en tilpasningsdyktig næring, og ryker ett marked åpner det seg ofte andre muligheter.