Mer oljeutvinning i Alaska på agendaen med ny Trump-administrasjon
Trans-Alaska Pipeline er en oljeledning som strekker seg gjennom Alaska; fra feltene nord i delstaten til havneterminalen i Valdez i sør (avbildet). Her lastes oljen over på tankskip for det internasjonale markedet. Oljeledningen, på 1287 kilometer (cirka 50 mil kortere enn Norge på langs), er en av verdens lengste rørledningssystemer og var ferdigbygd i 1977. (Foto: ConocoPhillips Company).
Olje- og gassindustrien spiller en nøkkelrolle i Alaskas økonomi, men mange innbyggere i delstaten er delt i synet på mer oljeboring, sier den erfarne Alaska-journalisten Larry Persily. Han deler sine tanker om hva en ny Trump-administrasjon kan bety for olje- og gassutviklingen i USAs arktiske delstat.
En ny presidentperiode med Donald Trump kan bety nye framstøt for oljeutvinning nord i USAs arktiske delstat, Alaska.
Trump har trukket fram utvinning av olje- og gass i Alaska en rekke ganger under valgkampen, og særlig pekt på potensialet som ligger i Alaskas viltreservat, Arctic National Wildlife Refuge (ANWR).
Viltreservatet ligger helt nord i den enorme delstaten, som er over dobbelt så stor som Texas, og grenser til Canada i øst.
Selve viltreservatet Arctic National Wildlife Refuge ligger i det nordøstre hjørnet av Alaska og strekker seg over et område på 79 000 kvadratkilometer (nesten like stort som Østerrike).
Alaskas olje på agendaen
Som Bloomberg har rapportert, skal Trump blant annet ha diskutert oljeutvinning i viltreservatet med Senatets republikanere under et møte i sommer. Han uttrykte også støtte for oljeutvinning i ANWR i en telefonsamtale med republikaneren Nick Begich, som nå ser ut til å få Alaskas eneste sete i Representantenes hus.
Republikaneren Mike Dunleavy har vært Alaskas guvernør siden 2018. (Foto: State of Alaska).
Kort tid etter at Donald Trump ble valgt som president, kommenterte Alaskas guvernør Mike Dunleavy (R) hva innsettelsen vil bety for Alaska i en direktesendt Facebook-video.
– Han [Donald Trump, journ.note] kommer til å hjelpe oss. Og virkelig dra nytte av mulighetene våre her i Alaska, sa guvernøren og pekte på at Trump ser delstatens ressurser innenfor olje, gass, gruver og tømmer.
– Jeg ser for meg flere muligheter innenfor olje og gass. Vi kommer stadig nærmere realisering av en stor gassrørledning i delstaten, la han til.
Største bidragsyter til delstatskassen
I et intervju med High North News deler Larry Persily, utgiver av den Alaska-baserte avisen Wrangell Sentinel, sine tanker om olje- og gassutvikling i Alaska med den kommende Trump-administrasjonen.
Persily har dekt olje, gass og myndighets- og budsjettspørsmål i Alaska i 25 år som journalist, samt undervist ved University of Alaska, Anchorage. Han har også jobbet med olje- og gasspørsmål for føderale og kommunale myndigheter, i tillegg til myndighetene i delstaten.
Den erfarne journalisten bemerker den viktige rollen som olje og gass allerede spiller i Alaskas økonomi.
– Selv om olje- og gassindustrien er langt fra den største arbeidsgiveren i staten målt i antall arbeidsplasser, som er turisme, fiskeri og myndigheter, så er det den største bidragsyteren til delstatens inntekter, sier Persily.
Han legger til at olje- og gassindustrien bidrar langt mer enn skatteleggingen av selskaper som for eksempel driver næringer innenfor kommersielt fiske, cruisepassasjerer, og andre som ikke driver med olje og gass.
Hva forventer du vil skje når det gjelder olje- og gassutvikling i Alaska med den påtroppende Trump-administrasjonen?
– Jeg forventer at Trump-administrasjonen vil legge ut flere områder for gass- og oljeleting på anbud, i tillegg til å løsne på restriksjoner og miljøkrav på ressursutvikling – i den grad loven tillater dette, svarer Persily.
– Det store spørsmålet er hvorvidt olje- og gasselskap med de økonomiske midlene til å arbeide i Alaska byr, eller om det tiltrekker seg underfinansierte spekulanter som mangler midlene til å utvikle leteprosjekter i det kostbare Alaska.
Forventer flere utlysninger i viltreservat
Larry Persily er utgiver for den Alaska-baserte avisen Wrangell Sentinel.
Når det gjelder utviklingen knyttet til viltreservatet Arctic National Wildlife Refuge mer spesifikt, forventer Persily at den nye Trump-administrasjonen også her vil presse på for å få flere områder utlyst.
– Men jeg ville blitt svært overrasket hvis noe stort oljeselskap eller til og med et middels stort oljeselskap byr. Dette er svært kostbar og svært spekulativt, poengterer Persily.
Han understreker at enhver innsats for å utvikle ANWR vil helt sikkert vekke negativ internasjonal oppmerksomhet.
– Ordene olje og Arktis klinger ikke så bra sammen for mange. De større selskapene har ingen interesse i å kjempe de kampene, som innebærer å risikere milliarder av dollar for noe som kanskje ikke gir uttelling på et tiår eller mer. Det er bare dårlig business.
Biden ville begrense
Debatten om oljeutvinning i Arctic National Wildlife Refuge har pågått over flere år. Utvinning i viltreservatet var forbudt i flere tiår, men en lovgivning fra 2017 under forrige Trump-administrasjon opphevet forbudet og tillot salg av lisenser for oljeutvinning i kystsletteområdet i nord (område 1002).
Lovgivningen krevde at USAs føderale myndigheter holdt to salg av olje- og gasslisenser for reservatet. Det ene har allerede blitt avholdt, og noen lisenser ble solgt til mindre selskaper, som senere ga fra seg disse. Hovedbudgiveren var imidlertid delstatens eget utviklingsselskap Alaska Industrial Development and Export Authority (AIDEA).
Kart over de nordligste områdene av delstaten Alaska. Grønt felt til venstre viser National Petroleum Reserve - Alaska, mens det grønne feltet til høyre er Alaska National Wildlife Refuge (ANWR). (Foto: US Geological Survey).
Det var imidlertid ingen større interesse fra de store oljeselskapene. Senere kansellerte Biden-administrasjonen også lisensen til AIDEA, og henviste til manglende miljøanalyser, skriver Alaska Public Media.
Det andre salget skal i tråd med loven holdes før utgangen av 2024. Og kort tid etter det ble kjent at Trump blir USAs neste president, la Biden-administrasjonen ut nye retningslinjer for salget av lisenser i en ny plan fra US Bureau of Land Management.
Alaska Public Media rapporterer at planen foreslår et mye mindre område som vil være tilgjengelig for oljeutvinning enn det Trump-administrasjonen foreslo – og med flere miljørestriksjoner.
I april 2024 ferdigsstilte Biden-administrasjonen også en lov om å forby boring av fossilt brensel på nesten halvparten av National Petroleum Reserve (NPR), vest i nordre del av Alaska (se kartet ovenfor). I 2023 åpnet Biden for oljeselskapet ConocoPhillips' oljeprosjekt i NPR, noe som skapte stor motstand blant miljøbeveglsen og blant deler av Alaskas urbefolkning.
Fra ConocoPhillips Willow-prosjekt i vestlige deler av Alaskas North Slope-region. Selskapet er Alaskas største oljeprodusent. (Foto: ConocoPhillips Company).
– Folk i Alaska er delt
Hvordan ser folk i Alaska på økt olje- og gassutvikling i staten, Persily?
– Folk i Alaska er delt, sier han og forklarer at de på en side er glade for pengene, arbeidsplassene, og de gratis offentlige tjeneste som finansieres av skatteinntektene fra oljeindustrien.
Når det gjelder betydningen for delstaten Alaska, trekker Persily fram at inntektene fra oljeindustrien er den andre største økonomiske bidragsyteren, bak investeringer fra statens oljeformue, når det gjelder å ta regningen for utdanning, veier og alle andre utgifter i delstatens budsjett.
– På den andre siden er mange redd for klimaendringer og skaden de forårsaker, spesielt i kystsamfunn. Alaska trenger intens kollektiv gruppeterapi for å løse denne konflikten, fortsetter han.
Til slutt handler et av de viktigste spørsmålene om kostnadene.
– Mange år før eventuell produksjon
Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt sier det ikke er noen tvil om at Trump har en annen prioritering på dette området enn Biden, men minner også om den regulatoriske usikkerheten og tidsdimensjonen for å utvikle slike oljeprosjekter.
Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: FNI).
– Med Trump som president er det nå snakk om liberalisering igjen, men hva skjer så neste gang? Dette har gått fram og tilbake siden Obamas tid som president, og det er et problem for industrien, understreker han.
– I disse områdene er det ikke snakk om å "stikke et sugerør" ned i bakken og begynne å drille etter olje. Her må det letes først, og det kan gå mange år før produksjon settes i gang – hvis man i det hele tatt finner drivverdige funn. Med andre ord vil denne perioden strekke seg over flere presidentadministrasjoner og det i seg selv er en demper på interessen.
Omdømmerisiko
Moe legger også vekt på at selskaper må ta hensyn til omdømmerisikoen ved slike prosjekter som ANWR.
– Her er det forskjellige oppfatninger i oljeindustrien, men de store selskapene vil gjerne ikke bli assosiert med kontroversielle prosjekter i dette området, og det kan bety at disse ikke vil være interessert i å by på lisenser.
Han forklarer at dette særlig gjelder de store selskapene med mye eksponering i markedet med kjente merkevarer og bensinstasjoner, som vil være særlig påpasselig med å skade ryktet. Mindre selskaper, som ikke selger til sluttmarkedet, men til andre selskaper, kan ha mindre av den typen frykt.
– Til slutt handler et av de viktigste spørsmålene om kostnadene. Hva vil kostnadene for å utvinne eventuelle reserver være i forhold til oljemarkedet og prisen på olje? Hva oljeprisen vil være er en svært viktig indikator.
