Arne O. Holm mener Slik kan Arktis løsrive oss fra diktaturenes jerngrep

Legg så til at Norge, med gass som også hentes ut av sjøbunnen i Arktis, er i ferd med å fylle tomrommet som har oppstått etter Russlands blodige krig mot Ukraina.

Kritisk for Europa

Sverige har overtatt formannskapet i en svært kritisk periode for Europa. I de neste seks månedene skal den svenske regjeringen lede drøyt 3000 møter i den europeiske unionen. Det er en fersk og uerfaren svensk regjering som tar fatt på oppgaven. En oppgave hvor de også må ta hensyn til at deres støtteparti i Riksdagen, Sverigedemokratene, er EU-motstander.

Handlingsrommet er uansett begrenset. De fleste sakene som skal behandles er fastlagt lenge før Sverige overtok, og vil ikke avsluttes før lederskapet gis videre til Spania senere i år. Oppgaven blir snarere å balansere mellom 27 medlemsland, snarere enn å sette et svensk stempel på utviklingen i Europa.

Nettopp derfor er det svenske «åpningsgrepet» vel så viktig og interessant.

Reiste til Kiruna

Tradisjonelt har disse ministermøtene blitt lagt til de respektive landshovedsteder. Sverige ville det annerledes, og inviterte i stedet EU-kommisjonen til Kiruna, Sveriges nordligste by.

Det er i seg selv spektakulært nok. Kanskje til og med så spektakulært at kommisjonens medlemmer, som stort sett lever et liv på hotellrom rundt i Europa, vil huske hvor de har vært og ta med seg ny kunnskap inn i den europeiske byråkratikverna i Brussel.

I Kiruna møter kommisjonen et gruveselskap helt i tet når det gjelder omstilling til det som kalles grønn industriproduksjon. Den gigantiske malmgruva, som skiper store deler av sin produksjon til det europeiske markedet ut fra Narvik i Nord-Norge, hadde et resultat i 2021 på svimlende 27 milliarder svenske kroner.

Krigsøkonomien og et påfølgende økende behov for nettopp jernmalm, driver fortsatt prisene til himmels.

Begrenset kunnskap

Så viktig er denne produksjonen at den svenske regjeringa i tillegg kunne innlosjere kommisjonsmedlemmene i en helt ny by. Det bygges ikke lenger nye byer i Europa, men i Arktis rives det gamle bysentrumet i Kiruna for å gi plass til mer gruveproduksjon. Befolkningen kunne før årsskiftet flytte noen kilometer fra det gamle sentrum.

En slik arktisk satsing bør gjøre inntrykk på en europeisk kommisjon med begrenset kunnskap om det som skjer i nordområdene.

Men den svenske staten og LKAB hadde mer på lager da EUs ministerråd startet sitt møte.

I ei pressemelding offentliggjort ved møtets åpning, fortalte LKAB at de hadde funnet Europas desidert største forekomst av såkalte sjeldne jordmetaller. Funnet av slike metaller, som er avgjørende for det grønne skiftet blant annet innenfor elektrifisering og produksjon vindmøller, er på en million tonn.

Den industrielle betydningen er stor, men det er også det faktum at dette funnet vil kunne erstatte et tilnærmet kinesisk monopol på slike metaller. I ei tid hvor Europa og store deler av verden prøver å løsrive seg fra avhengigheten av diktaturer som Kina og Russland, kan neppe den politiske dimensjonen i dette funnet overvurderes.

Det samme kan også sies om den norske gassproduksjonen. I løpet av fjoråret økte den norske markedsandelen av Tysklands gassbehov for 20 til 33 prosent. Tyskland er Europas største forbruker av naturgass, og kjemper en hard kamp for å slippe unna klørne til Russland. Klør de for øvrig langt på vei har kledd på seg selv.

Eksport av demokrati

Disse to eksemplene alene illustrerer betydningen Arktis og nordområdene har for resten av Europa, for krigen i Ukraina og for handelskrigen mellom øst og vest.

Det handler ikke bare om eksport av råvarer. Det handler like mye om eksport av demokratiske idealer.

Ser man de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland under ett, foreligger det investeringsplaner i størrelsesorden 250 milliarder euro, eller 2.500 milliarder norske kroner.

Kanskje er synliggjøringen av dette potensialet noe av det viktigste Sverige kan oppnå gjennom sitt formannskap i EU ministerråd.

I så fall gjør de det også på vegne av utenforlandet Norge.