Arne O. Holm mener Et folk på flukt: Skatteflyktninger, politiske flyktninger - og nordlendinger

Norge står i ei flyktningkrise knapt noen så komme. Vi er en nasjon i opprør på ei skute som seiler uten kompass. Når våre mer, eller snarere mindre kjente kjendiser, for en stakket stund tar en pause fra sine TV-sendte realityshow, står en nasjon av truede interessegrupper til enhver til klar til å innta TV-ruta.

Rasende tempo

I et rasende tempo forlanges det løsninger på stigende rente, økte matpriser og galopperende strømregninger. Å finne velgere som stemmer på et av regjeringspartiene er snart like vanskelig som å finne julegaver til de som har alt.

De frafalne, de som for ikke lenge siden flokket seg rundt en uforståelig koalisjon av nasjonalistiske bønder og industriarbeidere avhengig av internasjonale markeder, flykter både til høyre og venstre for regjeringa.

Uten at det hjelper verken på strømprisene eller humøret.

Midt i dette politiske sammenbruddet, kommer også skattepakker som, når de er ferdig tygd og spyttet ut av lobbyister, gir oss alle en følelse av å bli flådd av den samme staten, som akkurat nå pøser ut milliarder av kroner i støtte til det meste.

Det hjelper lite. Som velgere er vi mer opptatt av å melke staten enn å finansiere den.

På grensa til Russland

Vi er også en nasjon med grense til en brutal og aggressiv militærmakt, som hver eneste dag, hver eneste time, sender sine dødelige våpen mot et annet naboland.

Der strømprisene samler oss i jakten på statlig nødhjelp, står vi som nordlendinger ganske alene i vår nærhet til et krigersk Russland.

Også når Russland truer med å bruke atomvåpen for å vinne krigen, atomvåpen lagret bare noen kilometer fra Norges grense til Russland.Det er også vi som sitter nærmest kateteret når utenriksminister Anniken Huitfeldt ser oss i øynene og forteller at vi er førstelinja i tilfelle krig.

Det er oss hun og resten av regjeringen mener når den gang på gang slår fast at «uten folk, intet forsvar, uten forsvar, intet folk».

Alvoret som ligger i disse velformulerte besvergelsene, støter mot en virkelighet som er ganske annerledes. Øst-Finnmark tømmes sakte, men sikkert for mennesker, også når det i statsbudsjettet lokkes med gratis barnehageplass. For hvem tar vel med seg ungene og flytter fra statlig strømstøtte på Frogner til grensa mot Russland?

I alle fall ikke de som er ukjent med Finnmarks betagende vakre og brutale natur, en natur man likevel ikke kan leve av alene.

Det er alvor nå

Alvoret handler om en del av Norge som kjemper med nebb og klør for å skaffe kvalifisert arbeidskraft innenfor helse og politi, for å nevne et par eksempler.

I motsetning til milliardærer på flukt eller velgere sittende fast ei svingdør, så er dette en situasjon alle som ville kunne se.

Mangelen på kvalifisert arbeidskraft, eller arbeidskraft i det hele tatt, preger hele Europa. Men når man grenser til Russland handler det om noe mer. Det handler om nasjonal sikkerhet, også fordi det akkurat nå strides internt i Forsvaret om hvordan nordområdene skal forsvares. Hvordan og hvor lenge.

Hvordan man skal forsvare en landsdel med demografiske prognoser som forteller oss at vi ikke bare blir færre, men at vi med nødvendighet også blir eldre.

Det handler ikke bare om Finnmark. Det handler om hele Nord-Norge.

Situasjonen er alvorlig. Ikke bare av sikkerhetspolitiske grunner, men også fordi nord er dagens og framtidas spiskammer og energiprodusent.

Nord er svaret

Vi er svaret på Europas og verdens grunnleggende behov. Men skal vi også i framtida kunne forsyne verden med mat, energi og sikkerhetspolitisk motstandskraft, må vi bli flere, ikke færre.

Den sittende regjering har vist stor vilje til å bruke skatt som politisk virkemiddel. Det samme viser skatteutvalget som forleden la fram sine forslag til en omfattende skattereform. Skatteutvalget er særlig opptatt av skatt på alminnelig inntekt, eller lønnsinntekt, som det også heter.

Debatten om denne skatten har druknet i støyen fra formueskatt og skatt på næringsvirksomhet.

I nord er lønnsnivået lavere en sentrale deler av andet. Det er dyrere å reise eller å studere. Det er helseforetak som skriker etter personell, og som blant annet derfor har Europas lengste helsekøer.

Hvis et politisk flertall fortsatt mener det er avgjørende at det bor folk i nord, og hvis det samme flertallet er i stand til å lese statistikk som viser folketallet i 2030 eller 2050, så finnes det virkemidler som kan snu utviklingen.

For folk flest handler ikke hverdagen om formuesskatt, utbytteskatt eller selskapsskatt. Det handler om skatt på lønn.

Kutt skatten

Ved å kutte store deler av personskatten i nord, som en utvidelse og en forsterkning av de skattekutt som allerede er vedtatt for Finnmark og deler av Troms, vil strømmen fra nord til sør kunne snu.

Slik kan vi realisere de mange planlagte industriprosjektene i nord uten å ende opp som en satellitt for pendlere. Og slik kan vi bidra til å oppfylle målene i norsk sikkerhetspolitikk.