Republikansk senator: Antar at Biden vil prioritere klimaendringer i USAs Arktis-politikk

– Denne administrasjonen har vært langt mer fokusert på nasjonal sikkerhets-elementet i Arktis. Et gjenvalg av president Trump vil sannsynligvis bety en fortsettelse av den politikken som fokuserer på nasjonal sikkerhet.

Alaska-senator Lisa Murkowski (R) kom med kommentaren i et online-arrangement hos konferansen Arctic Cirle i et forsøk på å skissere hvordan Arktis vil påvirkes av presidentvalget i 2020.

I samtalen med Olafur Ragnar Grimsson, styreleder i Arctic Circle, kommenterte Murkowski de to svært ulike retningene for den respektive Arktis-politikken ført av henholdsvis Obama- og Trump-administrasjonen.

Hva angår arktisk politikk var Obama-administrasjonen nesten utelukkende fokusert på klimaendringer, sier Murkowski. Hun legger til at Trump-administrasjonen overhodet ikke har anerkjent klimaendringer som et faktum.

Gitt Joe Bidens rolle som visepresident i Obama-administrasjonen sier Murkowski at det ikke er vanskelig å se for seg at Arktis-politikken vender tilbake til den tidligere politikken med fokus på klimaendringer dersom Biden skulle bli president.

Hun påpeker at Biden har kommet med en skisse av sin klimaplan, som er et løfte om å vende tilbake til Parisavtalen, som jobber for å redusere utslipp. Biden har også plassert klimaendringer som hovedsak for Arktisk råd i sin klimaplan.

– Selv om klimaendringer ikke kan være det eneste fokuset i en Arktis-politikk, må det likevel anerkjennes og regnes med i enhver omfattende politikk. Jeg tror at det vi ser i USA nå, er at militæret leder an. Jeg tror klimaet fremtvinger forandringer i den militære posisjonen etter hvert som vi ser stadig mer åpent vann, stadig større mulighet for å bevege seg fritt, og vi ser stadig mer å beskytte, sier Murkowski og legger til:

– Vi må erkjenne at amerikanske ledere er nødt til å forstå den enorme påvirkningen klimaforandringer har på den arktiske regionen og hvordan det påvirker innbyggerne der på så mange ulike måter. Du kan ikke bare fjerne enhver henvisning til klimaforandringer fra direktiver om Arktis og foreslå at vi ikke trenger å forholde oss til det.

– Positive fremskritt i Arktis

Senator Murkowski sier at den arktiske regionen har blitt mer institusjonalisert innenfor det amerikanske regjeringsbyråkratiet i løpet av de siste årene.

– Vi burde ikke ha et langvarig tidsrom hvor andre land venter på at USA skal engasjere seg. I løpet av Trump-administrasjonen har vi sett at en betydelig innsats og ressurser har blitt lagt i å øke USAs fysiske nærvær i Arktis.

Hun peker på åpningen av et amerikansk konsulat i Nuuk på Grønland, økt omfang av felles militære treningsoperasjoner, og utnevnelsen av en amerikansk koordinator for Arktis, James DeHart, så vel som åpningen av et kontor i Alaska for energi i Arktis, som skjedde forrige måned.

– Til tross for alt du ser i media har det vært positiv fremgang i Arktis. De [Trump-administrasjonen, journ.anm.] har valgt en annen tilnærming og gått mer i partnerskap med delstatsregjeringer og lokale myndigheter for å håndtere prioriterte saker. Støtte til infrastruktur i Arktis er et eksempel på dette. Vi går omsider videre med å lage den første dypvannshavnen i Arktis.

Murkowski sier partnere i regionen bør forvente å se en fortsettelse av slik innsats og slike initiativer dersom det blir en ny Trump-administrasjon.

– Samtidig vet vi at denne administrasjonen har vist økt villighet til å handle unilateralt verden over. Jeg tror at dette setter velkjente ord som samarbeid og samvirke under press. Jeg tror at en Biden-administrasjon ville være mindre tilbøyelig til å handle unilateralt i regionen, sett fra et internasjonalt perspektiv.

Den amerikanske kongressen viktig

Selv om fokuset gjerne går mot presidentvalget, som er en nøkkel for all politikk, sier Murkowski at det er viktig å også holde et øye på den amerikanske kongressen.

– Avhengig av hva som skjer med majoriteten i senatet kan den komme til å påvirke støtten til ratifisering av FNs havrettskonvensjon, noe jeg har argumentert for. Det kan også påvirke hvorvidt kongressen støtter finansiering av flere isbrytere og infrastruktur i Arktis.

Onlinearrangementet hvor uttalelsene kom fant sted 6. oktober.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.