Behov for kanadisk-europeisk sikkerhetskonsensus, sier forsker
Etterhvert som USA blir en stadig mer uforutsigbar nabo må Canada forberede seg på hvilke konsekvenser dette vil ha for landets arktiske utenrikspolitikk ved å samarbeide tettere med europeiske arktiske stater, sier forskningsstipendiat Gabriella Gricius ved forskningsnettverket North American and Arctic Defence and Security Network (NAADSN).
Trumps uttalelser om å annektere Canada og Grønland forsterker viktigheten av å utvikle kanadisk-europeisk samarbeid rundt Arktis, sier doktorgradsstipendiat Gabriella Gricius ved North American and Arctic Defense and Security Network.
Den amerikanske presidenten Donald Trumps uttalelser om Grønland og Canada har sendt sjokkbølger gjennom Europa og Nord-Amerika.
Trump har ved flere anledninger uttalt at han ønsker Canada som USAs 51. stat. Nylig refererte han til den kanadiske statsministeren Justin Trudeau som 'guvernør', og antydet nok en gang at Canada burde være inennfor USAs grenser.
I januar sa den amerikanske presidenten at han ville vurdere bruk av 'økonomisk makt' for å tilegne seg Canada.
I ettertid har USA innført 25% toll på varer fra Canada og Mexico, som skulle tre i kraft i forrige uke. Canada svarte med en straffetoll på 25% på importerte varer verdt 155 milliarder dollar. 6. mars meldte imidlertid Trump en tollpause på en måned på kanadiske og mexicanske varer som omfattes av den nordamerikanske handelsavtalen
Trumps holdninger når det gjelder Canada er ikke nye. Han kom med lignende uttalelser også under sin første presidentperiode, men de ble ikke tatt på alvor. Trump-administrasjonen har imidlertid tatt fatt på sin andre periode med langt større handlings- og gjennomføringskraft.
Etterhvert som USA blir en stadig mer uforutsigbar nabo må Canada forberede seg på hvilke konsekvenser dette vil ha for landets arktiske utenrikspolitikk ved å samarbeide tettere med europeiske arktiske stater, sier forskningsstipendiat Gabriella Gricius ved forskningsnettverket North American and Arctic Defence and Security Network (NAADSN).
– For meg betyr det at Trump går fram og tilbake på disse tolltruslene at USA ikke lengre er en pålitelig partner for Canada på mange måter. Med det sagt så kommer ikke Canada og USAs langvarige forhold gjennom NORAD for nord-amerikansk kontinentalforsvar til å forsvinne med det første, sier Gricius til HNN og fortsetter:
– Selv med økt spenning mellom USA og Canada er det vanskelig å se for seg at dette vil påvirke operativt militært samarbeid. Men Canada kan tolke svekkede relasjoner til USA som en mulighet til å utvikle mer politikk sammen med Europa. For eksempel kan landet anse Europa som sitt førstevalg fremfor USA når det gjelder fremtidige arktiske økonomiske, klima- og sikkerhetsmuligheter. Jeg kan se for meg at å jobbe med europeiske arktiske land på arktiske prosjekter vil være enklere for Canada.
Kanadisk-europeisk arktisk sikkerhetskonsensus
Gricius mener at det er viktig å få kanadisk-europeisk sikkerhetskonsensus på plass for å kunne beskytte Arktis.
– Med en alliert som truer med økonomisk tvang, hvordan kan man stole på at en alliert som USA møter de felles bekymringene i Arktis, som blant annet trusselen fra Russland og Kina, samt klimaendringer? skriver hun i en NAADSN-artikkel.
Hun legger til at Canada og Europa deler holdninger og meninger, som for eksempel at klimaendringer er den største trusselen mot Arktis. Dermed fører Trump-administrasjonens handlinger til at et sterkere kanadisk-europeisk arktisk sikkerhetskonsensus kan være mer fordelaktig.
Å jobbe med europeiske arktiske land på arktiske prosjekter kan være enklere for Canada.
Hun stadfester også at Canada og Europa deler en lignende multilateral og samarbeidende tilnærming til regionen. Denne tilnærmingen sikter på en mer forutsigbar og stabil sikkerhetssituasjon og motvirkning av russisk aggresjon gjennom Nato og andre mellomstatlige forum.
Tre søyler
Gricius sier at et kanadisk-europeisk arktisk sikkerhetskonsensuns kan bygges på tre søyler:
1 Multilateralistisk kjerne
Gricius mener at Arktisk råd vil kunne være hovedforumet for myk sikkerhet som klima og menneskelig sikkerhet. Nato, som alle europeiske arktiske stater og Canada er medlem av, kan ta seg av 'hard' sikkerhet. Disse tilnærmingene er allerede normen, men forskeren argumenterer for at denne normen er spesielt viktig nå med tanke på Trumps trusler om å forlate Nato.
2 Klimaendringer som den største trusselen mot Arktis
Klimaendringer bør anses som den største trusselen mot arktisk sikkerhet. De to sidene bør dele kunnskap om de beste tilpasningstiltakene for samfunn, økosystem og infrastrukturresiliens. Urfolksaktører bør automatisk inkluderes i et slikt arbeid.
3 Fokus på militært samarbeid, samt unngåelse av eskalering
Dette inkluderer felles øvelser blant Nato-medlemmer, samt andre bilaterale og multilaterale ordninger. Det bør trenes på tradisjonelle sikkerhetstrusler, men også på sikkerhetsrisikoer som naturkatastrofer, humanitære sikkerhetsrisikoer og miljøkriser. Militært samarbeid om hybride trusler bør også styrkes mellom Europa og Canada, ettersom det har vært en drastisk økning i slike trusler mot begge sider.
Gricius uttaler at selv om disse tre områdene for kanadisk-europeisk samarbeid allerede er i gang eller er viktige aspekter av forholdet mellom kanadiske og europeiske arktiske allierte, så viser Trumps uttalelser og handlinger hvor viktig det er å utvikle dem ytterligere:
– Hvis Canada og europeiske allierte ikke kan stole på at USA oppfører seg som det har gjort tidligere, så bør det nå tas skritt for å sikre at en kanadisk og europeisk-ledet konseptualisering av arktisk sikkerhet forblir normen i regionen, skriver Gricius i sin NAADSN-publikasjon.
Allierte på begge sider av Atlanterhavet har forpliktet seg til å motvirke russisk aggresjon i Arktis.
Arktisk politikk
USAs nyeste arktiske strategi peker på klimaendringer som en av de største truslene mot den arktiske regionen. Den nye administrasjonen ser imidlertid ikke ut til å dele denne prioriteringen.
Den nye Trump-administrasjonen har satt i gang et massivt angrep på klimaforskning, klimatiltak, finansiering og institusjoner. USA har trukket seg fra Paris-avtalen og prøver å fjerne den grønne investeringspakken Inflation Reduction Act. Administrasjonen har fjernet all omtale av ordet 'klimaendringer' på føderale nettsider, tilskudd og midler og gjennomført masseoppsigelser i viktige klimaorganisasjoner, som National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).
– Jeg mener at Trump-administrasjonens angrep på klimaforskning vil ha svært skadelige konsekvenser på ikke bare kanadisk-amerikansk forskning, men også for transnasjonalt forskningssamarbeid, sier Gricius.
– Mangelen på amerikansk finansiering på fremtidige prosjekter over hele regionen vil bety at både individuelle forskere og større forskningsorganisasjoner i USA ikke vil kunne delta i multilaterale forskningsteam på klima- og andre miljøprosjekter. I tillegg er også finansiering av internasjonal vitenskap fra USA truet, noe som er en fare for stabiliteten i arktisk forskning.
