Arne O. Holm mener Mens USA går i oppløsning, søker jeg tilflukt i et kunstmuseum
«Fish you were here» av Karl Gustav Gjertsen.
Kommentar: Nyhetene ruller ubarmhjertig over skjermen. Jeg velger å søke tilflukt til det siste tilskudd på den nordlige kunsthimmelen. Nordnorsk kunstmuseum er på plass i Bodø med en invitasjon til å forstå både vår fortid og framtid.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
I den grad jeg hadde håpet på et frikvarter fra dagens dramatiske virkelighet, tar jeg feil.
Og takk for det.
Med en nesten overraskende aktualitet for en kunst som spenner over noen hundre år, blir det nye museet i stedet en aktuell kommentar til den virkelighet vi alle står i.
Kunstens betydning
Jeg er ingen kunstanmelder, men jeg er opptatt av kunstens betydning i samfunnet. Av kunstens evne til å stille spørsmål, til å gi oss nye tanker, men framfor alt som et demokratisk prosjekt i ei tid hvor demokratier knuses.
Jeg går inn døra i det gamle bankbygget i Bodø i det meldingene fra USA forteller at Trump-administrasjonen har gitt beskjed om at republikanske politikere ikke lenger skal delta på folkemøter.
Jeg søker tilflukt i et museum.
Begrunnelsen er at de møter protester fra egne velgere som har mistet jobben gjennom simple presidentordrer. Velgere som konfronterer sine politikere på åpne møter. Nå stenges møtene. Den amerikanske administrasjonen velger eksklusjon foran diskusjon.
Tørr ikke snakke
De amerikanske universitetene renskes for bøker og lærekrefter fordi de utfordrer den samme administrasjonen på elementære demokratiske rettigheter. Forskere sparkes fordi de ikke forsker på det maktapparatet vil det skal forskes på. Akademikernes oppgave er å delta i samfunnsdebatten. Nå tør de ikke lenger snakke med oss journalister fordi de frykter konsekvensene.
Den frie advokatrollen skylles ned i do. Advokatkontor mister både sikkerhetsklarering og arbeidsoppdrag fordi de blant sine klienter har hatt mennesker som har utfordret Trump.
Vi som fryktet Trump, ble møtt med argumenter om at de amerikanske institusjonene var så sterke at de ville hindre de verste utslagene av hans politikk. De tok feil. Trumps svar er å plukke det føderale systemet fullstendig fra hverandre.
Mental beredskap
Derfor søker jeg tilflukt i et museum som har som ambisjon å åpne for brobygging og demokratiske prosesser. Et museum som har overlevd forsøk på kunstnerisk sensur og en absurd og meningsløs lokaliseringsdebatt.
Formidler av det kontroversielle og det banale.
Et museum som i sin egen tiltredelseserklæring skriver at det «skal utforske samfunnsaktuelle problemstillinger», som har kalt sin første utstilling for «Alt snakker». I stedet for å ekskludere skal Nordnorsk kunstmuseum inspirere til diskusjon.
Kunsten som henger på veggene i det gamle bankbygget, blir en del av den mentale beredskapen vi alle trenger i ei tid hvor det meste måles i forsvarsbudsjett og kanoner.
Et gammelt trykk av den særegne og eminente kunstneren Karl-Gustav Gjertsen med tittelen «Fish you were here» blir til en dagsaktuell kommentar til nedgangen i torskekvotene som akkurat nå truer industrien langs kysten i nord.
Et silketrykk med tittelen «De tvängsförflyttade» får fornyet aktualitet gjennom krigen i Ukraina og på Gazastripen, mens Francois-Auguste Biards maleri fra 1840, «Læstadius preker for samene», minner oss om overgrep mot vårt eget folk.
Stygge og vakre
Slik kunne jeg fortsatt. De viktigste handler likevel om museets rolle som formidler av både det stygge og det vakre, det kontroversielle og det banale.
Om et kunstmuseum som viser fram kunst av våre egne mestre. I århundrer var vi som bor i nord prisgitt kunst skapt av kunstnere på hastige besøk i det eksotiske nord.
Mer enn noen gang trenger vi en arena fri for sensur.
