Arne O. Holm mener Det drypper blod i fiskeriene, men de nekter å gi seg

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Blodet drypper ikke fra min penn. Jeg har vært i en av Norges viktigste fiskerikommuner, Øksnes, på Skreikonferansen 2025. Og skulle du nå tenke at fisk og fiskerier ikke betyr noe i den store sammenhengen, og derfor noe du ikke gidder å lese, så tar du feil.

Skreien

Fisk, og ikke minst skreien som akkurat nå siger sørover fra Senja, ned til Vesterålen og videre til Lofoten, er eksportinntekter, mat og nasjonaløkonomi.

Fisk er beredskap og sørger for at det bor folk langs hele kysten.

Fisk er geopolitikk og storpolitikk. Akkurat nå ligger det et 40-talls russiske trålere utenfor Senja. Fiskeriforhandlingene mellom Norge og Russland er en av få åpne kanaler mellom våre to land.

Fisk er arbeidsplasser og skatteinntekter, og et felt hvor Norge er en internasjonal stormakt og ledende i den teknologiske utviklingen.

Så vet du det.

Men fiskeriene er også ei næring under sterkt press. Lavere kvoter i år og helt sikkert til neste år, presser prisene opp. Det gir klingende mynt i fiskebåtene, men truer både økonomi og råstofftilgang til industrien på land.

Det truer hele lokalsamfunn.

Optimismen har snudd

Eller som fiskeoppkjøper Rita Karlsen fra Br. Karlsen på Husøy i Senja kommune sa det under konferansen: Det er ikke nok fisk til alle. Det blir blodig. Spørsmålet er hvem som står igjen når røyken har lagt seg.

Karlsen fikk støtte fra flere, også de som driver fangst på havet, som rederen Rolf Guttorm Kristoffersen: Høyere priser har for oss kompensert for lavere kvoter, men jeg er bekymret for industrien. Det er knallhard kamp om råstoffet.

Heller ikke NHO seiler rundt med flagget til topps. Optimismen i næringslivet i nord har snudd den siste måneden, fortalte Hans Kristian Hansen, direktør i NHO Nordland.

Donald Trump sprer frykt ikke bare blant statsansatte i USA.

Budskapet om lokalsamfunn under press ble banket inn gang på gang. 

– En giftig cocktail, kalte Per Martin Olsen, banksjef med ansvar for Havnæringa i Sparebank1 Nord-Norge, verdenssituasjonen.

Nordlendinger på flyttefot

Han hadde med seg fersk statistikk som viste at hver tredje nordlending vurderte å flytte. De fleste sørover.

– Det er også en stadig mindre andel nordnorske eiere innenfor næringa, la han til.

I de samme fiskeværene rusler sivilkledd politi rundt på jakt etter selskap som løser den akselererende krisa med å jukse på vekt og sluttseddel. Det truer omdømmet for de som handler med kvitfisk. Eller som Rita Karlsen noe kryptisk sa fra talerstolen:

– La et kilo være et kilo.

Jeg kunne fortsatt, men nøyer meg med ei slags oppsummering: Det har vært noen motbakker, men jammen har det også vært noen nedturer.

En fullsatt øksneshall nektet uansett å gi opp. De applauderte og skålte og heiet på framtida for ei næring som er selve grunnfjellet i byggingen av nasjonalstaten Norge.

Sjøl tuslet jeg ned til Orkla Health Ocean, tranprodusenten som på Myre har investert nesten 150 millioner kroner i ei ny produksjonslinje.

Ikke langt unna er den «allestedsnærværende» styreleder og direktør Eirik Sørdahl i ferd med å snu underskudd til overskudd i fiskeforedlingsbedriften Primex. Med seg på laget har han tech-gründerne og hjernene bak Kahoot, Martin og Brynjar Kværnstuen.

Tidligere i år besøkte jeg Lerøy i Båtsfjord som har investert nesten 200 millioner i ny fabrikk.

Kalles omstrukturering

De kaller det omstrukturering, det som skjer på land. Omstrukturering betyr også sanering av de som mangler kapital. Ingen vil snakke høyt om hvem de tror som bukker under, men flere bruk i Finnmark og mindre mottak i Lofoten er allerede hardt presset.

På podiet i Øksneshallen står også tre ordførere fra like mange fiskerikommuner. Alle tre tørker blodet som drypper fra andre manuskript og har bestemt seg for å finne en vei videre.

– Vi er litt bekymret, sier Elisabeth Mikalsen fra Røst.

– Men vi ha kommet oss gjennom det tidligere.

– Nei, svarer hennes navnesøster, Elisabeth Sørdahl, ordfører i Øksnes kommune når hun blir spurt om hun er bekymret for lokalsamfunnet.

Det samme svarer ordfører Geir Inge Sivertsen fra Senja.

Norsk økonomi, norsk sikkerhet, norsk matforsyning og norsk demografi er avhengig av at de tre ordførerne får rett.

Det står i alle fall ikke på innsatsviljen langs kysten av Nord-Norge.