Arne O. Holm mener Forsvarsanalysen 2025: Vi kan ikke lenger ta for gitt at USA er vår viktigste allierte
Utsikten fra mitt eget stuevindu viser hvor avhengig nordområdene er av Nato. I dag tidlig lå et fransk marinefartøy i havna. (Foto: Arne O. Holm)
Kommentar: Vi overfalles av sikkerhetspolitiske analyser for tida. De har til gjengjeld mange fellestrekk. Et av dem er at Donald Trump har endret det sikkerhetspolitiske bildet før blekket i rapportene er tørt. Nå sist er det Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som sliter med å holde tritt med den amerikanske kaospiloten.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er selvfølgelig umulig å være ajour med utviklingen i rapporter som det tar år og lage. De siste døgnene under den sikkerhetspolitiske konferansen i München, og de etterfølgende såkalte fredssamtaler mellom Russland og USA i Saudi-Arabia, illustrerer problemet.
Til FFIs forsvar skal det sies at de tar høyde for nettopp usikkerheten knyttet til USAs rolle på en internasjonal krigsarena.
Skriver rett ut
I en egen tabell lister FFI opp det de kaller «forutsetninger som kan svikte». En av disse er forutsetningen at «USA er Norges viktigste allierte». Om dette skriver FFI rett ut at «den politiske utviklingen i USA gjør denne forutsetningen mer usikker».
For å gi den mulig bristende forutsetningen en ekstra omdreining legges det til at økt spenning i Indo-Stillehavsregionen legger beslag på mer av USAs kapasiteter.
Dette er mildt sagt en viktig og kanskje oppsiktsvekkende erkjennelse fra FFI. I det daglige er nettopp avhengigheten av USA en bærebjelkene i forsvaret av nordområdene. Både gjennom Nato og gjennom bilaterale avtaler har Norge lagt sin skjebne i USAs hender.
Umulig å holde tritt med den amerikanske kaospiloten.
Alvoret understrekes også når FFI slår fast at vi må være forberedt på alle slags trusler fra Russland, også militært.
– Det innebærer å være klare for en høyintensiv strid mot russiske styrker i nord, heter det i rapporten, samtidig som det konkluderes med at vi ikke er klar for det i dag.
Evakuering
En tidligere underkommunisert del av totalforsvaret trekkes spesielt fram. Vi mangler rett og slett oppdaterte planer for å evakuere sivilbefolkningen i Øst-Finnmark, ifølge rapporten, som legger til at det vil ha konsekvenser for «den reelle handlefriheten til å bruke norske styrker med størst militær effekt i en konkret situasjon».
Hvis det bryter ut krig vil det kunne oppstå et dilemma mellom statens behov for militær kontroll versus sivilbefolkningens behov for beskyttelse, står det i rapporten, som ikke etterlater noen tvil om at dette dilemmaet først og fremst handler om nordområdene.
Utfordringen, som i denne sammenhengen er et altfor svakt uttrykk, forsterkes av at Forsvaret sliter med å skaffe personell til de mest utsatte områdene i nord. Å lykkes med nødvendig rekruttering snus i rapporten fra FFI til en «risiko for å mislykkes».
Å kalle det en utfordring er altfor svakt.
Russlands fullskalakrig mot Ukraina har vart i tre år. Tre år med lidelser, men også tre år hvor svakheter i Norges og Natos forsvarsevne stadig avdekkes og offentliggjøres.
Bekymret, ikke redd
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen startet nyhetsstrømmen i dag tidlig med å fortelle det norske folk at det er grunn til å være bekymret, men ikke redde. Han setter fortsatt sin lit til Nato, et Nato som også inkluderer USA.
Rapporten fra Forsvarets eget forskningsinstitutt slår fast at det er en forutsetning som ikke kan tas for gitt.
Langtidsplanleggingen i Forsvaret må også ta høyde for trusselen fra USA.
Ikke bare fra Russland.
