Arne O. Holm mener Det politiske spillet fortsetter selv om skillet mellom krig og fred er visket ut
Skillet mellom krig og fred er hvisket ut, hevder etterretningstjenestene i sine siste trusselvurderinger. (Faksimile av Etterretningstjenestens siste rapport).
Kommentar: De skulle ta i bruk hele landet og skape levedyktige samfunn på grensa mot Russland. Puslete grep i den såkalte tiltakssonen skulle erstattes av et kraftfullt industriløft. Vel, det gikk ikke helt slik. Selv etter regjeringshavariet fortsetter reverseringen av vedtatt politikk.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Denne gangen er det til overmål sin egen politikk det tidligere regjeringspartiet setter i spill.
Først kollapser regjeringskoalisjonen mellom Ap og Senterpartiet mens Donald Trump (R) rigger for handelskrig og truer med å sparke beina under støtten til Ukrainas evne til å forsvare seg mot Russland.
Settes i spill
Så settes strømforsyningen i Finnmark i spill.
Forleden la Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet fram sine trusselvurderingen for 2025. Det er til dels skremmende lesning, ganske presist oppsummert av Nils Andreas Stensønes, sjef for E-tjenesten.
– Skillet, sier Stensønes til VG, mellom krig og fred er utvisket.
Så oss dypt inn i øynene.
Jeg har selv ved mange anledninger spurt når freden slutter og krigen begynner. Nå vet vi hvordan våre etterretningstjenester svarer på det spørsmålet. Og det er særlig i nord vi er utsatt for Russlands aggressive handlinger.
Det pekes blant annet på hvordan sivile, russiske fartøy brukes som plattform for etterretningsaktivitet. Og illustrerende nok: Samme dag som etterretningsrapportene ble lagt fram hadde minst ti russiske trålere, ifølge avisa Nordlys, søkt ly for uværet i Troms.
Også fjordene lenger nordover ble etter hvert fylt opp av russiske skip.
Men det er ikke bare etterretning som er utfordringen i nord. Også faren for sabotasje mot infrastruktur som vann- og energiforsyning og helseberedskap står høyt på lista over hendelser vi må forberede oss på, ifølge etterretningstjenestene.
For halvannet år siden, 8. august 2023, sto statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Hammerfest sammen med daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). De lanserte det de kalte et kraft- og industriløft for Finnmark.
Det var visst ikke så viktig likevel.
Den samstemte duoen pekte på manglende kapasitet i strømnettet og sårbarhet som det største hinder for vekst og utvikling i Finnmark.
Kontroversiell satsing
Et slikt kraft- og industriløft var avgjørende for en «sterk, sivil tilstedeværelse i nord». Ifølge regjeringa handlet dette om å «bygge landet for fremtiden».
Det var, med god margin, en kraftig, om enn kontroversiell, satsing på nordområdene.
Jeg var selv motstander av elektrifisering, men aksepterte løsningen nettopp fordi det var en del av et helt avgjørende industrielt løft for kraftsystemet i Finnmark. Helt tilbake til 2005 har Statnett understreket behovet for utbedring av forsyningssikkerheten i Finnmark.
Så skjedde det lite eller ingen ting. Så sent som i juni fjor ble hele Øst-Finnmark mørklagt på grunn av systemsvikt i et hardt belastet nett. Næringslivet får nesten uten unntak nei på sine søknader om nettilknytning og etablering av ny industri.
Les også (teksten fortsetter):
Begrunnelsen for Kraft- og industriløftet for Finnmark var altså langt på vei et svar på de trusselvurderingene som kommer stadig tettere, både fra PST og Etterretningstjenesten. En solid nasjonal infrastruktur for næringslivet og en levedyktig befolkning.
Fra en improvisert utescene i Hammerfest så Trygve Slagsvold Vedum oss dypt inn i øynene mens disse poengene ble understreket.
Så var det visst ikke så viktig likevel. Et par dager etter at Senterpartiet låste seg ut av regjeringskontorene, var situasjonen en annen. For ikke å si helt motsatt.
Nå er svaret på trusselvurderingene å sette en stopper for elektrifiseringen av Melkøya og dermed kanskje også Kraft- og industriløftet.
Paradegren
Ingen vet hva en slik snuoperasjon vil bety. Å bygge kraft og kraftlinjer diskuteres som om det er bare å skru av og på en lysbryter. Slik er det ikke. Det er en seig og langvarig prosess, uegnet for det politiske spillet som foregår på Stortinget nå.
Forunderlig å følge norsk politikk sett fra nord.
Senterpartiet gjorde det til en paradegren å reversere politiske vedtak mens de satt i regjeringen.
Nå fortsetter partiet på samme måte etter å ha forlatt regjeringen. Denne gangen er det ikke andres, men egne satsingsområder som begraves. Ingen ting av dette er utredet, verken økonomisk eller juridisk. Ingen vet hva konsekvensene blir.
Det er smått forunderlig å følge norsk politikk sett fra nord for tida.
Alvorligst likevel. Det skjer samtidig som PST og Etterretningstjenesten legger fram sine mest alvorlige bekymringer for nordområdene dersom ikke samfunnene i nord settes i stand til å motstå angrepene fra Russland.
Angrep hvor skillet mellom krig og fred allerede er visket ut.
