– Nato følger nøye med på maritim aktivitet i nord, sier alliansens ubåtsjef

English version.

Nato har intensivert maritime patruljer og luftbåren maritim overvåkning i nordområdene og Atlanterhavet, Østersjøen og Middelhavet i direkte respons på Russlands pågående krigføring i Ukraina, ifølge alliansens maritime kommando (MARCOM). 

I MARCOMs lederstab finner vi kontreadmiral Bret Grabbe, sjefen for ubåter underlagt Nato-kommando (COMSUBNATO). Han har både daglige operative forpliktelser, og planlegger og leder Natos ubåtfokuserte øvelser.  

– Nato følger nøye med på maritim aktivitet i nordområdene, blant annet gjennom regelmessige ubåtpatruljer, sier Grabbe til High North News via videolink.  

Han besøkte nylig Bergen og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern for å møte sjefen for den norske ubåttjenesten og mannskapet på ubåten KNM Utstein, som gjennomførte en Nato-ledet patrulje i Nord-Atlanteren i høst. 

Russland investerer tungt

Hvordan vil du beskrive dagens russiske marineaktivitet i Nord-Atlanteren og Arktis?

Sjef for ubåter i Nato, kontreadmiral Bret Grabbe fra USAs marine. (Foto: Malene Flekke/Forsvaret)

– Dette er noe vi fokuserer på rutinemessig. Alle de 32 medlemmene av Nato arbeider sammen hver dag for å opprettholde vår situasjonsforståelse og beredthet for kollektivt forsvar og rask respons, svarer kontreadmiralen fra den amerikanske marinen.

Har det vært noen endringer i Russlands ubåtaktivitet og operasjonsmønstre i disse havområdene de siste årene – kanskje spesielt etter at Østersjøen ble et Nato-innhav? 

– Vi har for sedvane ikke å kommentere på motstanderes spesifikke operasjoner. Imidlertid kan jeg si at det er veldig tydelig at Russland fortsatt investerer tungt i sine ubåtstyrker. Dette gjør det enda viktigere at vi opererer tett sammen som Nato-allierte, understreker Grabbe. 

Ømfintlig

Ubåtaktivitet – både alliert og russisk – er sensitiv tematikk. 

Heller ikke kommandør Jim Robertsen, sjefen for Norges ubåttjeneste, kan si stort om hva de erfarer at russiske ubåtstyrker eller andre marinestyrker foretar seg i nordlige farvann. 

– Jeg kan ikke kommentere på hvordan russiske marinefartøy opererer. Men jeg kan si følgende: Vi har ikke merket at Russlands militære operasjoner i Ukraina har påvirket dets marinestyrker i nord i noen nevneverdig grad, påpeker Robertsen overfor HNN. 

En sjelden gang letter imidlertid de øverste allierte militære lederne noe på sløret, som general Christopher G. Cavoli, Supreme Allied Commander Europe (SACEUR) og sjef for USAs europeiske kommando (USEUCOM), gjorde i april 2023 overfor Kongressen: 

Viktigere for Russland

Med basis i Forsvarskommisjonens rapport av våren 2023 kan man anta følgende med hensyn til nordområdene: 

Den russiske Nordflåten har fått økt strategisk betydning fordi Østersjøen nå er dominert av Nato-land – og adgangen til Atlanterhavet for de russiske strategiske og taktiske ubåtene som opererer ut fra Kolahalvøya har blitt viktigere for Russland. 

– Slik overlapper et russisk ønske om tilgang til Atlanterhavet for undervannsoperasjoner med Natos behov for sjøkontroll i norske havområder. Denne dynamikken er gjenstand for kontinuerlige operasjoner og høy prioritet blant kjernevåpenstatene på alliert side, framholdt Forsvarskommisjonen. 

Mottak av allierte forsterkninger i nord forutsetter etablering av sjøkontroll i Nordsjøen og Norskehavet, samt sjønektelse i Barentshavet, noe som ble øvd på under vinterens integrerte militærøvelser Nordic Response og Joint Warrior. 

Navigasjonsfrihet og uhindret tilgang 

– Nato er veldig opptatt av å opprettholde navigasjonsfrihet i tråd med havretten i alle sine ansvarsområder, inkludert Nord-Atlanteren og Arktis, framholder Grabbe. 

Dette handler om å sikre uhindret tilgang til sentrale sjøruter for både marinefartøy, handelsskip og andre sivile fartøy. 

Med henblikk på dette er ubåtene på Nato-ledede patruljer satt til å drive overvåkning og avskrekking. Foruten KNM Utstein har også ubåter fra Sverige og Nederland løst slike oppdrag i Nord-Atlanteren i høst. 

– Ubåtpatruljene er veldig viktige for oss. De bidrar i det skjulte til maritim situasjonsforståelse på tvers av det euro-atlantiske området sammen med andre plattformer for informasjonsinnsamling, sier kontreadmiralen.

Grabbe sikter blant annet til satellittsystemer som overvåker maritim trafikk mens rekognoseringsfly og droner foretar mer nøyaktig identifikasjon. På overflaten patruljerer for eksempel fregatter med sonar og antiubåthelikoptre. 

– Totalt er det 14 Nato-land som har ubåter. Alle disse bidrar til alliansens situasjonsforståelse – enten ved å bidra med ubåter til Nato-ledet patrulje eller ved at ubåter som opererer under nasjonal kommando deler etterretning med Nato. Så dette er en ‘lagidrett’, bemerker han. 

Godt utbytte

For ubåtene på Nato-patrulje byr det seg også muligheter for trening med nettopp andre allierte fly og overflateskip som er viktige i antiubåtkrigføring, påpeker Grabbe. 

Dette framheves også av sjefen for den norske ubåttjenesten.

– Å gjennomføre en slik patrulje gir oss en mulighet til å samvirke tettere med andre Nato-styrker, og god erfaring med å operere under Nato-kommando framfor kun under nasjonal kommando, sier Robertsen og fortsetter:

– I tillegg sender det et viktig signal om at vi vil bidra til Natos operasjoner i Nord-Atlanteren. Når Nato opererer i våre nærområder, ønsker vi å være med. 

Mer konkret tok KNM Utstein del i Natos aktiviteter for økt maritim årvåkenhet under navnet Neptune Strike. Dette involverte samtrening i Nordsjøen med blant annet USAs hangarskip USS Harry S. Truman og Storbritannias hangarskip HMS Prince of Wales med deres respektive støttefartøy. 

– For mannskapet på KNM Utstein har både patruljeoperasjonen og samtreningen gitt et veldig godt utbytte. Opp mot såpass store styrker får vi trent på alt vi ønsker å trene på, poengterer Robertsen. 

Ubåtorienterte øvelser

– Nato gjennomfører også årlige øvelser på antiubåtkrig og antioverflatekrig: Dynamic Mongoose i Nord-Atlanteren og Dynamic Manta i Middelhavet. Med Sverige og Finlands inntreden i Nato, styrker vi nå også våre kapabiliteter under ubåtøvelsen Merlin i Østersjøen, framhever Grabbe. 

Han viser til at manta (djevelrokke) er en fisk, mongoose (mungo) et landdyr og merlin (dvergfalk) en fugl. 

– Dette peker på de tre hoveddomenene som antiubåtkrigføring foregår innenfor – under vann, på overflaten og i lufta. Vi trener dermed særlig på samvirke mellom ubåter, overflatefartøy og fly under disse øvelsene. 

Norge er før øvrig blant de faste deltakerne på Dynamic Mongoose, og dessuten ofte primær vertsnasjon for øvelsen. 

Hvert tredje år arrangerer Nato òg ubåtredningsøvelsen Dynamic Monarch, vekselsvis i varme og kalde farvann. Under denne øves det på de ulike stadiene ved søk og redning i et kappløp mot tiden. Årets utgave foregikk i september utenfor Norges sørlandskyst. 

– Internasjonalt samarbeid spiller en avgjørende rolle for å sikre rask og effektiv respons på situasjoner der ubåter er i nød. Ferdighetene og erfaringene som oppnås gjennom denne øvelsen bidrar betydelig til samvirket mellom marinene og en bredere maritim sikkerhetsinnsats, sier Grabbe. 

Risiko

Hvordan arbeider Nato for å forebygge misforståelser og uhell vis-à-vis russiske ubåter og andre marinefartøy under operasjoner i Nord-Atlanteren og Arktis? 

– Alle Nato-land opererer profesjonelt i samsvar med havretten, så jeg betrakter ikke dette som en spesielt aktuell problemstilling. Våre ubåtstyrker har også et høyt ferdighetsnivå, og jeg har stor tiltro til at de opptrer på en trygg og disiplinert måte, svarer Grabbe. 

Samtidig finnes det eksempler på uønskede sammenstøt mellom ubåter som opererer tett på hverandre. 

I 1992 kolliderte den amerikanske atomubåten USS Baton Rouge (SSN) med den russiske atomubåten Kostroma i Barentshavet utenfor kysten av Murmansk. Det var angivelig ingen skader på noen av fartøyene eller personell, skrev the New York Times. 

Liknende ubåtkollisjoner hadde forekommet tidligere, men ikke blitt diskutert offentlig, uttalte USAs forsvarsdepartement til avisen. 

Kan du si noe om betydningen av den åpne direktelinjen mellom det norske forsvarets operative hovedkvarter og den russiske Nordflåten med hensyn til ubåtaktivitet? 

– Dette er et nasjonalt initiativ og ikke for meg å kommentere. På generelt grunnlag kan jeg imidlertid si at dialog kan være viktig, og at det å opprettholde kommunikasjonskanaler kan gi verdifull forståelse ved enhver situasjon, responderer kontreadmiralen. 

Alliert ubåtsatsing

Det er naturlig nok ikke bare Russland som satser på moderne ubåter som er svært stillegående og ressurskrevende å følge. 

– Alle allierte med ubåtstyrker investerer nå i sine nasjonale kapabiliteter for en fortsatt sterk tilstedeværelse i undervannsdomenet i framtida. Det er viktig at vi opprettholder undersjøisk dominans overfor alle våre motstandere, sier Grabbe. 

Som kjent anskaffer Norge nye ubåter i et strategisk partnerskap med Tyskland. Opprinnelig var bestillingen på fire ubåter, men nå skal det anskaffes ytterligere to.  

Det norsk-tyske samarbeidet inkluderer samkjøp av og omfattende samvirke rundt identiske ubåter av klassen 212 Common design. Utformingen spiller på ulike teknologiske kompetansefortrinn i de to landene. 

– Partnerskapet mellom Norge og Tyskland styrker de to landenes kapabiliteter og evne til samvirke, noe som er en klar fordel i et Nato-perspektiv. Ny teknologi, mer kapasitet og demonstrasjon av økt interoperabilitet gjør alliansen sterkere i møte med enhver utfordring i det maritime domenet, kommenterer Grabbe. 

Opptur 

At dagens seks norske ubåter av Ula-klassen blir fullt ut erstattet med seks nye er svært positivt, sier kommandør Robertsen. 

Sjef for Norges ubåttjeneste, kommandør Jim Robertsen. (Foto: Malene Flekke/Forsvaret)

– Nå er to av disse under bygging i Tyskland, og vi vil få den første levert i 2029. Den første besetningen begynner med kursing allerede i 2026. At vi skal få seks nye ubåter og at dette nå begynner å materialisere seg, gir en «boost» i hele ubåttjenesten. Vi ser veldig fram til å ta dem i bruk, forteller den norske ubåtsjefen og fortsetter: 

– Med de to ekstra får vi nesten dobbelt så stor tilgjengelighet på ubåtene med hensyn til seiling i havområdene, noe som betyr mye for vår evne til å drive avskrekking. Evnen til å ivareta praktisk styrkeproduksjon styrkes også ved seks ubåter kontra fire. 

Mer utdypende betyr det å ha seks disponible ubåter at flere til enhver tid kan være ute på patrulje samtidig – og tvinge fiendtlige ubåter og andre fartøy til å operere langt mer defensivt utenfor norskekysten.

– Ubåtene har en enorm slagkraft samtidig som de kan operere skjult over veldig lang tid. Med denne kombinasjonen bidrar de betydelig til Forsvarets avskrekkende effekt fordi enhver fiende som skal ut med sine styrker må ta hensyn til ubåttrusselen, påpeker Robertsen. 

Lav profil

– Jo lenger en ubåt er ute på seiling uten å bli oppdaget, desto vanskeligere blir det for en motstander å forholde seg til den trusselen. For da kan ubåten befinne seg i et betydelig større område. Dermed er det veldig viktig at ubåter evner å operere i det skjulte over tid, fortsetter den norske ubåtsjefen. 

Vil den nye ubåtklassen ha større evne til å operere skjult enn dagens Ula-klasse? 

– Ja, den vil det. En av de store forskjellene mellom Ula-klassen og 212CD-klassen, er at sistnevnte har et luftuavhengig framdriftssystem basert på brenselceller, sier Robertsen og forklarer:  

– Ubåtene av Ula-klassen må lade batteriene jevnlig, og kjører da med dieselmotor opp til overflaten for å snorkle. Det er i overflaten at ubåtene er mest utsatte for å bli oppdaget, både fordi motoren bråker og fordi masten blir synlig. Ved et luftavhengig framdriftssystem kan ubåtene være neddykket mye lengre uten å måtte snorkle. Dermed blir evnen til å operere skjult definitivt mye bedre. 

– I tillegg vil nær alt av mekanikk og elektronikk på de nye ubåtene være moderne og bidra til å gjøre dem mer stillegående.

Fokus på nord og undersjøisk infrastruktur

Den norske ubåttjenesten følger årvåkent med og driver avskrekking særlig i nordområdene, forteller Robertsen. 

– Vi seiler langs hele norskekysten, men opererer hovedsakelig i nord, både når det gjelder operasjoner og deltakelse i øvelser, utdyper han. 

Inntil de nye ubåtene kommer på plass vil Ula-klassen, som ble innfaset i perioden 1989-1992, stadig stå seg godt, ifølge kommandøren. 

– Ubåtene begynner å dra på årene, men de har blitt oppgraderte gjennom hele levetiden og er fortsatt svært kapable. Fem av dem skal levetidsforlenges fram til de gradvis fases ut inn mot 2035. 

Russiske ubåter er også utrustet for å ødelegge undersjøisk infrastruktur på havbunnen. Har ubåttjenesten et særlig fokus på undersjøisk infrastruktur for tida? 

– På lik linje med resten av Sjøforsvaret, er dette helt klart et fokus for ubåttjenesten. Vi må alle innrømme at fokuset på undersjøisk infrastruktur økte etter sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen. Hele Sjøforsvaret jobber kontinuerlig sammen med den sivile næringen for å beskytte slik infrastruktur, responderer ubåtsjefen.