Grønlendere går til alvorstungt valg: Seks partier konkurrerer om 31 seter
Voksne og barn på gata i Nuuk, hovedstaden i Grønland (Kalaallit Nunaat). Grønlenderne har rett til selvbestemmelse, og kan ved å gå til stemmeurnene ved parlamentsvalget tirsdag legge viktige føringer for landets framtid. (Foto: Mats Bjerde/norden.org)
Tirsdag 11. mars skal folk i Grønland velge sine representanter i parlamentet Inatsisartut. I spill i og rundt valget er store spørsmål rundt øyas framtid både vis-à-vis Danmark og riksfellesskapet – og Donald Trumps USA.
Grønlands parlament Inatsisartut går av stabelen i morgen, tirsdag. Etter grønlandsk lov er det på valgdagen åpent for stemmegivning fra kl. 09.00 til kl. 20.00.
Dette nyvalget ble lyst ut 4. februar av Múte Bourup Egede (IA), formannen for Naalakkersuisut – Grønlands regjering.
– Det er på tide med et valg til Inatsisartut. Vi er midt i en alvorlig tid. En tid som vi aldri har opplevd før i vårt land. Dette er ikke tida for intern splittelse, men for samarbeid og samhold for vårt land. Jeg er igjen mer enn klar til å arbeide for deg og for å lede vårt land, uttalte Egede da til velgere i Grønland på sin Facebook-side.
– Vi brenner for det beste for vårt land. En trygg og meningsfull framtid forplikter oss alle til å ta ansvar og samarbeide, framholder han i dag, mandag.
Overordnede problemstillinger
Alvoret både da nyvalget ble lyst ut – og nå en måned senere – knytter seg spesielt til to forhold. Det ene av storpolitisk og sikkerhetspolitisk karakter; det andre av overordnet innenrikspolitisk karakter:
For det første: Presidenten for supermakten USA, Donald Trump, har gjentatte ganger uttrykt et mål om å få kontroll over Grønland. Trump har nektet å avvise bruk av økonomiske og militære pressmidler i oppnåelsen av dette, og han og sønnen har også stått for forsøk på sterk påvirkning av den grønlandske befolkningen.
Her gjelder grønlandsk definisjonsmakt og kongeriket Danmark sin suverenitet og territorielle integritet, har vært det gjentatte tilsvaret fra ledere i Nuuk og København – med støtte fra særlig europeiske stater og institusjoner.
For det andre: En intens debatt i Grønland og riksfellesskapet om grønlandsk selvstyre, utvikling av en selvbærende økonomi og selvstendighet fra den danske staten. I dette ligger et oppgjør med dansk kolonistyre.
Økonomi, velferd og sikkerhet: Som de fleste parlamentsvalg, preges også dette valget i Grønland av aktuelle lokale samfunnsmessige spørsmål. Eksempler på sentrale felt er grønlandsk økonomi og næringsutvikling, arbeids- og boligmarked, helse og utdanning, samt infrastruktur – sammen med militær sikkerhet og samfunnssikkerhet (beredskap i møte med bl.a. klimaendringer).
Sisimiut er Grønlands neststørste by etter Nuuk. Byen har også øyas nordligste havn som er isfri hele året, og utgjør landets viktigste fiskerihavn. (Foto: Kitte Witting/norden.org)
Grønlands stilling
• Grønland er et selvstyrt land i staten Danmark – et riksfellesskap som omfatter kontinentale Danmark og øynene Grønland og Færøyene.
• Grønlands forfatningsmessige stilling framgår dels av kongeriket Danmark sin grunnlov – og dels av loven om Grønlands selvstyre av 2009.
• Grønlands selvstyre har lovgivende og utøvende makt innenfor saksområder overtatt fra København. På disse områdene har Inatsisartut den lovgivende makt, og Naalakkersuisut den utøvende makt. Den dømmende makt tilligger egne domstoler i Grønland og kongeriket Danmark sin høyesterett i København.
• Saksområdene omfatter de fleste interne anliggender som berører grønlandske innbyggere – og kan etter selvstyreloven blant annet utvides til selvstendig politi, rettsvesen og grensekontroll.
• Staten Danmark gir Grønlands selvstyre et årlig blokktilskudd på omkring fire milliarder danske kroner.
• Utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk er riksfellesskapets anliggende, og styres særlig av den danske regjeringen og det danske Folketinget. I senere år har Grønland og Færøyene fått gjennomslag for sine krav om økt medvirkning og medbestemmelse på disse politikkområdene.
Kort om styreform og valgordning
Grønland er et representativt demokrati med parlamentarisme som styreform.
Inatsisartut har i alt 31 seter som fem etablerte partier og et nykommerparti nå konkurrerer om å kapre. Representantene velges for fire år om gangen.
Grønland utgjør én valgkrets, og mandatene fordeles gjennom en metode for forholdstallsvalg (proporsjonal representasjon).
Regjeringen Naalakkersuisut utgår fra parlamentet – og kan kun tiltre hvis den får eksplisitt støtte fra et flertall i parlamentet. Dette kalles positiv parlamentarisme.
Dagens avtroppende Naalakkersuisut består av en koalisjon av partiene Inuit Ataqatigiit og Siumut. De har regjert sammen siden 2022, og har fem ministre (Naalakkersuisoq) hver.
Ilulissat, Grønlands tredje største by, lokalisert på vestkysten. Byen er et senter for grønlandsk reke- og kveitefiske, samt fiskeindustri. (Foto: Lisa Ouellette)
Stemmerett ved parlamentsvalget – og andre valg i Grønland
• Grønland har 56 699 innbyggere, ifølge Grønlands Statistik 2024.
• Etter grønlandsk lov om valg til Inatsisartut gjelder stemmeretten for enhver som har statsborgerskap i Danmark, er fylt 18 år og har hatt fast bopæl i Grønland i minst seks måneder før valget.
• Antall stemmeberettigede ved parlamentsvalget i 2025 har ikke blitt offentliggjort av Inatsisartut og Naalakkersuisut, etter HNNs kjennskap.
• 1. april venter valg til kommune- og bygdestyrer i Grønland.
• Grønlenderne velger også to representanter til Folketinget i København. Ved forrige folketingsvalg i Grønland (november 2022) var det totalt 41 305 stemmeberettigede, hvorav 19 734 avga stemme. Valgdeltakelsen var på 47,8 prosent, opplyste Riksombudsmannen i Grønland.
Les også (artikkelen fortsetter):
Partifloraen
Partiene som stiller til valg, er de følgende:
• Inuit Ataqatigiit (‘Menneskefellesskap’): Venstresosialistisk profil. Vil styrke Grønlands selvstyre innenfor riksfellesskapet på kort sikt, med et tydelig mål om at Grønland skal bli en selvstendig stat på lengre sikt. Partileder er Múte B. Egede.
• Siumut (‘Fremad’): Sosialdemokratisk profil. Vil også styrke Grønlands selvstyreordning i riksfellesskapet på kort sikt, med et klart mål om at Grønland skal bli en selvstendig stat på lengre sikt. Har enn så lenge ministerposten for selvstendighet – kombinert med utenriksanliggender, bekledd av Vivian Motzfeldt. Partileder er Erik Jensen.
• Naleraq (‘Peilemerket’): Opptatt av liberalisering av næringslivet på premissene til de som driver med fiske og fangst – og av hurtig selvstendighet for Grønland. Partileder er Pele Broberg.
• Demokraatit (‘Demokratene’): Sosialliberal profil. Vil gjøre grønlandsk selvstyre til en suksess på kort sikt, med et tydelig ønske om selvstendighet for Grønland på lengre sikt. Partileder er Jens-Frederik Nielsen.
• Atassut (‘Bindeledd’): Liberal grunnholdning. Legger stor vekt på riksfellesskapet med Danmark; mener at prosessen med å overta saksområder fra Danmark har gått for raskt. Partileder er Aqqalu C. Jerimiassen.
• Qulleq (‘Lampe’): Nykommerparti tiftet i 2023 av tidligere medlemmer av Siumut og Naleraq. Merkesakene er rask selvstendighet for Grønland og oppstart av grønlandsk oljeutvinning. Partileder er Karl Ingemann.
Vivian Motzfeldt, nestleder i det grønlandske maktpartiet Siumut, stiller til gjenvalg. Som Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender og selvstendighet, har Motzfeldt i senere år ledet arbeidet med å utforme Grønlands utenrikspolitikk og ikke minst en egen grønlandsk grunnlov. Her taler hun i Inatsisartut tilbake i 2022, flankert av nordiske ministerkolleger som Norges statsminister Jonas Gahr Støre. (Foto: Magnus Fröderberg/norden.org)
Mandatfordeling i Inatsisartut før 2025-valget | |
| Parti | Seter |
| Inuit Ataqatigiit | 11 |
| Siumut | 10 |
| Naleraq | 4 |
| Demokraatit | 3 |
| Atassut | 2 |
| Løsgjenger | 1 |
| I alt | 31 |
Om nylige meningsmålinger
• «Som man spør, får man svar: Meningsmålinger i og om Grønland – med Trump som anledning» lyder tittelen på en aktuell artikkel skrevet av Ulrik Pram Gad, seniorforsker ved Dansk Institut for internationale studier. Den ble publisert 4. februar.
• Gad problematiserer blant annet en svært useriøs meningsmåling utført av amerikanske Patriot Polling.
• Han vurderer at en meningsmåling gjort av Verian for avisene Sermitsiaq og Berlingske holder mye mer vann. I denne svarer nær 90 % nei til at Grønland bør tre ut av riksfellesskapet og heller bli en del av USA.
• Selv om denne meningsmålingen har sine svakheter, påpeker Gad, bekrefter den høye nei-prosenten «den forventning enhver må ha som har lyttet til grønlandsk samfunnsdebatt over årene: den grønlandske befolkning ønsker ikke å skifte ut én koloniherre [Trumps USA, journ. anm.] med en annen. Grønland er ‘open for business, not for sale’; man ønsker samhandel og forbindelser i alle retninger for å bli mindre avhengig av ett enkelt land.»
