Færøyene truer med å bryte nordisk samarbeid: – Vi er enten helt med eller slettes ikke med

English version.

– «Det regner på biblioteket, og det er lekk mellom teori og praksis.» Slik lyder en av de mest kjente linjene fra diktsamlingen Som om, som den færøyske dikteren Rói Patursson vant Nordisk råds litteraturpris for i 1986.

Slik innleder Færøyenes lagmann Aksel V. Johannesen sin tale på Nordisk råds sesjon 2024 i Reykjavík tirsdag. 

– Teorien sier at vi i Norden skal være verdens mest integrerte region. Den mest demokratiske regionen. At vi er likeverdige. Men det gjelder åpenbart ikke for alle de nordiske landene. Praksis viser at dessverre at vi blir holdt utenfor av noen stater. Det har vi opplevd mer enn én gang fra formannskapet det siste året, fortsetter han. 

Sverige, årets formann i Nordisk ministerråd og koordinator for N5-formatet, har ikke invitert Færøyene og Grønland til flere nordiske ministermøter – som mandagens nordisk-ukrainske toppmøte på sidelinjen av Nordisk råds sesjon.

– Vårt ønske er at vi i fellesskap bryter mønsteret der de mindre landene ikke er med når de store beslutningene tas. På bordet ligger nå et konkret forslag om å endre Helsingforsavtalen, slik at vi på sikt kan oppnå likestilt deltakelse i dette verdifulle samarbeidet. 

– Det er på tide at vi stopper lekkasjen mellom teori og praksis. For vårt utgangspunkt er helt klart: Vi er enten helt med eller så er vi slettes ikke med, stadfester Johannesen. 

Grønlandsk boikott 

Grønlands landsstyre, Naalakkersuisut, har på sin side boikottet Nordisk råds sesjon. 

Formann Múte B. Egede og Vivian Motzfeldt, minister for utenriksanliggender og selvstendighet, har dermed ikke vært til stede i Reykjavík denne uka. Begrunnelsen er tydelig: 

– Den manglende likeverdigheten i samarbeidet mellom de nordiske landene, der Grønland, Færøyene og Åland utelukkes fra vesentlige debatter og samtaler i nordiske ministermøter, utgjør et stadig større problem. Grønland kan ikke lenger akseptere dette, særlig når hovedtema for årets sesjon i Nordisk råd er fred og sikkerhet i Arktis. 

Vivian Motzfeldt (S), Grønlands minister for selvstendighet og utenriksanliggender. (Foto: Naalakkersuisut)

Det uttaler Grønlands departement for utenriksanliggender og selvstendighet tirsdag.

– Det er ergerlig at vi må komme til det punkt at vi i Naalakkersuisut må avlyse vår deltakelse. Det nordiske samarbeidet bør stå for likeverd, demokrati og inklusjon. Spesielt når fred og sikkerhet i Arktis skal diskuteres, bør de nordiske landene involvere og lytte til alle de arktiske folkene, understreker Motzfeldt og fortsetter:

– Det er på tide at Nordisk råd og Nordisk ministerråd blir mer inkluderende.

Oppdatering av Helsingforsavtalen 

Torsdag ettermiddag ble det klart at Nordisk råds medlemmer anbefaler de nordiske regjeringene å fornye Helsingforsavtalen. 

Avtalen regulerer det offisielle nordiske samarbeidet, og regnes som dets ‘grunnlov’. Den ble sist oppdatert i 1995. 

I 2023 vedtok Nordisk råds presidium å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra alle de åtte landene for å vurdere behovet for fornyelse av avtalen. 

Basert på gruppens rapport av våren 2024, tilrår Nordisk råd at regjeringene nedsetter en nordisk kommisjon som skal utarbeide et konkret forslag til oppdatering.

Nå sendes avtalen til behandling i de ulike landene, og regjeringene vil gi et samlet svar til Nordisk råd via Nordisk ministerråd. 

Aktuelle spørsmål for revisjonen er om Færøyene, Grønland og Åland skal kunne bli selvstendige medlemmer av det nordiske samarbeidet – samt om forsvar, beredskap og samfunnssikkerhet skal inkluderes som samarbeidsområder. 

Oppbakking fra Danmark 

Danmarks statsminister Mette Frederiksen stiller seg bak Færøyene og Grønlands ønske om fullverdig medlemskap. 

– Vi bør ha et nordisk samarbeid som omfatter åtte nordiske land og ikke kun fem. Dette bør være basert på respekt og likeverd, sier hun på Nordisk råds sesjon tirsdag og fortsetter: 

– Derfor skrev jeg før årets sesjon til mine nordiske statsministerkolleger at den danske regjeringen støtter at Helsingforsavtalen endres slik at Færøyene og Grønland kan oppnå fullt medlemskap, innenfor de juridiske rammer som gjelder for de to landene. 

Nødvendig vis-à-vis Russland

Frederiksen framholder at Danmark, Færøyene og Grønland arbeider sammen for å modernisere sitt riksfellesskap – og at dette også gjøres inn mot internasjonale fora. 

– Det er jo ikke alltid vi ser ting på samme vis; vi er tre ulike land og har tre ulike sett øyne. Men vi har styrket våre bånd. Vår dialog er sterkere og bedre. Det er godt for riksfellesskapet. Det vil også være bra å gjøre i nordisk sammenheng – og nødvendig i den verden vi lever i, poengterer hun og utdyper: 

– For det er jo ikke noe Russland ønsker seg mer enn at vi splittes, at polariseringen øker. Det er derfor Russland bruker falske nyheter, påvirkningskampanjer og hybride angrep. Dermed synes jeg at vi har en særlig forpliktelse til å samarbeide på likeverdig og ordentlig vis. 

Fra klare til mer ulne signaler

Den færøyske og grønlandske søken etter jevnbyrdighet i det nordiske samarbeidet imøtekommes også av Island. 

– Vi har vært veldig åpne og positive til Færøyene og Grønlands ønske. Vi har alltid hatt gode relasjoner med begge land. I år har den islandske republikken 80-årsjubileum. Vår historie gjør det veldig enkelt for oss å forholde oss til dette ønsket og tanken bak; at man vil gjøre det bedre jo mer man får stå på egne ben, sier Islands statsminister Bjarni Benediktsson. 

Norge, Sverige og Finland holdt kortene tettere til brystet i denne saken under samme plenumsmøte tirsdag: 

– Vi har et pragmatisk forhold til Helsingforsavtalen. Vi avventer diskusjonen om Grønland, Færøyene og Åland, sier Norges statsminister Jonas Gahr Støre. 

Hans svenske kollega, Ulf Kristersson, var også avventende til Nordisk råds anbefaling rundt Helsingforsavtalen.

Kristersson la til at en mulig endring av avtalen vil tas videre av Finland, som er påtroppende formann i Nordisk råd, og at den svenske regjeringen ser fram til konstruktive samtaler. 

– Når det gjelder Helsingforsavtalen, er Finland forpliktet til reformarbeid, sier den finske statsministeren Petteri Orpo.

Juridiske rammer 

Et spørsmål er om Færøyene og Grønlands grunnlovsmessige status som deler av kongeriket Danmark kan skape begrensninger for særlig utøvelse av selvstendig medlemskap i det nordiske samarbeidet. 

Dette ble også berørt på plenumsmøtet mellom parlamentarikerne og regjeringslederne tirsdag.

– Hvis det er et problem med grunnloven, er det et problem mellom Færøyene og Danmark, og det tror jeg vi kan finne en løsning på. Vi er i dialog med den danske regjeringen, sier den færøyske lagmannen Johannesen og fortsetter:

– Vi er selvfølgelig i et riksfellesskap med Danmark, og det er på nåværende tidspunkt ikke planlagt å endre på det. Men vi vet jo ikke nå hvordan staten vil være i all framtid. Den kan jo endres om 10, 20 eller 50 år.

Jus og politisk vilje 

Både Johannesen og statsminister Frederiksen viser til at hjemmestyrelovene til Færøyene og Grønland har paragrafer for tvisteløsning vis-à-vis riksmyndighetene i København.

Disse sier at tvilsspørsmål om hjemmestyrets myndighet i forhold til riksmyndighetene skal forelegges en tvisteløsningsnemnd. Se Færøyenes hjemmestyrelov § 6 og Grønlands hjemmestyrelov § 18.

Tidligere i høst aktiverte Færøyene denne paragrafen i sin søken etter eget medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO). 

– Vi har stor forståelse for at Færøyene ønsker eget WTO-medlemskap. Det har vært noen juridiske diskusjoner om hvorvidt det kan la seg gjøre eller ikke. Vi prøver å finne en avklaring på det, og det samme kan gjelde, kan man si, i forhold til nordisk samarbeid, sier Frederiksen og fortsetter: 

–  Det juridiske er altså noe vi forsøker å avklare, og så er det hva jeg vil kalle politisk vilje, altså om vi i våre samarbeidsfora, herunder de nordiske, har et ønske om likeverdighet og å få alle landene med. 

To alternative tilrådinger 

Spørsmålet om juridiske rammer gjør seg også gjeldende i rapporten fra Nordisk råds nevnte arbeidsgruppe.  

Medlemmene har ulike syn på hvorvidt Færøyene, Grønland og Åland bør få rettigheter og plikter som selvstendige medlemmer av det nordiske samarbeidet. 

Arbeidsgruppen kommer dermed med to alternative anbefalinger: