Grønland og Færøyene står på krava overfor Danmark

Færøyenes lagmann Aksel V. Johannesen, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og formann for Naalakkersuisut Múte B. Egede etter riksmøte og kontaktutvalgsmøte i Ålborg. (Foto: Mads Frost/Danmarks statsministerium)

Færøyenes lagmann Aksel V. Johannesen, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og formann for Naalakkersuisut Múte B. Egede etter riksmøte og kontaktutvalgsmøte i Ålborg. (Foto: Mads Frost/Danmarks statsministerium)

Grønland holder fast ved sitt krav om utnevnelse av en arktisk ambassadør med grønlandsk bakgrunn, og Færøyene tar nytt grep for å kunne bli selvstendig medlem av WTO. Dette er klart etter møter mellom regjeringslederne i riksfellesskapet. 

English version.

Mandag samlet regjeringslederne i Danmark, Grønland og Færøyene seg til riksmøte i Aalborg. På agendaen var drøfting av samarbeid og den politiske og økonomiske situasjonen i riksfellesskapet. 

Tirsdag fulgte et møte i utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitisk kontaktutvalg, der også relevante fagministre fra de tre landene deltok. 

Fra regjeringsledernes felles pressekonferanse etter møtevirksomheten meldes det særlig om to ting: 

Grønland står hardt på sitt krav om at en ny arktisk ambassadør skal være grønlender – og møter nå nye toner fra dansk side.

Færøyene er fast bestemt på å bli selvstendig medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) – og tar for første gang i bruk en paragraf i sin hjemmestyrelov for å gjøre vei i vellinga.

Nærmere en løsning

Vinteren 2023 ble Tobias Elling Rehfeld utnevnt til kongeriket Danmarks ambassadør til Arktis, som den femte danske diplomaten i rekken. 

Dette møtte sterk protest fra Grønlands hjemmestyre, Naalakkersuisut. Grønland utgjør den arktiske delen av Danmark, og derfor bør denne ambassadørposten tildeles en grønlender, framholdt formann Múte B. Egede (IA).

På denne ukas møter ble det ikke oppnådd noen enighet i saken, men visse framskritt ble gjort. 

– Vi hadde håpet og trodd at vi kunne komme til en løsning. Men det er fortsatt flere ting som må løses. Til tross for dette er det min klare overbevisning at vi nå har kommet nærmere hverandre og at vi trolig finner en løsning, forhåpentligvis i høst eller senest før Danmark overtar formannskapet i Arktisk råd [i mai 2025, journ. anm.], sier Egede til Sermitsiaq.

– Det har over tid vært et grønlandsk ønske om at en arktisk ambassadør skal ha utgangspunkt i Grønland. Det ønsket vil vi gjerne imøtekomme. Jeg synes også at det er naturlig. Men vi er ikke helt i mål ennå, uttaler Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S), melder KNR

– Ting tar tid 

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) har tidligere avvist å reservere ambassadørposten til en grønlender og slik ansette etter etnisitet. 

Ifølge KNR bærer ikke Rehfeld tittelen som arktisk ambassadør. Han har imidlertid tiltrådt som kontorsjef for Arktis og Nord-Amerika i det danske utenriksministeriet – og representerer kongeriket Danmark på embetsmannsnivå i Arktisk råd som Senior Arctic Official. 

På spørsmål fra KNR om hvorfor det tar så langt tid å utnevne en ny arktisk ambassadør, svarer statsminister Frederiksen følgende: 

– Noen ganger tar ting bare tid. Fra Danmarks side anerkjenner vi ønsket fra Grønland, og jeg synes det er viktig når Grønland sier at det må være en person som kjenner Arktis.

Særlig status i Arktisk råd

I sin utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske strategi av februar, framholder Grønland at det skal ha ledende rolle i kongerikets delegasjon til Arktisk råd. 

Dette er det oppnådd enighet om innenfor riksfellesskapet, fastslår formannen for Naalakkersuisut i Ålborg. 

– Vi har i forbindelse med at Danmark overtar formannskapet i Arktisk råd avtalt at Grønland, som den naturlige arktiske delen av riket, får en særlig plass og rolle, sier Egede til nevnte Sermitsiaq.

Han utdyper imidlertid ikke hva den særlige statusen vil innebære. 

Nedsetter tvisteløsningsnemnd

I Ålborg ble det også kjent at Færøyene – som i ti år har ønsket eget medlemskap i WTO, men fått nei fra dansk side – nå har fått Danmark med på aktivering av paragraf 6 i den færøyske hjemmestyreloven. Det skriver DR

Paragrafen sier at tvilsspørsmål om det færøyske hjemmestyrets myndighet i forhold til riksmyndighetene skal forelegges en tvisteløsningsnemd. Dette er første gang at den anvendes i praksis.   

Nemda skal bestå av to medlemmer valgt av den danske regjeringen, to medlemmer valgt av det færøyske landsstyret, samt tre høyesterettsdommere utnevnt av høyesterettspresidenten. Hvis de fire førstnevnte medlemmene oppnår enighet, er saken avgjort. Ellers avgjøres saken av høyesterettsdommerne. 

– For vår økonomi og industri er det av stor betydning at vi får flere handelsavtaler, og derfor må vi få dette medlemskapet i WTO. Hvis vi får medhold, er det en prinsipiell avgjørelse som kan medføre at vi kan bli medlem av andre internasjonale organisasjoner som vi kan ha interesse for, sier Færøyenes lagmann Aksel V. Johannesen (Javnaðarflokkurin). 

– Oppsiktsvekkende

– Det er oppsiktsvekkende at Danmark og Færøyene nå aktiverer en ellers glemt nemd for å avgjøre en strid om hvor langt Færøyene kan bevege seg ut på den internasjonale scenen på egen hånd, kommenterer Jens Ringberg, politisk analytiker i DR. 

Han mener mener at saken er «nok en illustrasjon av prosessen som er i gang mellom Danmark, Grønland og Færøyene – hvor færøyske og grønlandske ønsker om små rykk mot større selvstendighet på forskjellige punkter setter dagsorden.» 

LES OGSÅ:

Nøkkelord