Utenriksministermøte i Bodø med alvorlig bakteppe

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier han hittil ikke har registrert noen store endringer i USAs tilnærming til Norges nærområder i nord, men ser en videreført interesse når det gjelder Arktis og nordområdene.

Den nye Trump-administrasjonens uttalelser og handlinger har den siste tiden skapt stor uro i Europa. Det handler blant annet om Trumps framferd rundt Russlands krigføring i Ukraina og fredsforhandlinger. Nylig kom også meldingene om at USA vil stanse våpenstøtten til landet. 

I den arktiske regionen retter Trump-administrasjonen særlig oppmerksomheten mot å få kontroll over Grønland.  

– Hvis vi lar Trumps signaler om Grønland hvile litt, opplever jeg at USA viser stor og konstruktiv interesse for Arktis. Det er egentlig ikke så mye nytt på den fronten, forteller Eide til High North News når vi møter han i Bodø. 

– For USA er det en slags grunnleggende sikkerhetsinteresse å ha norske øyne og ører på bakken, i havet og lufta her, og vi opplever ikke at det har endret seg, legger han til. 

Dette handler blant annet om Norges betydningsfulle rolle innenfor etterretning i nordområdene. Det knytter seg særlig til overvåking av russiske atomubåters operasjoner og militær aktivitet i havområdene i nord. 

Videre forteller Eide at han i forrige uke hadde samtaler med sin amerikanske kollega, utenriksminister Marco Rubio (R), hvor også nordområdene var på agendaen. 

– Et av temaene var samarbeidet vårt i Arktisk råd, samt det militære samarbeidet rundt Arktis, som han satte pris på. 

Så du registrerer ingen signaler om noen store endringer i USAs tilnærming til nordområdene?

– Det er klart at det er jo dette med Grønland, men ikke noe som [direkte, journ. anm.] berører oss, svarer Eide.

– Ikke lovløst

– Mye kan fortsatt skje, men foreløpig er vi i hvert fall opptatt av å formidle – og koble USA på den tankegangen vi lenge har hatt [rundt Arktis, journ.anm.], fortsetter utenriksministeren.

– Dette handler om at regionen ikke er et lovløst rom hvor alle kjemper om ressurser. Ressursene befinner seg derimot på noens territorium eller økonomisk sone. I de frie havområdene er det heller ikke så mye å hente, og dette handler om geologi. Det er rett og slett ikke riktig at regionen er et sted der man "slåss" om ressurser, utdyper han og poengterer: 

– Men, det er riktig at dette er et område som har stor militær betydning i sikkerhetspolitisk krise og krig.

Felles situasjonsforståelse

High North News møter den norske utenriksministeren sammen med hans estiske kollega Margus Tsahkna (Estland 200), i forbindelse med deres bilaterale møte i Bodø. 

Å legge møtet hit byr på innblikk i situasjonen i nord og verden sett fra et nordlig ståsted – som ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), lokalisert på Reitan like utenfor byen, påpeker Eide. 

– Dette gir oss en god ramme for å snakke om sikkerhetspolitikk i nord.

– Estland er et veldig nærstående land, og kanskje det mest nordiske av de baltiske landene. Etter at Finland og Sverige ble med i Nato, betyr det at hele landområdet mellom meg og han [Estlands utenriksminister, red.anm.] er i Nato. Jeg er derfor opptatt av at vi må forstå det store området vi deler; vi i Norge må forstå Baltikum, Østersjøen og dens sikkerhetspolitiske dynamikk. Og de må skjønne den sikkerhetspolitiske dynamikken i Barentshavet og Arktis. 

Sistnevnte handler blant annet om  at det er lite som tilsier at en konflikt skulle starte i Arktis. Derimot kan regionen bli dratt inn i en større konflikt som starter andre steder. Dette på grunn av regionens strategisk viktige betydning, oppsummerer Eide. 

Norden og Baltikum tettere sammen

Samarbeidet mellom Norden og Baltikum har styrket seg betydelig de siste årene. Formatet for samarbeidet kalles Nordic Baltic Eight (NB8). 

– Formatet har alltid vært bra, men da jeg var utenriksminister tidligere (2012-2013) snakket vi om ting som skjedde langt vekk; nå snakker vi om hva som skjer her, poengterer Eide og fortsetter:

– Etter at Sverige og Finland ble med i Nato, er samtlige land i formatet NB8 også del av alliansen. Vi er geografisk, politisk og sikkerhetspolitisk nære. Alle er opptatt av Ukraina og tett på Russland. Dette bringer oss sammen.

Står sammen

– Vi står i en veldig lik situasjon, presiserer også Estlands utenriksminister Margus Tsahkna til HNN. 

– Norge tar et stort ansvar i å beskytte Nato og Europa fra nord. Vi gjør det samme fra øst. Og det er klart; nå er situasjonen veldig spent, legger han til. 

Fra Bodø ringte de to ministrene den ukrainske utenriksministeren Andrii Sybiha etter meldingene om at Trump vil stoppe våpenstøtte til landet.

– Vi spurte hva mer vi kan gjøre, sier han og fortsetter:  

– Vi fikk også tilbakemelding om at Ukraina er forpliktet til å jobbe for fred, og finne en vei for å samarbeide og gjenoppta forhandlingene med USA. Men, Europa må også gjøre mer. Vi må støtte Ukraina militært og finansielt. Vi må også styrke våre egne militære kapabiliteter i Nato. 

Estland har selv planer om å styrke forsvarsbudsjettet med hele fem prosent av brutto nasjonalprodukt over de neste to årene, forklarer Tsahkna. 

– Vi må forstå at Russland vil forbli en trussel mot Europa. Selv om det blir en langvarig fred i Ukraina, må vi forstå dette. Vi må styrke Ukraina sin posisjon, og svekke Putins posisjon, understreker han avslutningsvis.