Arne O. Holm mener Ikke for å ødelegge stemninga altså, men det kan bli krig

– Ikke for å skape en bekymringsfull jul, innleder han avslutningen med.

Det er en tradisjon at landets statsminister gjør opp status med en egen pressekonferanse sånn like før jul, og det gjøres ikke i unntak for ferske statsministre med dystre budskap.

Men akkurat da jeg ikke trodde det kunne bli verre, viste Jonas Gahr Støre at hans hovedbekymring lå et annet sted enn der pandemien herjer og folk fryser på grunn av høye strømpriser.

Ikke siden 1989

– På vei inn i 2022 så møter vi en sikkerhetspolitisk situasjon i Europa som ikke har vært mer alvorlig siden 1989, sa Jonas Gahr Støre, og fortsatte:

– At det igjen er mulig med krig og konfrontasjon på vårt kontinent er nedslående. Men det kan skje i og rundt Ukraina med en voldsom russisk militær oppmarsj i regionen… Regjeringen tar dette på største alvor og har dette som en viktig del av sin samlede politikk. Å holde Norge trygt i møte med både utfordringer som er langs smitteaksen, og også i sikkerhetspolitikken.

Et øyeblikk stusset jeg over at han valgte seg 1989 som referansepunkt når han skulle illustrere krigsfaren han mener vi står overfor. De fleste husker 1989, året da Berlinmuren ble revet, som et demokratisk gjennombrudd både i Europa og andre deler av verden.

Deretter lurte jeg på om jeg hadde hørt rett. Spørsmålene etter statsministerens tale handlet fortsatt om pandemi og strømpriser. Det er krevende nok for media å skulle håndtere to «katastrofer» på en gang. Det holder lenge med pandemi og strøm.

At det i tillegg skulle være plass til en krig på europeisk jord, ble i meste laget.

Et gjenhør med Støres tale viste at jeg hadde hørt rett, at Norges statsminister, en tidligere utenriksminister, forberedte oss på en mulig krig i Europa.

Dialog eller krig

Hans partifelle i NATO, generalsekretær Jens Stoltenberg, vektla dialog sist han kommenterte konflikten på grensa mellom Russland og Ukraina.

– Dialog er enda viktigere når spenningen er høy, sa Stoltenberg forleden.

Strømpriser går både opp og ned, og ekspertene mener at vaksinen til slutt skal ta knekken på pandemien. En krig, derimot, er de færreste av oss mentalt forberedt på. Svært få nordmenn har noen gang hørt en slik advarsel fra Norges politiske ledelse.

Så skjønner jeg Jonas Gahr Støres behov for å bringe politikk inn i sitt politiske budskap. Verken strømpriser eller pandemi er uten politiske innslag, men i det daglige handler det om kriseforståelse og krisehåndtering.

Dessuten er dette tema hvor diskusjonen foregår med stor styrke i full offentlighet.

Den sikkerhetspolitiske trusselen vi står overfor lever derimot i skyggen av disse begivenhetene og er nesten fritatt for politisk debatt.

Selv på statsministerens julepressekonferanse reduseres den påståtte krigstrusselen til et slags appendiks til regjeringens generelle krisehåndtering.

Fra Stortingets talerstol bombarderes regjeringen nesten daglig av spørsmål knyttet til strøm og pandemi. Ei hver nyhetssending på radio eller TV innledes med opposisjonens kritiske spørsmål til håndteringen av disse to krisene.

Taust om sikkerhetspolitikk

Om utenriks- og sikkerhetspolitikk er det nesten taust.

For skal vi tro på Støres politiske analyse, han er tross alt mer erfaren som utenriksminister enn som statsminister, så står Europa foran en sikkerhetspolitisk krise uten at det utløser en politisk diskusjon.

Det er alvorlig.

Det handler ikke om hvorvidt jeg deler Støres frykt eller ikke.

Det handler om at vi som innbyggere, ikke minst vi som bor i nord og deler grense med Russland, settes på sidelinja i det som burde være dagens viktigste politiske debatt.

For eksempel dette:

I takt med økende alliert militær aktivitet i nordområdene, diskuterer Norge og USA også en avtale som gir amerikanerne rett til å sette til side norsk lov når de operer på norsk jord.

Hvorfor amerikanske generaler trenger en slik rettighet vet vi lite eller ingen ting om. Heller ikke hvorfor norske politikere skulle mene at det er en god ide å gi fra seg nasjonal suverenitet på eget territorium.

Pandemiens tåkelegging

Det er et av flere eksempler på hvordan norsk sikkerhetspolitikk gradvis endres, men også et eksempel på hvordan denne endringen underslår seg en offentlig debatt utover det som foregår i fagkretser med spesiell interesse for slikt.

Sjøl kjenner jeg pandemiens tåke slynge seg stadig tettere rundt meg. Hvordan den fortrenger den politiske diskusjonen og bare unntaksvis lar seg forstyrre av strømpriser på vei opp eller ned.

Fra barndommen husker jeg skuffelsen over foreldre som ikke hadde andre julegaveønsker enn snille barn og fred på jord.

Det første ønsket er det for min del for seint å innfri.

Det andre ønsket har selv i vår del av verden fått sin renessanse.

Hilsen statsminister Jonas Gahr Støre.