Valget i Grønland: Demokraatit trer fram som landets største parti

Resultatet i nyvalget til Grønlands parlament Inatsisartut ble klart natt til onsdag. 

Samlet konkurrerte seks partier om grønlendernes gunst til å fylle parlamentets 31 seter. 

Opposisjonspartiet Demokraatit (sosialliberalt/sentrum-høyre) vant valget med 29,9 prosent av stemmene – en framgang på over 20 prosent siden forrige valg i 2021. Partiet har fått 10 mandater. 

– Vi hadde ikke regnet med at valget ville få dette utfallet. Vi er svært glade. Selv om valget, starter politikken nå, sa Jens Frederik Nielsen, partileder i Demokraatit til KNR i natt.

– Grønland har behov for at vi står sammen i en tid med stor interesse utenfra. Det er behov for samhold, så vi vil gå i forhandlinger med alle, la han til.  

Valgresultatene viser også at Nielsen er Grønlands mest populære politiker. Han fikk det høyeste antallet personstemmer blant alle kandidatene: 4850 (16,9 prosent). 

Nielsen er 33 år, og har siden Inatsisartut-valget i 2021 vært en av partiets totalt tre medlemmer av parlamentet. Han har også bakgrunn som grønlandsk Naalakkersuisoq (minister) for næringsliv og råstoffer (2020-2021).

Til sammenlikning fikk Múte B. Egede (IA), avtroppende formann for Grønlands regjering Naalakkersuisut, 3276 personstemmer (11,4 prosent).

De andre partiene

Posisjonen som Grønlands neststørste parti ble kapret av opposisjonspartiet Naleraq (senter-populistisk), som også gjorde et sterkt valg med sine 21,4 prosent (vekst på 12,5 prosent). Dette gir 8 mandater. 

Grønlands nåværende regjeringspartier og tradisjonelle maktpartier – Inuit Ataqatigiit (venstresosialistisk) og Siumut (sosialdemokratisk) – havnet på henholdsvis tredje- og fjerdeplass etter vesentlig tilbakegang:

• IA fikk 21,4 prosent av stemmene (nedgang på 15,3 prosent), og 7 mandater.
• S fikk 14,7 prosent av stemmene (reduksjon på 14,7 prosent), og 4 mandater.

– Nå har man hatt Siumut og IA i 40 til 50 år, hvor de to partiene har hatt ansvaret for å bygge opp selvstyret. Løftene har vært at det skulle bli mindre dansk og mer grønlandsk, og at man skulle levere velferd. Men nå vil grønlenderne prøve noe annet, kommenterer Ulrik Pram Gad, seniorforsker ved Dansk Institut for internationale studier, til DR.

På femteplass finner vi partiet Atassut (liberalt-konservativt) med 7, 3 prosent av stemmene (liten vekst på 0,4 prosent), som gir 2 mandater. 

Til sist kom nykommerpartiet Qulleq med 1,1 prosent av stemmene. Dette gir ingen mandater.

Oversikt – valgresultatet

Selvstendighetsspørsmålet

Fem av partiene gikk til valg på et mål om selvstendighet for Grønland. Unntaket er Atassut, som holder fast ved samhørighetsforholdet til Danmark i riksfellesskapet. 

Pro-selvstendighetspartiene skiller seg imidlertid når det gjelder konkretisering av hvordan selvstendigheten skal utformes, samt av hvor raskt og hvordan denne prosessen bør gå for seg (særlig vis-á-vis København). 

Forenklet sagt vil Demokraatit, Inuit Ataqatigiit og Siumut styrke det grønlandske selvstyret innenfor riksfellesskapet på kort sikt, med mål om selvstendighet på lengre sikt. 

Selv om disse tre partiene formulerer seg noe ulikt når det gjelder ønsket sluttresultat og i varierende grad spesifiserer sin foretrukne framgangsmåte, har de til sammen flertall (21 mandater) for en gradvis prosess. 

På den andre siden er Naleraq (8 mandater) og Qulleq (ingen mandater) tydelige stemmer for hurtig (og 'hardere') oppnåelse av selvstendighet. 

Nyansene mellom disse pro-partiene kan kanskje ses langs et kontinuum mellom 'reformisme' og ‘revolusjon’. 

Nøkkeltall

Regjeringsdannelse

Grønlands regjering Naalakkersuisut utgår fra Inatsisartut, og kan kun tiltre hvis den får eksplisitt støtte (tillitsvotum) fra et flertall i parlamentet. Dette kalles positiv parlamentarisme. 

Nåværende Naalakkersuisut består som nevnt av en IA/S-koalisjon. De to partiene har regjert sammen siden 2022 med totalt 22/21 mandater, og har fem ministre hver. 

Framover er et sentralt spørsmål om valgvinneren Demokraatit vil A) søke å forhandle seg fram til bred støtte for en ettpartiregjering (basert på sine 10 av totalt 31 seter), eller B) legger an en langt mer inkluderende linje, noe som synes mer trolig. 

Med sistnevnte tilnærming vil partiet gå inn for å framforhandle og få parlamentets støtte til en flerpartiregjering med et bedre styringsgrunnlag. Det kan bli en regjering basert på et sterkere mindretall eller et flertall i Inatsisartut.