Frykter uttynning av fiskemottak langs kysten

Den store nedgangen i torskekvotene sto på agendaen under årets Skreikonferanse på Myre i Øksnes kommune i Vesterålen. 

Kvotene på torsken er i år på det laveste nivået siden 1991, og har mer enn halvert seg siden 2014. 

En rød tråd gjennom konferansen var hvilke konsekvenser som nedgangen får for fiskeindustrien langs den nordnorske kysten. Som kjent har torskeprisene økt betraktelig for fiskeren, mens kampen om råstoffet drar seg til for bedrifter på land. 

– Torsken har hatt stor betydning. Når vi nå kurser inn i et mer urolig farvann, vil det få betydning for oss alle sammen, sa reder Rolf Guttorm Kristoffersen fra scenen. Han driver Kristoffersen Fiskebåt, som har holdt til på Myre i fem generasjoner. 

Mest bekymret for industrien

Kristoffersen poengterer at utfordrende tider blant annet betyr omstilling av driften til å fiske på andre arter. Han trekker en parallell til kvotekrasjen på starten av 1990-tallet, der flåten var nødt til å fiske på andre arter for å holde aktiviteten i gang. 

Både sei, uer, brosme, kveite og breiflabb har vært arter som i årene med lave torskekvoter har bidratt til aktivitet langs kysten. I år blir det imidlertid et begrenset fiske også på flere av disse artene. 

– Situasjonen er utfordrende, poengterte rederen. 

Han lar seg imidlertid bekymre mest for fiskeindustrien på land. For fiskeren og flåten har kvotenedgangen i stor grad blitt kompensert med høyere priser, og en vedvarende svak krone som har hjulpet på, forklarte han. 

 Mange anlegg på mange små steder

– Vi ser at de [fiskeindustrien, journ.anm.] har det tøft. Kampen om råstoffet er knallhard. 

Videre poengterer Kristoffersen at fiskeflåten på sin side har gått igjennom en betydelig strukturendring, som gjør at de er dag er bedre rustet til å møte situasjonen. Strukturendringene som har pågått over tiår i fiskeflåten har kort fortalt ført til at det har blitt færre og færre båter. Samtidig har lønnsomheten i flåten økt.

På fiskemottakssiden, er situasjonen en annen. 

– Langs kysten er det mange anlegg på mange små steder. Dette har vært relativt stabilt de siste årene, men vi må innrømme at vi ser det blir mindre og mindre fisk per anlegg. Man kan stille seg spørsmålet om det er for mange anlegg? Har vi den strukturen vi bør ha? Eller er dette noe som vil gå seg til når torskekvota forhåpentligvis skal opp igjen ganske snart?

– Spørsmålet er hvem som står igjen

Administrerende direktør Rita Karlsen driver fiskerikonsernet Brødrene Karlsen med base på Husøya i Senja kommune. Hun tar opp tråden rundt situasjonen som nå preger fiskeindustrien. Hun frykter vi framover vil se færre fiskeribedrifter langs kysten.

– Jeg er bekymret for industrien. Vi kan ikke bare starte motoren og flytte anleggene – vi må være der vi er. Og det er mye som treffer oss nå, jeg har sjeldent vært med på en mer uoversiktlig situasjon, fortalte Karlsen og la til: 

– Det er overkapasitet på land, men det har det for så vidt vært noen år. I fjor og i år, tror jeg imidlertid vi kjenner ekstra på det. Jeg er redd for at vi kommer til å se en avskaling langs kysten. Spørsmålet er bare hvem som står igjen når røyken har lagt seg. Vi står i en skvis mellom fiskeren og markedet; fiskeren sier vi betaler for lite, og markedet sier vi betaler for mye. 

– Tok det ikke innover oss

Karlsen sier deres bedrift har hatt en særdeles ekspansiv tilnærming til fiskerinæringa; blant annet i form av investeringer i kystflåte og store summer i det hun kaller verdens mest moderne mottaksanlegg for hvitfisk. 

– Hadde investeringsbeslutningen blitt tatt i dag, så hadde den ikke kommet. Men, for fem år siden hørte vi om kvotenedgangen, men vi tok det ikke konsekvensene innover oss.

– I går hadde vi vår første fulle dag med hundre prosent drift av anlegget, endelig. Nå handler det om å få råstoff igjennom. 

Fiskeriavhengige Røst

Også Røst-ordfører Elisabeth Mikalsen (Røst samarbeidsliste) delte bekymringene rundt fiskeindustrien på land, og fortalte at folk er usikre på hvordan ting blir før det snur igjen.

– Vi er spente, Og litt bekymret. I den mest fiskeavhengige kommunen i landet er det som skjer med torskekvoten og øvrig regulering utfordrende. Det er nok vanskelige tider for mange, både til lands og til vanns, utdyper Mikalsen til High North News. 

– Fiskerinæringa generelt, er kjempeviktig for Røst. Den er selve bærebjelken i samfunnet. Over 60 prosent av ansatte i privat sektor jobber i villfiskindustrien her, poengterer hun. 

Store mengder tørrfisk produseres årlig på øya. Fisken kjøpes normalt inn under skreifisket og henges på hjell under forsommeren. Hovedmarkedet for mange er Italia. 

– Det ser ut til at det kommer fisk på hjellene i år også, dog i vesentlig mindre kvantum enn normalt, forteller Mikalsen om årets sesong. 

– På Røst har vi alltid hatt de aller beste forutsetningene for å produsere tørrfisk av ypperste kvalitet, som er det «Tørrfisk fra Lofoten PGI» er kjent for, og når man nå forventer en sluttpris på tørrfisken på 450 – 500 kroner per kilo, da er det helt klart særdeles viktig å kunne levere god kvaliteten på sluttproduktet.

Frykter du at kvotenedgangen kan føre til økt fraflytting, permitteringer eller andre negative konsekvenser i lokalsamfunnet?

– Grunnet mangel på råstoff, kan landindustrien stå i fare for å måtte permittere ansatte deler av året, svarer Mikalsen.

– Hvis dette vedvarer i det lange løp så kan det få uønskede konsekvenser, men fiskerinæringa har alltid vært vant til å omstille seg ut fra svingninger i tilgang på råstoff, så vi må ha tro denne gangen også. Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig nå er imidlertid utfordringene i fisket etter andre arter også, bemerker hun. 

Både Røst-ordføreren og ordførererne fra Senja og Øksnes deler imidlertid et håp om at lokalsamfunnene skal komme seg gjennom situasjonen, slik de har gjort tidligere. 

– Vi er selvfølgelig bekymret for kvotenedgangen, men vi har en bredde i havnen og veldig komplett fiskerihavn. Vi er også store på oppdrett, og har aktører som har klart å snu seg og produsere rødfisk istedenfor hvitfisk når det har manglet. Dette er viktige helårige arbeidsplasser. Dette skal vi håndtere, og vi må ha evne til å snu oss om, sa Øksnes-ordfører Elisabeth Sørdahl fra scenen. 

Nødvendig med større fiskerihavn

– I mellomtiden kan det hende vi må se på andre tiltak som kan bidra til å avhjelpe sitasjonen, poengterer også Røst-ordføreren. 

Hun trekker i denne sammenheng utbedring av fiskerihavnene som svært viktig. 

– På Røst er havna vår inne i Nasjonal transportplan, med behov for en utbedring estimert til 305 millioner. Havna vår er for grunn til at nye, større og moderne fiskefartøy ikke tør å gå opp til oss å levere fangsten sin. Det er kanskje den aller største utfordringen for Røstsamfunnet for tiden, og hjelper ikke akkurat på når det er kamp om ressursene heller.

– Det er også særdeles gledelig å se at næringa selv tar grep. Blant annet har en bedrift [innen hvitfisknæringa, journ.anm.] her nå investert stort i et moderne laksefileteringsanlegg hvor de skal ta imot slaktet laks som tidligere ble sendt til Polen, og nå heller foredle den her. Røst har som sagt lange tradisjoner for sjømat og høy verdiskaping, dette vil bidra ytterligere i så måte, avslutter hun.