Torskekvota kan bli den laveste på 30 år i 2025 Havforsker om nedgangen i torskebestanden: – Ikke én enkelt årsak

Kvotenedgangen på torsk skaper bekymringer i fiskeflåten og fiskeindustrien på land. Flere bedrifter har den siste tiden varslet om nedbemanning og permitteringer som følge av råstoffmangel. For mange fiskeriavhengige lokalsamfunn langs kysten merkes endringene spesielt godt. 

Neste år anbefaler havforskerne en videre kvotenedgang for nordøstarktisk torsk, eller torsk i Barentshavet. Hvis rådet blir fulgt vil torskekvota være den laveste på over 30 år.  

– Vi er nødt til å ha lave kvoter et par år framover for at vi skal ha sjanse til å få torskebestanden opp igjen, forteller forsker Bjarte Bogstad i Havforskningsinstituttet. 

Bogstad er bestandsansvarlig for nordøstarktisk torsk ved Havforskningsinstituttet, og sitter også i den felles norsk-russiske arbeidsgruppa for arktiske fiskeri, som la fram sine kvoteråd for nordøstarktisk torsk og hyse i juni.  I et intervju med High North News forteller Bogstad om hvilke årsaker som ligger bak kvotenedgangen. 

Saken fortsetter under.

Bremser fiskeriet 

– Torskebestanden og kvota var på en topp rundt 2013 med en totalkvote på rundt 1 million tonn. Man regnet ikke med at denne situasjonen ville vare. I etterkant har både bestanden og kvotene gått nedover i stor grad, forteller Bogstad. 

For 2025 anbefaler forskerne en torskekvote på rundt en tredjedel av hva denne lå på for ti år siden. Den anbefalte kvota er på 311 587 tonn og vil med dette være 31 prosent lavere enn årets torskekvote. 

Bogstad minner om at det ligger en begrensning i høstingsregelen for torsk på maksimalt 20 prosent endring i kvoten fra år til år. Denne regelen har slått inn flere år på rad, og torskekvotene har dermed ikke gått mer ned enn 20 prosent hvert år fra 2022. Derfor har fiskepresset de siste årene vært høyere enn det bør være, selv om kvoterådene har blitt fulgt, sier han. 

Begrensningen gjelder imidlertid ikke dersom størrelsen på gytebestanden faller under føre-var-nivået.

– Der er vi nå og derfor anbefaler vi at kvota faller med 31 prosent. Hvis det nærmer seg krise må man kunne bremse litt hardere, sier havforskeren og utdyper:

– Det er ikke sånn at alt "stuper", men vi er nødt til å ha lave kvoter et par år framover for at vi skal ha sjanse til å få opp bestanden igjen. 

Ikke én enkelt årsak

Bakgrunnen for kvotenedgangen og den minkende bestanden handler om dårligere rekruttering over flere år; at færre yngel enn normalt vokser opp og blir en del av den voksne, gytende bestanden. 

– Vi tror ikke torskekvotene kommer til å gå enda lavere, men det vil ta noen år før det blir en vesentlig oppgang. Det handler blant annet om at de årsklassene av torsk som er svakest er fra 2019 og 2020. Og det tar gjerne fire, fem år før torsken kommer inn i fisket, og nærmere syv år før første gyting. Derfor er det lite tilførsel til den fiskbare delen av disse bestandene nå. Årsklassene som kommer etter 2020 er litt bedre, sier Bogstad. 

Kart over utbredelse av nordøstarktisk torsk. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet). 

– I de samme årene var det også dårligere rekruttering av både hyse og sild, men rekrutteringen til disse bestandene har tatt seg mer opp igjen.

Hva er årsaken til at færre småfisk vokser opp til gytende torsk? 

– Det er et spørsmål som vi forsøker å komme til bunns i, og vi tror ikke det bare er én enkelt årsak. Dette har alltid variert ganske mye, sier han.

Bogstad trekker fram en av faktorene som kan ha spilt inn, som handler om endringer i innstrømmingen av vann fra Norskehavet i mai og juni, og som vanligvis bringer mye raudåte og annet dyreplankton til Barentshavet. 

– En av faktorene som kan ha ført til dårligere overlevelse av torskeyngel er at vi de siste årene har målt en sterk reduksjon i denne innstrømmingen, og mengden dyreplankton i de sørlige delene av Barentshavet har gått ned. Det er her mesteparten av torskeyngelen vokser opp. Skal torskelarvene overleve og vokse seg større, er det avgjørende at det er nok mat, som dyreplankton, tilgjengelig, sier han. 

Også flere årsaker kan spille inn, og ifølge havforskeren kan dette handle om faktorer som flere rovdyr eller at torsken gyter lengre nord enn før. 

Utslag av klima

Bogstad presiserer at det er uklart hvordan klima gir utslag på hvor mange fisk som vokser opp og blir til voksen fisk. Han sier det er kjent at færre yngel vokser opp i kalde år, men at vi ikke er inne i en kald periode nå.

– Om torsken gyter langt nord eller sør spiller også inn i dette. De siste årene har vi sett at en større del av gytinga skjer nord for Lofoten. Om det er positivt eller negativt for overlevelsen av det som blir gytt gir ikke seg selv. Men det er klart at det kan spille inn, forklarer han.

– Temperaturforholdene i Barentshavet er fortsatt passende for torsk, selv om det ikke har vært så varmt de siste årene som i begynnelsen av 2010-tallet, fortsetter havforskeren. 

Venter oppgang for hysa etter 2025

Du nevnte også hysa, hvordan er situasjonen for denne fiskearten?

– Vi har anbefalt en kvotenedgang i 2025 også for hyse, men etter det ser det ut som vi får en oppgang igjen, svarer Bogstad. 

For nordøstarktisk hyse anbefaler forskerne at fangstene ikke overstiger 106 912 tonn i 2025. Dette er 24 prosent lavere enn kvota for 2024. 

– For hysa ser det egentlig litt bedre ut dersom vi ser et par år framover. Det er en del gode årsklasser på gang, men det er viktig at disse ikke fiskes opp for tidlig. Hysa må helst få vokse seg forbi minstemålet, legger han til. 

Mulig overfiske av småfisk

I fiskerinæringa har det den siste tiden vært diskusjoner om antatt russisk overfiske av småtorsk i Barentshavet, som blant annet omtalt av Fiskeribladet. 

Hvordan ser du på dette, er det en voksende utfordring?

– Vi prøver å kartlegge så godt vi kan, men det kan se ut som at det har blitt en større utfordring fra og med andre halvår i fjor, i hvert fall i russisk sone. I norsk sone har vi så langt først og fremst sett at det er en utfordring med for mye hyse under minstemålet, svarer Bogstad. 

Havforskeren sier det fortsatt er et bra samarbeid med russiske kolleger. Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er som kjent unntatt sanksjonene. 

– Etter omstendighetene fungerer dette samarbeidet fortsatt bra. Det er i stor grad som følge av at det har vært stabilt personell på begge sider i mange år. Midt oppi alt er det en positiv nyhet, avslutter Bogstad.