Kvotenedgang på viktige bestander: Neste år kan bli svært tøft for fiskere og fiskeindustrien

Read in English

Neste år går fiskekvotene for flere viktige bestander ned. Torskekvota ble som kjent kuttet med 20 prosent, og Havforskningsinstituttet anbefaler en betydelig nedgang i kongekrabbekvoten for 2024. 

– Dette vil merkes, sier leder av Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, til High North News.

– Vi har for så vidt hatt en nedgang på torskekvota over flere år, men har fram til nå klart å kompensere for dette i pris, fortsetter han. 

Høye torskepriser de siste årene

Det siste tiåret har torskeprisen økt betraktelig og flere steder fikk fiskerne tett opp til 50 kroner kiloen under årets vinterfiske. 

Heggebø mener det er lite sannsynlig at en ytterligere nedgang i kvote kan hentes inn via pris. 

– Mange fiskere som har hovedinntekta si fra fisket etter torsk og kongekrabbe vil nok få en reell nedgang i inntekt, utdyper han. 

Konsekvenser for fiskeindustrien

– Det kommer utvilsomt til å bli vanskelig, sier også styreleder Steinar Eliassen i Norfra.

Selskapet er et av de største nordnorsk-eide fiskerikonsernene innen hvitfisksektoren, og driver fiskeproduksjon i kommunene Vestvågøy, Karlsøy og Nordkapp i henholdsvis fylkene Nordland og Troms og Finnmark. 

Eliassen tror det kommer til å bli spesielt utfordrende framover for fiskemottakene og produsentene. 

– For Norfra betyr ikke kongekrabben så mye i forhold til aktivitet, selv om det er en dyr sak i kroner og øre. Det er nedgangen på torsken som blir det vanskeligste. Vi konkurrerer om råstoffet, men det er grenser for hvor langt man kan strekke seg og betale – uten at man får det igjen i markedet, fortsetter han og legger til: 

– Vi får prøve å stå det av så godt som mulig, men vi risikerer dårligere resultater enn på mange år. Nedgangen vil sannsynligvis også føre til permitteringer i fiskeindustrien.

Han trekker videre fram fiskeindustriens ringvirkninger i lokalsamfunnene rundt omkring og er bekymret for konsekvensene som kvotenedgangen kan føre til for den nordnorske landsdelen. 

– Vi registrerer hvordan dette møtes av den havgående flåten, som ikke vil gi fra seg noen kvoter, og samtidig fortsette å eksportere ubearbeidet, rundfrossen råstoff.

– I fiskeindustrien på landsida har vi hatt flere vanskelige år den siste tyveårsperioden. Neste år minner sterkt om perioden fra 1999 til 2008 da kvotene var på et historisk lavmål. Men da ble ikke så stor andel eksportert som rundfrossen fisk som nå, slik at industrien fikk tilgang til mer av råstoffet, fortsetter Eliassen i Norfra. 

Han tror også at det kommer til å bli tøft for fiskerne.

– Neste år tror jeg det er første gang siden 2003 at det ikke gikk oppover og framover på fiskerisida.

– Fiskerne har kommet relativt greit igjennom disse opp- og nedturene med tanke på kvoter, ettersom råstoffprisene ofte kompenserer for lavere kvoter og visa versa. Men neste år ser ikke situasjonen like lett ut, legger han til. 

Bekymret for torskebestanden

Hva bekymrer mest med tanke på kvotenedgangen på torsk?

– Det er bekymringsfullt at det, til tross for så stor bestand, har vært så dårlig rekruttering, svarer Heggebø i Norges Fiskarlag.

Han forklarer at rekruttering handler om at det ikke har blitt registrert sterke, nye årsklasser av torsk de siste årene; at fisken ikke har nådd en alder der den blir målt og telt med i bestandsanslaget. 

– Dette uroer oss veldig. 

– I tillegg vil jo mange av våre medlemmer få en tøffere hverdag. Heldigvis har vi mange gode år bak oss og jeg håper at dette kan bidra til at man er rustet til noen litt tøffere år, legger han til. 

Det er også en del ungdommer som nylig har trådd inn i fiskerinæringa og investert mye i båt og kvote – hva tenker du om den situasjonen? 

– Det kan bli veldig krevende, særlig for de som har store forpliktelser. Nå er det flere ting som treffer samtidig; både mindre kvoter, lavere inntekt, høyere rentenivå og generelt høyere driftskostnader i forbindelse med drivstoff og priser som har steget mye de siste par årene, forklarer fiskarlagslederen. 

Kongekrabbe ikke et primærfiskeri

– Når det gjelder kongekrabben, så føyer kvotenedgangen seg inn i en rekke av andre negative utviklingstrekk i flere bestander, forteller Heggebø videre. 

– Med kongekrabben har det også vært en tanke om at dette ikke skal være et primærfiskeri, men et tillegg. De som har lent seg alt for tungt på kongekrabben vil nok få større problemer enn de som har sett på det som et pluss til den drifta de hadde fra før.

Fiskere kan delta i fisket etter kongekrabbe dersom visse krav er oppfylt. Det skilles videre mellom kvoteregulert områder, hovedsaklig Øst-Finnmark, og utenfor kvoteregulert område som i grove trekk er vest for Nordkapp. (Se faktaboks nederst i saken). 

Uklart hvorfor bestanden minsker

Hvorfor har man havnet i denne situasjonen, med tanke på nedgangen i torskekvoter? 

–  Det er titusenkroners-spørsmålet, svarer Heggebø i Norges Fiskarlag og fortsetter: 

– Særlig med tanke på at man på torsk og kongekrabbe har fulgt rådene fra forskerne og forvaltning.

Også Eliassen mener det er vanskelig å gi et spesifikt svar på hvorfor torskebestanden går ned, men trekker fram to faktorer som kan ha påvirket situasjonen. 

– Det ene er seismikkskytinga som oljeindustrien har holdt på med, som man vet er ødeleggende for fiskelarver dersom de kommer utfor dette.

– I tillegg har man de senere årene drevet med tråling i kystnære områder der man finner store konsentrasjoner av raudåte [en viktig matkilde for fiskeyngel, journ.anm.]. Selv om det ikke er stor innblanding av yngel, så finner man her den yngelen som har størst sjanse for å overleve. Og de som befinner seg midt i raudåtestrømmen blir fisket opp av raudåtetrålerne, avslutter Eliassen.