Det arktiske kystlivet: Arild driver noen av de få gjenværende fiskemottakene i Salten

Read in English.

– Antall fiskefartøy som leverer til oss har nærmest blitt halvert de siste 20 årene, og det blir stadig færre båter i regionen. Hvis man fortsatt skal drive med fiskeri her, gjelder det å få rekruttert ungdommen.

Det sier daglig leder Arild Aasjord i Steigen Sjømat med et oppløftende smil, mens han ser ut kontorvinduet sitt i øverste etasje i Helnessund Brygger. 

High North News møter han i det idylliske, gamle fiskeværet Helnessund i Steigen kommune. Nede på kaia ligger produksjonslokalene til Steigen Sjømat, hvor Aasjord har vært daglig leder siden 1992, og som har røtter helt tilbake til oldefarens generasjon.

Aasjord omtaler seg som en slags altmuligmann i bygda, som ligger ytterst ved den enorme Vestfjorden. I tillegg til å drive fiskebruket, er han også daglig leder i kysthotellet Helnessund Brygger, som nå går inn i en travel turist- og sommersesong. 

Tilbake til familiebedriften 

Steigen Sjømat ble stiftet i 2006 og er en videreføring av firmaet Brødrene Aasjord, som opprinnelig ble etablert i 1920 av Aasjords oldefar og hans fem sønner drev med både fiske, fangst og handel. 

På 1970-tallet trådte bestefar-generasjonen ut av bedriften. Da gikk Arild Aasjord inn i det nye styret og ble styreleder i 1976. Dette mens han drev på med bilforretning i Bodø. 

– Jeg begynte egentlig som fisker og flyttet deretter sørover for å bli elektroingeniør. Så flyttet jeg etter hvert til Bodø og holdt på med en del forskjellige yrker der, blant annet oppstart av to bilfirmaer, forteller han. 

14 år etter at han overtok rollen som styreleder vender Aasjord tilbake til Helnessund, nå som daglig leder i bedriften. 

– Jeg skulle egentlig bare jobbe her i ett år og tok dermed permisjon fra jobben i Bodø. Dette var i 1992, forteller han og tar en kort pause: 

– Siden da har jeg ukependlet mellom Bodø og Steigen. I 32 år. Vi har hus begge steder, jeg og kona. Egentlig er jeg pensjonist, men har ikke helt fått tid til å være det så langt. 

Helnessund, Steigen.

Hovedeiere på Røst i Lofoten

I 2006 skjer flere endringer da bedriften gjennomfører en reorganisering. Brødrene Aasjord avvikles og nåværende Steigen Sjømat blir etablert. 

På denne tiden kommer også eierne i Røst Sjømat på øya Røst i Lofoten inn på eiersiden i selskapet.

– De er fantastisk flotte medeiere og vi har særlig samarbeid på salgsbiten, forteller Aasjord.

– Mens det gamle selskapet hadde en del gjeld, har vi ingen gjeld nå og det blir drevet forholdsvis godt, og firmaet har gått med overskudd i alle år siden 2007.

Holder mottak i Nord-Salten gående

Steigen Sjømat består av produksjonsanlegg og mottak på kaia i Helnessund, samt fire andre mottaksstasjoner fordelt utover i Steigen og en i Sørfold. Dette er noen av de få gjenværende fiskemottakene i Nord-Salten, regionen nord for Bodø. 

– Fjordsystemene her i området er store og det er lang vei for sjarkene dersom alle måtte kommet hit til Helnessund. Vi henter derfor fisken som landes ved mottakene med lastebil og kjører de hit. En typisk innkjøring kan være mest sei, litt kveite, torsk, lyr, uer og breiflabb; variert fisk som blir sortert og pakket her på hovedanlegget. 

– Av og til kjører jeg også bilen som vi benytter for å hente fisken, sier han.

Ved Steigen Sjømat er de tre ansatte, i tillegg til en liten administrasjon. 

I året tar selskapet imot mellom 350 og 400 tonn. Hovedinntektene kommer særlig fra kveita og seien.

– Vi får ikke så mange kilo, men det er verdifull fisk. Vi har et veldig godt kveiteområde i Steigen-Hamarøy og Sørfold. De siste årene har en stor del av kveita blitt sendt i store kasser på spesiallagde paller med flyfrakt til USA. Der har det vært veldig bra marked og vi har et godt samarbeid med vår eksportør, forklarer Aasjord. 

Driften går ellers i salting og pakking av fersk fisk, hvor mesteparten av sistnevnte sendes med hurtigbåten til Bodø og videre med enten trailer, tog eller Hurtigruten sørover. 

– Seien har vi mest av og salter nesten 100 prosent. På dette området selger vi sammen med Røst Sjømat, og mye av saltfisken eksporteres til Canada der den tørkes før videre salg. Den lille mengden torsk vi får havner som regel i Portugal.

Færre båter til kai

Dere får ikke inn så mye torsk her, nei? Hvordan har vinterfisket vært for dere? 

– Vinterfisket har vært lite. Skreien kommer ikke inn her i noen særlig grad, sier han.

Her i området har skreien tradisjonelt sett vandret inn mot gytefeltene på den andre siden av Vestfjorden, ved Lofotøyene. 

– Vi har fiskere som bor her og har torskekvote, men de er naturligvis interessert i å få fisket opp kvota og drar gjerne nordover for å møte skreien i Troms. Ved Breivikbotn [ofte kalt "Lille Lofoten", journ.anm.] får man fisket opp kvotene sine ganske kjapt, humrer han. 

– Så kan de komme hjem igjen og fortsette med fiske etter sei og annet på fjordene her. 

Hvordan har fiskeriaktiviteten i området forandret seg gjennom årene? 

– Om vi går 20 år tilbake har antall fiskefartøy som leverer til oss blitt halvert. Rundt år 2000 var det kanskje 60 aktive fiskebåter her, men nå er det under halvparten. 

Aasjord forteller at det nå er rundt seks sjarker i Helnessund, mens resten rundt mottaksstasjonene. Totalt er det registrert rundt 25 aktive fiskere, hvor noen er mer aktive enn andre. Utviklingen i fiskeriet i området går nedover og det blir færre og færre båter i regionen. Det gjør også at mengden fisk som leveres til selskapets mottak går nedover.

– For kort tid siden stengte vi fiskemottaket her i Helnessund i en periode fram til cirka 1. august, noe som har vært vanlig i mange år. Det er for få som leverer på denne tiden av året. De fleste fiskerne har vært på torskefiske og tatt kvotene sine. Noen starter opp med kveitefiske, mens mange blir hjemme eller tar ferie. 

Verner om bygda

Samarbeidet med de lokale fiskerne som er igjen er av stor betydning, men Aasjord ønsker samtidig båter fra andre plasser velkommen til Helnessund. 

– Nu sist sesong hadde vi et par stykker fra Møre som la seg til og fisket bra. Slike fremmedbåter er vi veldig takknemlig og vi gjør så godt vi kan for å ta imot dem. Vi har både bølgedemper og enda en fiskekai hvor de kan få plass. Her kan de ligge trygt og godt, og det er bra fiskefelt rundt omkring, forteller han.

Mange fiskemottak permitterer nå for tiden. Hva tenker du om det? 

– Det legges ned mottak i søkk og kav langs kysten. Ved flere av våre mottak er det varierende aktivitet, mens en av stasjonene har ganske lite. Vi er som sagt dels avhengig av fremmedbåter, men også at de lokale fiskerne er hjemme og leverer. I Sørfold har vi en større fiskebåt som så og si "verner" om dette mottaket og bygda. De fisker aktivt og leverer der. 

– Ikke bare vi som har disse problemene

– Vi må klare å rekruttere noen nye fiskere og vi har et pågående samarbeid med Steigen kommune, der vi prøver å tenne gnisten i ungdommene. Hvis man skal drive med fiskeri må vi rekruttere ungdom til fisket, gjør man ikke det så dør fiskerisiden ut, presiserer Aasjord og legger til: 

– Men det er ikke bare vi som har disse problemene. Dette gjelder for mange lokalsamfunn.

Han mener noe av problemet ligger i at råstoffet dras over til de store båtene, samt at store mengder fisk leveres frossent på land. 

Hva bekymrer deg i fiskeripolitikken? 

– Det som skjedde for et par tiår tilbake, som handler om omsettbare kvoter.

Ifølge Riksrevisjonens rapport fra 2020 har den viktigste endringen i kvotesystemet i perioden 2004 til 2018 vært innføringen av strukturkvoteordningen, som har gjort det mulig å samle flere kvoter på ett fartøy (se faktaboks under). 

Dette har skapt større lønnsomhet i næringa. Samtidig påpekes også en rekke negative konsekvenser for kystsamfunn. Flåtestrukturen er blant annet blitt mindre variert, og fartøyene er færre og større.

– Man har selvfølgelig fått fornyet fiskeflåten til mer moderne fartøy, det er ikke dét. Men det blir stadig færre arbeidsplasser, færre innbyggere og råstoffet fryses gjerne om bord på de store båtene og man ser ikke snurten av det på land. De små mottakene er basert på sjarkfiske, sier Aasjord.

– Mange sjarkfiskere her har gode inntekter, men de står også på. Og de må jo ha et mottak, avslutter han.

Denne artikkelen inngår i High North News sin reportasjeserie om det arktiske kystlivet. Del gjerne dine reportasjetips med vår journalist Hilde Bye.