Leserinnlegg: Første mai er også «Livets dag»

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

1. mai er arbeidernes festdag. En viktig dag for oss alle. Og spesielt i år er det grunn til å feire alle helsearbeidere som har fått oss trygt igjennom pandemien.

Det som derimot ikke alle er klar over er at denne dagen også markerer starten på nytt liv i naturen. Det er faktisk noe som naturen selv markerer årlig! Folk nordpå har et eget navn på denne. Den kjennes under navnet  «reinkalverier». Det dreier seg om en årviss ruskeværsperiode som oppstår rundt 1. mai. Den markerer, som navnet tilsier, at man nå går inn i den tida da nytt liv oppstår i naturen.

I forhold til navnet «reinkalverier» så kan man jo spørre seg hvorfor reinsimla (og andre ville dyr), velger å føde i uvær? Det kan da ikke være særlig behagelig. Da er det greit å vite at frittlevende dyr ikke har den luksusen at de kan velge selv. Reinsimla for eksempel, er programmert (over tusenvis av år) til å føde nettopp i denne uværsperioden rundt 1. mai. Det er da den har størst sjans å berge sitt avkom fra rovdyr.

For rovdyr er i grunnen akkurat like bedagelige som oss mennesker. De gidder ikke å gå på jakt i uvær. Da er det følgelig de simlene som har kalvet i denne perioden som har greid å bringe sine gener videre. Derfor starter kalvingen nettopp på denne tida.

Det er lett å skjønne at en fødsel i uværet er en stor belastning for både for mor og avkom. Begge trenger tid til å komme seg etter fødselen. For reinsimla gjelder det å få en hviletid på 5-6 timer etter fødselen for å være i stand til å beskytte sitt avkom mot ytre farer. Da hjelper det godt med uvær som stopper noen av dens fiender. Etter ganske kort tid er også kalven i stand til å stavre seg på egne bein og søke seg inn til mora.

Det øker dens sjanser for overlevelse betraktelig. Når kalven er noen dager gammel så begynner den selv å oppfatte ytre farer. Og etter en uke er den faktisk raskere enn et voksent dyr som synker i snøen. Da greier den seg rimelig bra mot store rovdyr som jerv og gaupe. Men bare hvis den har vett til å rømme unna. Også her er det slik at det er genene til de som har vært sky nok som har blitt videreført.

Derfor vil du ofte oppleve at reinsimla er utrolig sky i kalvingsperioden. Den velger heller å sulte enn å oppsøke et matfat hvor den aner fare. Men mot ørna har ikke reinkalvene noe sjans. Der har den ingen annen beskyttelse enn mora. Og det er som oftest ikke nok. Mora trenger derfor all den ro den kan få for å kunne observere farer i tide.

Så, når du ferdes i fjellet på denne tida, vær glad for at «reinkalveriene» fortsatt finnes. Det forteller at naturen er noenlunde intakt enn så lenge. Og tenk på reinsimla og alle de andre dyrene i naturen som gjør en heltemodig innsats for å beskytte sitt avkom, og sørger for at livet går videre. Og husk, de frittlevende dyr trives best når du viser hensyn!