Kronikk: Reindrift over og under bruer på Nord-Norgebanen?

Som en del av debatten om en framtidig Nord-Norgebane diskuterer noen også tilpasninger for reindrifta. Årsaken til negative reaksjoner fra både reineiere og samiske politikere er utvilsomt erfaringene med eksisterende jernbaner. Som påpekt finnes det andre tekniske løsninger i dag enn da dagens baner ble bygd.

Reindriftas samfunnsmessige posisjon er dessuten en helt annen slik den har krav på seriøs behandling og inkludering i planprosessene.

Det er positivt at mange diskuterer hva som er mulig. Samtidig er det store utfordringer ved bygging av både jernbane og andre omfattende samferdselsprosjekter. Som forskere vil vi framholde at nyansert debatt er viktig. Det ligger en særlig utfordring i å kunne søke og forene ulike typer kunnskap og bruke de i planleggings- og beslutningsprosessen.

Det stiller nye krav til at spesialister må samhandle med andre i mye større grad enn tidligere. Hvorvidt planfri kryssing tilsier om det er reinen eller toget som bør gå på bru har blitt et debattema.

Over bruer?

I Sverige har noen av oss arbeidet med planlegging av renodukter/viltbruer. I Norge har andre av oss anbefalt plassering av slike overganger som en del avbøtende tiltak ved store veiprosjekter.  De mest omfattende positive erfaringene med slike installasjoner er fra Canada. Fra Skandinavia er erfaringene mer blandet. Bruingeniører kan planlegge ei solid bru, men ei solid bru er ikke nok til at rein og andre dyr vil gå over den.

For det første må brua plasseres slik at dyr som følger sine gamle og naturlige trekkleier treffer på brua. For det andre må brua utformes slik at passeringen oppleves som minst mulig fremmed og skremmende. Det omfatter både bruk av naturlig vegetasjon, bredde (flere titalls meter), visuell- og støyskjerming.

Erfaringer fra et reinbeitedistrikt i Nordland viser at hvis ei slik viltbru er skikkelig tilpasset terrenget og reinens trekk så trekker reinen av seg selv over slik bruer. Viltovergangene bør også tilpasses slik at andre dyr som elg, rådyr og hjort lett kan passere og derfor er også et samarbeid med viltmyndighetene ønskelig.

De fremste ekspertene på reinens behov og atferd er reindriftssamene selv. Jo tidligere og grundigere de inkluderes i planleggingen, desto bedre er mulighetene for et vellykket resultat. Som forskere har vi over en del år arbeidet med det som i dag kalles samskaping av kunnskap. Ny tenking om dette er også på vei inn blant samferdselsplanleggerne. Vi har så langt gode erfaringer av samarbeid med Statens Vegvesen.

Et reinbeitedistrikt støttet av vegvesenet tok kontakt med oss forskere fordi deres passering av en ny hovedvei er utfordrende. Vi har planlagt og søkt et omfattende samarbeidsprosjekt som nå omfatter tre reinbeitedistrikter i Norge og en sameby i Sverige, fem forskningsinstitusjoner og så langt Statens Vegvesen.

Tema er både kunnskapsmessig og konkret brubygging for å sikre og om nødvendig reetablere de naturlige forbindelsene i terrenget som ofte forringes eller ødelegges av moderne kommunikasjonsanlegg. Vi ser for oss at dette vil bli et viktig forskningsfelt framover.

Under bruer?

Jernbane på bruer er også brakt inn som tema. Noen debattanter synes å legge til grunn at rein vil kunne trekke fritt eller kunne flyttes under bruer. Vi vil understreke at dette er ikke studert systematisk, men vi kan resonnere ut fra det vi vet.

Forskning fra Alaska viser at caribou (viltlevende nordamerikansk rein) trekker nokså uforstyrret under oljerørledninger som er løftet omtrent to meter over bakken, men samtidig er de vare for forstyrrelser fra blant annet biltrafikk.

Reineiere er generelt sett skeptiske til at rein skal kunne passere under bruer, men det finnes eksempler på at rein har trukket under mindre veibruer. Det er også sannsynlig at rein kan trekke under høye bruer der vei eller jernbane passerer vassdrag. Forstyrrelser som tog eller biler kan føre til at reinen unnviker.

Et viktig moment som bør trekkes inn, er hvorvidt slike bruer vil bli synlige for reinen mot horisonten, eller om de har bakgrunn som reduserer «synsinntrykket». Reineiere har beskrevet at det er vanskeligere å få reinen til å krysse kraftlinjer som vises mot horisonten sammenlignet mot de som har en mørkere bakgrunn.

Tilsvarende viser forskning (GPS-posisjoner fra radiomerket rein) at reinen i et distrikt i Finnmark holdt mye større avstand fra vindturbiner som var synlige mot horisonten på klarværsdager, sammenlignet med perioder med gråvær og dårlig sikt.

I hvilken grad rein lar seg drive på vanskelige steder avhenger av mange faktorer; hvor tamme dyrene er, hvor trygge de føler seg og hvilke andre ytre påvirkninger som for eksempel støy de utsettes for. Støyskjermer eller planting av trær på slike passeringsteder kan være tiltak der trafikken er stor både på vei og jernbane. Dette er et felt hvor det er stort behov for økt kunnskap fremover.

For å oppnå en kunnskapsproduksjon med fokus på helhet og bærekraft er samarbeid mellom aktører innen forvaltning, reindrifta og forskning av stor betydning.