Første bemannede romferd over polene er i gang

Jannicke Mikkelsen fra Svalbard (andre f.v.) skal fly i polar bane rundt jorda sammen med Eric Philips (Australia), Chun Wang (Kina/Malta) og Rabea Rogge (Tyskland). (Foto: SpaceX)

Besetningen på Fram2 fra venstre: Eric Philips (Australia), Chun Wang (Kina/Malta), Jannicke Mikkelsen (Norge), and Rabea Rogge (Tyskland). (Foto: SpaceX)

Den første bemannede romferden over jordas poler foregår akkurat nå. Besetningen skal utforske jorda fra polar bane og utføre forskning som skal kunne fremme menneskehetens evne til å være i rommet over lengre tid. Med på romferden er norske Jannicke Mikkelsen fra Svalbard.

Les på norsk.

I fjor meldte SpaceX om sine planer for den første bemannede romferden over de polare regionene. 

Natt til tirsdag 1. april ble romfartøyet Dragon skutt opp i polar bane fra Launch Complex 39A ved NASAs Kennedy Space Center i Florida. De flyr nå i bane rundt 425-450 kilometer over jorda.

Oppdraget, som har fått navnet Fram2 etter det polare ekspedisjonsskipet Fram, tar sikte på å utføre forskning på menneskelig helse i verdensrommet og observere jordas polare regioner fra rommet.

Oppdraget er finansiert og ledes av Chun Wang, en kinesisk kryptomilliardær som er basert i Malta. Norske Jannicke Mikkelsen er fartøyssjef, tyske Rabea Rogge er pilot, og australske Eric Philips er medisinsk ansvarlig.

15 runder om dagen

Astronautene har allerede gått mange ganger rundt jorda og kommer til å passere både Nord- og Sydpolen over femti ganger i løpet av oppdraget, femten ganger om dagen.

Du kan følge Dragon-fartøyet her.

Oppdraget skal etter planen vare i tre og en halv dag før det avsluttes med en fallskjermlanding utenfor kysten av California. Oppdraget kan utvides dersom værforholdene ikke tillater en slik landing.

Å fly i polar bane krever mye mer energi enn å fly i en ekvatorial bane, hvor man kan følge jordas naturlige rotasjon. Men å fly i polar bane betyr at man ikke har noen blindsoner og besetningen kan dermed observere og fotografere både Nord- og Sydpolen som ellers er usynlige for austronauter på den internasjonale romstasjonen og for alle tidligere menneskelige romfartsoppdrag, bortsett fra Apollo-oppdragene, men polene var da bare synlig fra lang avstand.

Vitenskapelig oppdrag

I løpet av romferden skal besetningen utføre 22 forskningseksperimenter for å 'fremme menneskehetens evne til langvarig utforsking av verdensrommet og for å bedre forstå menneskelig helse i verdensrommet', heter det på SpaceXs nettside.

Besetningen skal ta det første røntgenbildet i rommet, utføre treningsøvelser for å opprettholde muskel- og skjelettmasse, studere søvnmønstre ved hjelp av den finske smartringen Oura og dyrke sopp i mikrogravitasjon. 

De skal også gjennomføre en studie av kvinnehelse for å analysere hvordan mikrogravitasjon og romstråling påvirker kvinnelige reproduktive hormoner.

Når de har kommet trygt tilbake til jorden skal besetningen etter planen forlate Dragon-romfartøyet uten ytterligere medisinsk og operativ assistanse og dermed hjelpe forskere med å karakterisere astronautenes evne til å utføre funksjonelle oppgaver uten assistanse etter kort og lang varighet i verdensrommet.

Første norske kvinne i rommet

Fartøyssjef Jannicke Mikkelsen har nå skapt historie som den første norske kvinnen i verdensrommet. Hun jobber som filmregissør og kinematograf og er bosatt på Svalbard. Hun spesialiserer seg på innovativ teknologi og skaper ny teknologi for filming i avsideliggende og farlige miljøer som Arktis, havet, luftfart og verdensrommet.

Som filmskaper har jeg lenge drømt om disse mulighetene. Nå, steg for steg, kommersielt oppdrag for kommersielt oppdrag, gjør vi disse drømmene til virkelighet, sier hun i en uttalelse på Fram2s nettsider.

Folkeforskningsprosjekt

Mikkelsen har tatt med seg toppmoderne fotoutstyr som hun skal bruke når mannskapet skal observere grønne og lilla fragmenter av kontinuerlige utslipp som ligner på det atmosfæriske fenomenet kjent som STEVE (Strong Thermal Emission Velocity Enhancement), typisk sett i høyder på 5000 km.

Dette skal bidra til innsamling av data til det norske forskningsprosjektet SolarMaX.

Bildene tatt fra romfartøyet skal ifølge Norsk Romsenter kombineres med bilder tatt av et globalt nettverk av fotografer og folkeforskere på bakken, samt data fra flere nordlysobservatorier, for å danne en volumetrisk forståelse av nordlysfenomenene.

Les også

Nøkkelord