Arctic Circle Assembly 2024: – Det viktigste veiskillet for vår generasjon

Read in English.

Fire dager etter at han kunngjorde regjeringens kollaps ved å trekke partiet sitt – Selvstendighetspartiet – fra koalisjonen mellom Fremskrittspartiet og de Venstregrønne, holdt Islands statsminister Bjarni Benediktsson åpningstalen på Arctic Circle Assembly i Reykjavik.

Oppløsningen av regjeringen ble ikke nevnt i statsministerens tale. I stedet valgte Benediktsson å fokusere på utfordringene som ligger foran Sagaøya.

– Vi står ved et viktig veiskille. Muligens det viktigste som min generasjon har stått overfor, sa statsministeren, som har tittelen til 30. oktober, etter at den nye presidenten Halla Tómasdóttir gikk med på å oppløse parlamentet.

Nyvalget holdes 30. november.

Svekkelsen av multilateralismen

Storsalen i Harpa konserthus var fylt til randen torsdag ettermiddag da Benediktsson gikk på scenen.

Statsministeren snakket om geopolitiske spenninger og spredningen av usikkerhet i internasjonale relasjoner.

– Vi er vitne til en gradvis svekkelse av multilateralismen. Selve organisasjonene og traktatene, hvis fremste oppgave er sikkerheten til folket vårt, blir hardt testet. Vi ser en bekymringsfull nedadgående spiral hvor tillit og internasjonalt samarbeid blir undergravd, sa en dyster statsminister til salen som var fylt med internasjonale politiske ledere, forskere og arktiske interessenter.

Gjenoppbygge tillit

Budskapet hans var tydelig: Det haster med å gjenoppbygge den tapte tilliten som ble bygd opp over mange år med samarbeid og fred i Arktis.

– Over de siste ti årene har en ny dynamikk fått etablere seg etter hvert som vi har sett Putins Russland innta en mer aggressiv tilnærming til folkeretten og regelbaserte orden, og som ønsker å destabilisere internasjonal samhandling underveis. Og la oss innse fakta, Russland vil neppe endre kurs med det første, spådde Benediktsson. 

Den geopolitiske betydningen av Nord-Atlanteren og Arktis har økt på grunn av den spente geopolitiske situasjonen. Ikke minst av hensyn til Russlands militære oppbygging, men også grunnet økende oppvarming, som kan resultere i et isfritt Polhav i fremtiden.

Et land uten militær

– Det ventes at Arktis vil være dekket av mindre enn 15 prosent havis i sommermånedene rundt 2030. Sjøruter og ressurser i Arktis vil snart bli mer tilgjengelig med en sterk økning i økonomisk aktivitet. Alt dette krever målrettede handlinger med regionens interesser i sentrum, sa Benediktsson og spurte:

– Hvordan vil Island og Arktisk råd svare på disse utfordringene?

Øystaten Island dekker et område på totalt 103 000 km² og huser nærmere 400 000 mennesker.

Ettersom Island er uten militære styrker, har landet lagt vekt på en omfattende og internasjonal tilnærming i sikkerhetsspørsmål og er medlem av sentrale organisasjoner som De forente stater, Nato, og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE).

– For et lite land så er det avgjørende at vi er beskyttet mot at de mektige tar det de vil, som er verdensbildet som fremmes av det russiske regimet og andre ikke-demokratiske stater. Så hvordan kan vi ivareta stabilitet, fred og utvikling i Arktis? spurte statsministeren.

Nære partnerskap

Som svar på spørsmålet presenterte Benediktsson tre punkter som han ser som spesielt viktige for å tilpasse samarbeid og politikk til et nytt sikkerhetsmiljø:

1. Ivareta og fremme internasjonal lov og respekt for suverenitet.

– Dette legger begrensninger på samarbeidet med Russland.

2. De syv arktiske statene må fortsette å forme arktisk sikkerhetspolitikk.

– Det er av største betydning at vi samarbeider og jobber tett med sentrale interessenter og det internasjonale samfunnet. Vi må fortsette å sikre langsiktig bærekraftig utvikling, velstand og sikkerhet for befolkningen i den arktiske regionen.

3. Å stole på partnere og allierte.

– Island er i en priviligert posisjon som kan jobbe tett med sentrale regionale partnere. Vårt Nato-medlemskap og den bilaterale forsvarsavtalen med USA fortsetter å være nøkkelpilarer i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette inkluderer økt vertsnasjonsstøtte til Nato og allierte som opererer i Nord-Atlanteren, ikke minst de som fokuserer på anti-ubåtkrigføring.

– Det er vårt ansvar å være årvåken.

Global konkurranse og militarisering

De siste årene, og spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har fortellingen om militariseringen av Arktis blitt en stadig mer etablert sannhet. Folket som bor i nord trenger bare å se ut vinduet eller mot himmelen for å få øye på den militære aktiviteten i bakgården deres.

Sakte har begrepet 'lav spenning i det høye nord' forsvunnet fra politiske taler som har som mål å forsikre publikum om at ingenting kan forstyrre den dype freden i Arktis.

– Dette er realitetene som må håndteres med en stor dose ansvar og realisme basert på verdiene som vi, de demokratiske nasjonene, er forutbestemt til å opprettholde, sa Benediktsson.

Lang liste med utfordringer

– Uansett om vi liker det eller ikke, er Arktis vel på vei til å bli en scene for global konkurranse og militarisering. Det er opp til oss å fastsette målene for utviklingen av denne regionen.

Han understreket at klimaendringer vil fortsette å være en eksistensiell trussel som vil resultere i økende havnivåer, forsuring av havet, permafrostskogbranner og en trussel mot biologisk mangfold.

– Og listen fortsetter.

For mye på spill

Den avtroppende islandske statsministeren avsluttet sin tale, muligens hans siste som leder av landet, med en appell om å være "modige som arktiske nasjoner, handle raskt og bestemt for å vise veien videre."

– Vi må ta ansvar og styrke sikkerheten til folket vårt og jobbe hardt for å gjenoppbygge tillit til internasjonalt samarbeid og rettstaten. Det er for mye som står på spill til å være passiv og selvtilfreds.

Uenighet om immigrasjons- og energipolitikk ser ut til å være hovedårsaken bak oppløsningen av parlamentet på Island.