The Arctic Circle Assembly 2024: – Forskere er naturlige diplomater
Panelet i Arctic Circle Assembly-sesjonen med tittelen "The Future of Polar Science Diplomacy: A Critical Mission in Uncertain Times." Fra venstre: Petteri Vuorimäki, embetsperson i Arktis råd og Finlands arktiske ambassadør i Finlands utenriksdepartement; Salomé Mormentyn, leder for Polar Initiative; Gerlis Fugmann fra International Arctic Science Committee (IASC); Margaret D. Williams ved Arctic Initiative, Belfer Center; John P. Holdren, forskningsprofessor og meddirektør for programmet for vitenskap, teknologi og offentlig politikk, Belfer Center og Jane Francis, direktør, British Antarctic Survey. (Foto: Arctic Circle Assembly)
Reykjavik (High North News): Begrepet vitenskapsdiplomati var et av årets trendord under Arctic Circle Assembly-konferansen i Reykjavik, Island. – Forskere er naturlige diplomatier ettersom de bryr seg dypt om forskning og ikke så mye om politikk, sier Jane Francis, Direktør i British Antarctic Survey.
Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 og den påfølgende isleggingen av internasjonalt forskningssamarbeid med Russland, så har begrepet vitenskapsdiplomati høstet økt relevans og betydning.
Vitenskapsdiplomati innebærer vitenskapelige utvekslinger og grensekryssende samarbeid mellom forskere og/eller vitenskapelige organisasjoner for å utføre diplomatiske funksjoner i internasjonale relasjoner.
Vitenskapsdiplomati spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringer i den sårbare arktiske regionen. De åtte arktiske statene er avhengige av forskningssamarbeid for å samle data og dele kostnader og logistiske utfordringer i en avsideliggende region som det er vanskelig å drive forskning i.
Likevel har geopolitiske spenninger og konflikter gjort samarbeid og kunnskapsdeling vanskelig. Noen mener at forskere og båndene mellom dem har vært helt nødvendige for å holde internasjonalt samarbeid gående.
Jane Francis, direktør for British Antarctic Survey. (Foto: Arctic Circle Assembly)
– Forskere er naturlige diplomater fordi de er så interesserte i forskningen sin og ikke så interessert i politikk. Så de jobber sammen, sier Jane Francis, direktør for British Antarctic Survey, under en Arctic Circle Assembly-diskusjon under tittelen "The Future of Polar Science Diplomacy: A Critical Mission in Uncertain Times."
Hun understreker at forskere forstår omfanget og viktigheten av å besvare spørsmålene om hvordan polene forandrer seg og dermed samarbeider for å få "de beste svarene, den beste forståelsen, og den beste prognosen for fremtiden."
Hva er vitenskapsdiplomati?
EU definerer vitenskapsdiplomati i tre deler:
– Diplomati for vitenskap – bruken av diplomatiske handlinger for å tilrettelegge for internasjonalt vitenskapssamarbeid, for eksempel ved å forhandle frem forskning og utviklings-avtaler og utvekslingsavtaler eller ved å muliggjøre etableringen av internasjonale forskningsstrukturer.
– Vitenskap for diplomati – bruken av forskning som en myk mat for å fremme diplomatiske mål, for eksempel i brobygging mellom nasjoner og i fremming av goodwill som diplomatiske relasjoner kan bygges videre fra.
– Vitenskap i diplomati – direkte støtte i diplomatiske prosesser gjennom vitenskap, for eksempel ved å tilby vitenskapelige råd og bevis for å informere og støtte beslutninger i utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Trenger vitenskap for å produsere nye tanker
Petteri Vuorimäki, embetsperson i Arktis råd og Finlands arktiske ambassadør. (Foto: Birgitte Martinussen)
Petteri Vuorimäki, embetsperson i Arktis råd og Finlands arktiske ambassadør sier at forskning trengs for å stanse oss i å tenke de samme gamle tankene om og om igjen.
– Jeg leste et sted at det gjennomsnittlige mennesket tenker 60,000 tanker hver dag. Bare 1,000 av dem er nye tanker, sa han.
– Vi trenger forskning og forskere til å bringe oss nye tanker. Det er disse som vil redde oss.
Vuorimäki sørget for å understreket betydningen av Arktis råd når det gjelder vitenskapsdiplomati:
– Arktisk råd var aldri dødt, er ikke dødt, og kommer ikke til å dø.
– Arktisk råd er kanskje det viktigste sirkumpolare formatet for samarbeid, også innen vitenskap, sa diplomaten til et engasjert publikum i kulturhuset Harpa i Reykjavik.
– Til tross for problemene vi har, så må vitenskapen seire hvis vi skal klare oss.
Gjensidig tillit og respekt
John P. Holden, forskningsprofessor og meddirektør for forskning-, teknologi-, og offentlig politikk-programmet ved Belfer Center. (Foto: Birgitte Martinussen)
John P. Holden, forskningsprofessor og meddirektør for forskning-, teknologi-, og offentlig politikk-programmet ved Belfer Center sier at gjensidig tillit og respekt i forskningsmiljøet kan ha store og uventede diplomatiske fordeler når forskere inntar stillinger med politisk innflytelse i sine land.
Han fremhevet flere eksempler på vellykket vitenskapsdiplomati, inkludert en samhandling med en kinesisk forsker på temaet luftforurensing.
– På bakgrunn av den samhandlingen ble han og jeg veldig aktive i diskusjoner rundt en klimaavtale mellom USA og Kina. Det bidro til en felles erklæring fra president Jinping og president Obama i Beijing 2014, hvor USA og Kina, de to største økonomiene og klimagassutslippere, anerkjente klimaendringer som et overordnet problem for det 21. århundre og at begge landene var forberedt på å ta tak i problemet globalt.
– Den erklæringen i 2014 var et svært vesentlig bidrag til at Paris-avtalen lyktes et år senere. Det var et lykketreff.
Arktisk råd var ikke dødt, er ikke dødt, og kommer ikke til å dø.
Ny amerikansk arktisk ambassadør
Holden fremhevet i også utnevnelsen av Mike Sfraga som den første amerikanske arktiske ambassadøren som en illustrasjon på betydelig vitenskapsdiplomati.
Mike Sfraga er USA's nye og første arktiske ambassadør. (Foto: the Arctic Circle Assembly)
Sfraga, en geolog, leder US Arctic Research Commission og grunnla Polar Institute ved Wilson Center i Washington, D.C. Han er også tidligere fakultetsmedlem og administrator ved University of Alaska Fairbanks, hjalp til med å etablere University of the Arctic, og har flere andre Arktis-relaterte prestasjoner.
– Dette er nok et tilfelle av noen som bygger på gjensidig respekt og tillit utviklet i vitenskapelige samarbeid for å bli en usedvanlig effektiv arktisk vitenskapsdiplomat, sier Holden.
– Denne veien har vært viktig på så mange måter som vi ikke har kunnet forutsi, avslutter han.
