Arktiske bredbånds-satellitter ferdig testet i rommet og overlevert til Space Norway

I sin høyelliptiske bane beveger de arktiske bredbåndsatellittene seg langsomt i stor høyde over Nordpolen og tar en ganske rask, knapp sving forbi Sydpolen. Ved at de overlapper hverandre, vil de som fullt operative gi vedvarende bredbåndstilgang nord for 65. breddegrad. Dette vil gi en helt annen hverdag for blant annet fly, fiskefartøy, forskningsfartøy, cruiseskip, kystvakt, marinefartøy og andre som opererer i Arktis. (Animasjon: Space Norway)

I sin høyelliptiske bane beveger de arktiske bredbåndsatellittene seg langsomt i stor høyde over Nordpolen og tar en ganske rask, knapp sving forbi Sydpolen. Ved at de overlapper hverandre, vil de som fullt operative gi vedvarende bredbåndstilgang nord for 65. breddegrad. Dette vil gi en helt annen hverdag for blant annet fly, fiskefartøy, forskningsfartøy, cruiseskip, kystvakt, marinefartøy og andre som opererer i Arktis. (Animasjon: Space Norway)

– Norge kontrollerer nå en romkapabilitet med stor betydning for alle typer operasjoner i Arktis, melder det statseide selskapet Space Norway.  

I august ble to norskeide bredbåndssatellitter skutt opp av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i USA.

Disse skal sikre kontinuerlig bredbåndsdekning i hele Arktis for første gang, til både sivil og militær nytte. I dag er slik dekning enten begrenset eller helt utilgjengelig i det høye nord, særlig mellom Svalbard og Nordpolen. 

Satsingen Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) er signert det norske statseide selskapet Space Norway, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Nå er satellittene på plass i sin høyelliptiske bane, ferdig testet av leverandøren Northrop Grumman og formelt overlevert til Space Norway.

– Denne overtakelsen betyr at Norge nå kontrollerer en viktig romkapabilitet med stor betydning for alle typer operasjoner i Arktis, inkludert for det norske forsvaret og våre allierte, melder Space Norway torsdag. 

ASBM-programmets samarbeidspartnere og kunder er det norske forsvaret, det amerikanske forsvaret, den kommersielle bredbåndsleverandøren Viasat og EU-kommisjonen.

Satellittene er utstyrte med nyttelaster for de tre førstnevnte som kan betjene militære og et sivilt frekvensbånd, mens EU har med en norskutviklet monitor for å kartlegge strålingsmiljøet med sikte på design av framtidige Galileo navigasjonssatellitter. 

På KSATs base like ved lysløypa på toppen av Tromsøya er det bygd bakkeantenner som skal kommunisere med bredbåndssatellittene. Her ligger også kontrollsenteret der ansatte i HEOSAT og KSAT skal operere satellittene i fellesskap. (Foto: High North News)

Vil driftes fra Tromsø

Space Norways datterselskaper HEOSAT og Kongsberg Satellite Services (KSAT) i Tromsø skal samarbeide om å operere satellittene, som har 15 års levetid.

Et sammensatt team vil drive satellittkontrollen fra KSATs operasjonssenter på toppen av Tromsøya, der det er bygd store bakkeantenner som vil kommunisere med sine respektive satellitter. Det er også bygd en ekstra bakkestasjon på Bardufoss. 

– Space Norways team er klart til å skifte gir for å gå over til satellittoperasjoner og drift når kommandoen overføres fra Northrop Grummans Mission Operations Center til ASBM Space Operations Center, skriver det norske selskapet. 

Nyttelastene vil opereres av kundene selv, og er også ferdig testet i samarbeid med dem. 

  • Forsvaret vil styre sin nyttelast (X-bånd) fra sin satellittstasjon på Eggemoen, Sør-Norge. Space Norway vil overlevere eierskapet til nyttelasten og tilhørende bakkeinfrastruktur til Forsvaret tidlig i november. 
  • US Space Force vil styre sin nyttelast (Enhanced Polar System Recapitalization) fra en bakkestasjon i Alaska. 
  • Viasat vil kommunisere med satellittene fra sitt tekniske senter i London, og tar sikte på å starte sine operasjoner i november.

Ifølge Space Norway forventes det at brukere i Arktis vil få glede av den nye bredbåndskapasiteten på nyåret. 

Mer om satellittprogrammet

• Space Norway innledet arbeidet med Arctic Satellite Broadband Mission i 2014. 

• Først signerte selskapet kontrakter med det norske forsvaret og satellittleverandøren Inmarsat (nå del av Viasat). 

• Så meldte også USAs forsvar og EU-kommisjonen sin interesse, henholdsvis ut fra behov for bredbåndsdekning i Alaska og kartlegging av strålingsmiljø med sikte på framtidig oppskyting av nye navigasjonssatellitter. 

• Programmet ble besluttet gjennomført i 2019, og byggingen av satellittene startet opp ved fabrikken til forsvarsindustrikonsernet Northrop Grumman i Virginia, USA. 

• De to satellittene måler 3x3x4 meter, har et vingespenn på 27 meter og veier rundt to tonn. Oppskytningen foregikk som nevnt i regi av det amerikanske romtransportselskapet SpaceX.

• Prosjektet har en investeringsramme på rundt 450 millioner amerikanske dollar, og all kapasitet på satellittene er solgt i hele levetiden.

LES OGSÅ:

Nøkkelord