Arne O. Holm mener: Et uverdig spill om verdens flyktninger
Valgets vinner: Festning Østerrike.
Kommentar: Høyre-radikale partier stormer fram i sentrale deler av Europa. Nå sist i Østerrike. Hva er sjansen for at resten av Europa klarer å stå imot? Og hva skjer, når tradisjonelle, demokratiske partier møter de ekstreme på deres egen banehalvdel?
Det er et stykke fra Arktis til Østerrike, men ikke lengre enn at det var en østerisk-ungarsk ekspedisjon som i 1873 oppdaget Franz Josef Land øst for Svalbard, og som ga øya navn etter keiseren av Østerrike og kongen av Ungarn.
Polare ekspedisjoner
Etter valget i Østerrike i slutten av september, er det isolasjonisme og nasjonalisme som preger landet som for mer enn 150 år siden dro ut i verden på polare ekspedisjoner.
I deler av Europa tegnes det politiske kartet brunt, tydeligst i Østerrike.
The Freedom Party (FPÖ), ble valgets soleklare vinner med 28,8 prosent av velgerne bak seg. Partiet, som er bygd på tradisjonell fascisme, med en brutal fremmedfiendtlighet, klimafornektelse og stans i støtten til Ukraina som sin fremste saker, fikk flest stemmer.
Og da er vi tilbake i Arktis. Klimafornektelse og et Ukraina beseiret av Russland truer oss som bor i nord, og i særdeleshet i land som grenser til Russland.
Bruker de svakeste i valgkampen.
Som Norge og Finland.
Det er særlig ekstremvarianten av innvandrerfiendtlighet og angrep på demokratiet som styringsform, som lokker velgere til FPÖ, slik velgerne også flokker seg rundt det samme tankegods i Ungarn, Frankrike, Slovakia, Polen og Tsjekkia.
I alle disse landene har det ekstreme høyre vokst, og inngår i parlamentariske flertall eller sitter i regjering.
I et forsøk på å stoppe framgangen har tradisjonelle demokratiske partier nærmet seg det samme tankegods, eller, som nevnt, inngått vanhellige politiske allianser .
Mislykket
Valgresultatet i Østerrike er nok et eksempel på at en slik strategi er mislykket. Ved å spille på ekstremhøyres banehalvdel i spørsmål om flyktninger og asylsøkere, vinnes ikke velgere. Det legitimerer standpunktene og hvitvasker og ufarliggjør brunfargen.
Å spille på ekstrem-høyres banehalvdel.
Fra å leve et liv i politikkens ytterkant blir argumentene en del av det normale, selv når de gradvis blir mer ekstreme.
Også i det ytterst demokratiske Norge hentes det nå fram argumenter tilpasset en velgermasse på vei bort fra sosialdemokratisk tankegods og over til Fremskrittspartiet (FrP), som fosser fram på alle meningsmålinger.
FrP kan og skal på ingen måte sammenlignes med høyre-ekstreme partier i andre deler av Europa. Men måten partiets framgang møtes på, kan sammenlignes.
Allerede lenge før valgkampen er i gang, har sentrale tillitsmenn i AP forlangt en mer restriktiv innvandringspolitikk. Regjeringen strammer inn på krigsherjede ukraineres adgang til Norge, og antallet kvoteflyktninger reduseres kraftig i neste års statsbudsjett.
Tilbake i 2022 tok Norge imot 3.000 kvoteflyktninger. Til neste år er antallet redusert til 200.
Truer oss som bor i nord.
Fornekter
Slik bruker en regjering sammensatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet de aller svakeste i en nasjonal kamp om velgerne.
Erfaringene fra Europa viser at det er en strategi som er dømt til å mislykkes. Det fører snarere til at flere velgere jages over til de påståtte motstanderne.
Dessuten er det moralsk uverdig.
Særlig i den rikeste delen av Europa - hvor kampen for demokrati og humanisme står sterkt.
