Arne O. Holm mener: Vil gjøre det enklere å drive fiske. Sender fiskerne til NAV

Det blir slutt på å kaste fortøyningene i nattemørket og øsende regn. Det er ikke lenger vinterstormene som gir landligge. Egnebuene blir museum som minner oss om ei tid som var. Sløyekar og filetmaskiner reiser på slutt et annet sted i verden.

Dagpenger eller hyse

Helt nord i Finnmark, i Gamvik og Mehamn, stenges og avvikles fiskeriene. Mottakene selger maskinparken, og båtene legges i opplag. Kvotene strekker ikke lenger til for kystfiskerne. Bygdene tømmes.

Forleden besøkte fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss de hardt rammede lokalsamfunnene. Med seg hadde hun et tilbud om å utvide dagpengeordningen for permitterte i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker.

Den akutte årsaken er forbud mot hysefiske for fartøyene som leverer fisk til lokale mottak. Og 52 uker kan fort bli til 104 uker, for allerede nå tyder mye på at kvotene vil bli enda lavere i 2025.

Fiskere og arbeiderne på mottak kastes på land. Sesongarbeiderne, som ikke får dagpenger, står på bar bakke.

Kystfiskerne i nord har for alvor grunnstøtt.

Hos NAV.

Havet er «tømt» av båter som leverer sin fangst alle andre steder enn langs kysten av Finnmark. Det er utvikling som har foregått over flere år. Den såkalte leveringsplikten er like innholdsløs som tomgodset etter et nachspiel i Gamvik.

Sammenbrudd

Sammenbrudd i kystfisket kan være et av de største politiske løftebrudd i moderne tid.

For alle som kan lese vil se at løftene om levende kystsamfunn går som en rød tråd i programmene til alle politiske parti i Norge.

Løftene, enten de står i regjeringens styringsnotat, Hurdalsplattformen eller i Høyres eller Senterpartiets partiprogram, er ei lang og vond liste over politisk hjelpeløshet.

Høyre skriver om fiskerienes bidrag til sysselsetting langs kysten og om hvor viktig det er «å ivareta kystflåten». I partiprogrammet jobbes det sågar «for at mer av fisken som leveres i kystsamfunnene videreforedles der».

I Hurdalsplattformen lover regjeringa «å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn.»

Denne regjeringa skal også «sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten.»

Biologien får skylda

Dukker jeg ned i Senterpartiets program, de sitter som kjent i regjeringen, går løftene mer eller mindre amok. For her er viljen til å rydde opp i både leveringsplikt og aktivitetsplikt nærmest grenseløs. Kystflåten skal prioriteres og partiet sikre et «sterkt lokalt og nasjonalt eierskap».

En felles politisk målsetting de siste årene har vært å øke rekrutteringen av unge inn i fiskeriene. Det har vært en vellykket satsing. Slik situasjonen er i dag risikerer vi å ha rekruttert ungdommen inn på et NAV-kontor.

Å legge alt ansvar for krisa i nordnorske fiskerisamfunn på biologien, på bestandsnedgang, alene, er å springe fra løftene om levedyktige lokalsamfunn langs kysten.

Det finnes mange levende kystsamfunn, men stadig færre i nord.

Der fisken fanges. Men ikke leveres.