Arne O. Holm mener: Glem Sveits. Finnmark kan bli det nye skatteparadiset

Read in English.

Først et geopolitisk bakteppe for våre internasjonale lesere.

Norge deler grense med Russland i nord. Fra Finnmark er det bare en spasertur, i tillegg til en for tida ugjennomtrengelig grensestasjon, mellom Russland og Norge.

Fra Ukraina skytes det for tida droner mot denne delen av Russland, samtidig som russiske kampfly tar av med kurs for Ukraina rett utenfor Norges grense.

Du har hørt det før

I denne delen av Norge har regjeringen bestemt seg for at det skal bo folk. Lokalsamfunnene skal sågar være robuste, en klisje etter hvert like innholdsløs som begrepet "bærekraftig". "Uten folk, ingen sikkerhetspolitikk", bruker medlemmer av regjeringen å si når de er på besøk i nord.

Eller snakker om nord.

Den demografiske utviklingen i nordområdene vil det annerledes. Ser vi Nord-Norge under ett vil den relative andelen av befolkningen i løpet av noen tiår ha sunket fra ti prosent til om lag sju prosent. Raskest har fraflyttingen fra Finnmark gått.

Tiltakene for å snu utviklingen har gjennom årene vært mange. Kanskje har noen av disse virket. Det er vanskelig å beregne effekten av tiltakene så lenge målet, en befolkningsvekst, ikke oppnås.

Effekten av gratis barnehager, som er et av de siste nasjonale forslagene, ble raskt spist opp at av at også resten av landet fikk tilnærmet det samme. Lokalt, fra ordføreren, er et av de ferskeste tiltakene å rive ned russiske gateskilt i Kirkenes. Det har han riktignok angret på i ettertid.

Men tiltaket illustrerer et årelangt lappeteppe av tilfeldige, lite gjennomtenkte løsninger som verken endrer demografien eller skaper samhold.

Stopper kineserne

Et lokalt initiativ for å åpne den geopolitiske strategiske havna i Kirkenes for kinesiske selskaper, ble av sikkerhetspolitiske grunner effektivt stoppet av regjeringen så sent som i dag.

Gjennomgående har staten insistert på at den vet best og bedre enn innbyggerne og næringslivet hvilke løsninger som virker. Statistikken viser at det er en feilslutning.

Derfor er et av de viktigste offentlige "bidrag" til nord, og særdeleshet Finnmark, pendlere som henter sin lønn i nord, men skatter i sør.

Tilbake i 2019 foreslo jeg å utrede redusert skatt på lønn som et virkemiddel på det som allerede den gang var en akutt krise. I ei tid hvor alt som skjer i nord analyseres gjennom sikkerhetspolitiske briller, er problemet større enn noen gang.

Det har altså Finnmark fylkesting gjort noe med ved å utlyse en anbudskonkurranse for å beregne effekten av en egen og lavere Finnmarksskatt.

Anbudet ble vunnet av Senter for økonomisk forskning ved NTNU, som nå sitter og regner på effekten av en egen Finnmarksskatt i størrelsesorden åtte prosent.

Forslaget henter argumenter ikke minst fra offentlige utredninger som slår fast at situasjonen i nord allerede er dypt alvorlig og at noe gjøres.

Derfor vil Finnmark fylkesting ha en faglig vurdering som blant annet "skal gi samfunnsøkonomiske perspektiver på- og anbefalinger for de viktigste skatte- og avgiftsmessige tiltak som kan vurderes for å gi befolkningsvekst og næringsvekst i Finnmark."

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå kjemper på mange måter en kamp mot tyngdeloven når ha, nå sist på Link-konferansen i Alta denne uka, insisterer på at det er mulig å nå et innbyggertall i Finnmark på 100 000.

Like fullt har han fått med seg et tverrpolitisk flertall for å finne svaret på hva en lavere skatt koster og kan bety.

Kunne ikke vært bedre

Tidspunktet kunne ikke vært bedre. Vi står i en sikkerhetspolitisk utfordrende situasjon hvor vi rett og slett ikke kan miste flere folk fra nord til sør. Det burde åpne dørene til ethvert politisk parti som ønsker å snu utviklingen.

Å gi direkte økonomiske insitamenter til befolkningen i nord kan vise seg å være et langt mer effektivt virkemiddel enn å la staten diktere hvilke behov og ønsker hver enkelt har.

Det kan utløse innovasjon og investeringer og er noe ganske annet enn å tilby barnløse gratis barnehager, eller bobilturister gratis ferger.

Foreløpige beregninger gjort internt i Finnmark viser at innføring av en skatt på drøyt åtte prosent vil koste mellom 3,1 og 3,4 milliarder kroner. Det er i så fall en lav pris for Norges og Europas sikkerhet dersom ordningen har noen effekt på folketallet.

Hele Nord-Norge

På sikt bør slike modeller vurderes for hele Nord-Norge. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det enkelt å argumentere for at det trengs andre løsninger i nord, enn i resten av landet.

NTNU har frist til 1. november med å legge fram sine beregninger.

I ei tid hvor de fleste er opptatt av nordmenn som flytter til Sveits, kan dette utløse en ny og annerledes debatt om en flyttestrøm mot nord.