Arne O. Holm mener: De grønne luftslottene ligger strødd som etter en arktisk storm

Det har blåst friskt i nord i det siste, så friskt at de industrielle luftslottene ligger strødd.

Batteriselskapet Freyr lovte i sin tid å etablere 2 500 arbeidsplasser i Mo i Rana. Etter å ha flyttet virksomheten til USA, er det knapt arbeidsplasser igjen i Mo. De foreløpige siste oppsigelsene behandles i disse dager.

Fra sitt nye hjem i Amerika kneler Freyr på amerikanske børser.

Nord i Sverige har Northvolt, en europeisk batterigigant, sparket en femtedel av arbeidsstokken. 1 600 ansatte, hvorav 1 000 i Skellefteå, mister adgangskortet. Fra andre arktiske land, ikke minst fra Norge, har det lenge vært et mantra å se til Sverige og det de får til i nord. 

En endeløs gjeld

Ser man i dag til Northvolt og Nord-Sverige ser man rett inn i en endeløs bunke av gjeldsbrev og et regnskap skrevet med rød tusj.

Uten å dra sammenligningen for langt, skjer noe av det samme i Narvik. 

TECO 2030, som skulle produsere brenselceller og etablere 500 arbeidsplasser i Narvik, flagger ut. Hva, om noe, blir igjen i Norge, vet ingen i dag.

Hvor langt Aker Narviks store planer for ammoniakkproduksjon har kommet, er i beste fall uklart.

Situasjonen i Narvik beskrives kanskje best av tidligere leder for regjeringens Totalberedskapskommisjon, som i egenskap av leder for Narvik industripark, sier til lokalavisen Fremover at «Narvik ikke tåler flere luftige planer som ender ut i ingenting».

I samme åndedrag lanserer han en industripark til 2,5 milliarder kroner og et pelletsverk for stålindustrien til ti milliarder.

Noen fellestrekk

Det er stor forskjell på de ulike prosjektene som enten havarerer, utsettes, lanserer eller flagger ut, men de har også noen fellestrekk.

Et av dem er luftige løfter og feite powerpointpresentasjoner.

Men batterifabrikkene, enten de heter Northvolt eller Freyr, scorer i tillegg høyt på et par andre parameter. De mangler kompetanse både i ledelse og produktutvikling, de overvurderer det europeiske marked på samme måte som de undervurderer Kina.

Framfor alt mangler de nødvendig arbeidskraft, og er avhengig av å kunne tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft i tusentall.

Eksempelvis har det svenske Migrasjonsverket presentert tall som viser at 1 700 ansatte i Northvolt kommer fra land utenfor EU/EØS. Mange av disse er mennesker som ble lokket nordover og som nå sitter tomhendt utenfor fabrikkportene.

Roper på staten

Et annet fellestrekk er kravet om at staten med penger skal kompensere for manglende kompetanse innenfor ledelse og produksjon. Det sier stort sett både den svenske og den norske regjeringen nei til.

Det er et klokt standpunkt.

Staten skal spille en aktiv rolle i næringspolitikken, ganske særlig i nord, men det må være innenfor industri med et naturlig fortrinn i nord.

Troen på at Northvolt skal overleve begrenses av det faktum at selskapet har ei gjeld på rundt 60 milliarder kroner. Og problemet med gjeld er at den på et eller annet fastsatt tidspunkt skal tilbakebetales. Det forutsetter igjen at låntaker tjener penger. 

Kanskje konkurs

Det gjør ikke Northvolt.

Derfor kan det raskt ende i en konkurs, med ringvirkninger til selskaper langt utenfor batteriprodusenten.

Ikke bare vil konkursen i så fall være en av de mest spektakulære i svensk industrihistorie. Det vil også være en av verdens dyreste voksenopplæringer.

Og det innenfor tema som er pensum allerede på videregående skole.