Vil vise fram 1000 sommerjobber i nord for ungdommen

Nordnorske virksomheter, i både privat og offentlig sektor, inviteres inn i kampanjen til å vise fram hvilke arbeidsmuligheter de har å by på gjennom å utlyse sommerjobber.

Samarbeidspartnerne bak kampanjen håper at landsdelens arbeidsgivere skal ansette inntil 1000 unge fra 16 årsalderen for årets sommer. Som bidrag til det ønskede krafttaket, kan virksomhetene innen 11. mars søke om å få støtte på 7000 kroner per sommerjobb og da til maks tre stillinger.

Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland. (Foto: Eva Helene Storm Hanssen/NHO).

Bakteppet for samarbeidsprosjektet er sammensatt, forteller Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland.

– Nord-Norges desidert største utfordring handler nå om å rekruttere arbeidskraft og sommerjobbkampanjen er et bidrag til å øke synligheten til jobbmulighetene her. Vi ønsker at jobbene vil rette seg mot både de som har yrkesfaglige retninger og de som sikter seg inn på eller har høyere utdanning, sier Bjarmann-Simonsen og fortsetter:

– Før manglet landsdelen kapital. Nå investeres det i vanvittig mange storstilte prosjekter for industrireisning og annen næringsaktivitet. Det er klondyke i nord! Status er altså at vi mangler dyktige hoder og hender til å sette alt ut i livet.

Samtidig viser undersøkelser at unge har vanskelig for å få øye på dette mulighetsrommet i det nordnorske arbeidsmarkedet.

– Mange myter er knyttet til Nord-Norge, som at det er begrensede karrieremuligheter her. Den beste måten å rydde dem av veien, er å vise tydelig fram hva landsdelen kan by på.

– Vi ønsker å synliggjøre utsikter i nord for mulige framtidige faste arbeidstakere og samtidig vise våre spennende urbane byer og tettsteder, for ikke å glemme naturen som omgir oss, påpeker han.

Opplevde realiteter

Under halvparten av unge voksne ser gode karrieremuligheter i nord og 38 prosent tror ikke at det byr seg relevant jobb i landsdelen etter endt utdanning, ifølge Barometer 2021X fra Kunnskapsbanken til SpareBank 1 Nord-Norge.

Michelle Strømmen-Bakhtiar, masterstudent i samfunnsvitenskap ved Nord universitet. (Foto: Privat).

Unge voksne etterlyser også et mer åpent nordnorsk arbeidsmarked med synlige muligheter. Dette framkommer i perspektivmeldingen “Unge stemmer 2021”, også fra Kunnskapsbanken.

Dette er gjenkjennelig for Michelle Strømmen-Bakhtiar (28), masterstudent i samfunnsvitenskap ved Nord universitet i Bodø.

– Å høre ønsket om at folk skal bli i Nord-Norge, får en noe rar klang når jeg opplever at det er få relevante jobber som lyses ut. I mine øyne virker det som at man trenger et godt nettverk for å få en fot innenfor en relevant arbeidsplass. Jeg har forsøkt å orientere meg på arbeidsmarkedet, men oppfatter det som vanskelig å vite hvor jeg kan få brukt utdanningen min her, sier hun.

Godt skritt i riktig retning

Strømmen-Bakhtiar har følgende respons til kampanjen “1000 jobber”:

– Dette er et kjempebra initiativ! Nord-Norge har absolutt noe å hente på å vise fram jobbmulighetene, og jeg er glad for at dette er på gang. Men vil det bli flere jobber, og vil de være relevante for mange ulike utdanningsretninger?

– Man skal ikke være for kresen som student eller nyutdannet, men man har jo en utdanning som man gjerne vil bruke. Der finnes gode internships og trainee-stillinger, men det er så få av dem, legger hun til.

Strømmen-Bakhtiar gjør seg ferdig med masteren denne våren, og ønsker å bli boende i hjembyen Bodø. Hun er faktisk tilbakeflytter etter noen år i Trøndelag. Etter manglende napp på faglig relevant arbeid, har masterstudenten fått seg deltidsjobb i en interiørbutikk og den gjelder også for sommeren.

– Etter masteren vil jeg trolig skifte til en mer digital, kreativ retning, selv om jeg er glad i utdanningen min og gjerne skulle ha jobbet med byutvikling. Som snart ferdigutdannet, vektlegger jeg fast jobb og inntekt, sier Strømmen-Bakhtiar.

Hun vil likevel følge med på sommerjobbkampanjen, ettersom den kan gi et nytt innblikk i det nordlige arbeidsmarkedet.

Nordområderammen

I sin nordområdetale i starten av februar, omtalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) en rekke grønne næringssatsinger i nord og utfordringen rundt mangel på arbeidskraft. I den tilknytning varslet han et nytt politisk fokus på denne problemstillingen og en ny politisk giv som bidrag til å videreutvikle det store mulighetsrommet innen nordlig næringsutvikling.

Regiondirektøren i NHO Nordland opplever at statsministeren ga en treffende beskrivelse av situasjonen i landsdelen.

– I nordområdetalen kom Støre med en god analyse av ståa i nord. Her er optimisme, det grønne skiftet er i full gang og det skjer så mye at man må klype seg i armen, sier Bjarmann-Simonsen.

Han viser til eksempler fra eget fylke:

– I Nordland er det utrolig mange nysatsinger innenfor blant annet grønn energi, sjømatnæringen og romfartsteknologi. Bare se til Mo i Rana, som gikk fra stagnasjon til full oppblomstring! Se også til Brønnøysund, Mosjøen, Sandnessjøen, Nesna, Glomfjord, Bodø, Andøya og Narvik. Attpåtil er det stor pågang fra nye aktører som ønsker å etablere seg i landsdelen. Her er full trøkk, og stort behov for flere arbeidstakere.

I forlengelsen kommer blant annet et behov for satsing på infrastruktur, påpeker Bjarmann-Simonsen.

– Som statsministeren også var inne på, må i tillegg andre ting på plass: Vi trenger oppbygging av infrastruktur for å styrke dynamikken og mobiliteten i arbeidsmarkedet. Dette er et veldig viktig poeng.

Hvordan ser du kampanjen «1000 jobber» opp mot fraflyttingsproblematikken i nord og det nordområdepolitiske fokuset på å snu den negative befolkningsutviklingen?

– Fraflyttingen fra nord er svært paradoksal når så voldsomt mange prosjekter behøver arbeidskraft. Samtidig er befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark i en særstilling. Den har en egen sikkerhetspolitisk betydning. Vi ser også at Alta i Vest-Finnmark er i vekst, sier Bjarmann-Simonsen og fortsetter:

– I denne kampanjen er det også et spennende rom for å vise fram muligheter for å gjøre karriere og leve et godt liv i Øst-Finnmark, der befolkningsspørsmålet er mest krevende.

Sommerforelskelser i vente?

Som student Strømmen-Bakhtiar er inne på ovenfor, er det et spørsmål om kampanjen fra NHO, LO og SpareBank 1 Nord-Norge vil kunne bidra til at det ikke “bare” blir flere synlige annonser for ledige sommerengasjementer, men også flere stillinger.

– Vi håper at kampanjen, blant annet gjennom det økonomiske tilskuddet, kan skape en lavere terskel for å lyse ut sommerjobber. At arbeidsgivere tenker «la oss hive oss med på dette!» og at flere jobber både blir skapt og gjort offentlig kjent, sier Bjarmann-Simonsen.

–  Vi løser ikke rekrutteringsutfordringen med konferanser og er helt avhengige av nytenkning og håndfaste nye grep. Etter få tilgjengelige sommerjobber i pandemiårene, ønsker vi å få en skikkelig boost denne sommeren.

Med sikte på de unge, peker han også på mulighetene for sommerforelskelser i nord.

– Forhåpentligvis vil 1000 unge arbeidstakere få et nytt blikk på mulighetene for å arbeide og bo i Nord-Norge, både de som har flyttet nordfra, de som ikke har opplevd landsdelen tidligere og de som bor her og vil bli. Over årene har det skjedd stor utvikling her. Landsdelen har blitt mer urban og attraktiv med et større kulturtilbud.

– Med en jobb her til sommeren kan unge arbeidstakere få seg et eventyr i nord og kanskje blir de forelska i både landsdelen og folk? 

Regiondirektøren i NHO Nordland avrunder med følgende oppfordring til nordnorske arbeidsgivere:

– Delta i kampanjen! Lys ut sommerjobber, og tiltrekk dere folk som kan bli de framtidige arbeidstakerne som dere er på jakt etter.