Jonas Gahr Støre: – Vi kan ikke ha et tomt rom på grensa til Russland og Arktis

Tromsø, torsdag 3. februar. Dette er dagen for Jonas Gahr Støre sin første nordområdetale som statsminister.

Støre taler på UiT Norges arktiske universitet, der han som fersk utenriksminister i 2005 holdt sin første nordområdetale med lansering av datidens rødgrønne regjering sin store nordområdepolitiske satsing.

I talen vektlegger statsministeren et av målene for hans regjerings «nye giv» i nordområdepolitikken: Å snu den negative befolkningsutviklingen i nord. Støre rammer også inn befolkningsnedgangen og det å reversere den, som en påtrengende nasjonal, sikkerhetspolitisk problemstilling.

High North News møter statsministeren etter talen.

Satsing på næring og folk

Mye investeres på det militære feltet i nord, mens folketallet synker uke for uke. Har regjeringen noen konkrete planer for investeringer for å sikre et robust sivilsamfunn og næringsliv i Nord-Norge? 

– Ja, vi vil satse på næringspolitikk, velferdspolitikk og infrastruktur i nord. Og så må vi ha respekt for kompleksiteten i dette. Det finnes ikke en enkelt budsjettpost som snur befolkningsnedgangen, sier Støre og utdyper:

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og rektor ved UiT Norges arktiske universitet Dag Rune Olsen i samtaler med studenter etter Støres nordområdetale. (Foto: Astri Edvardsen) 

– Den snudde sist gang vi satt i regjering. Årsaken til at det skjer endringer i flyttestrømmer, er svært sammensatt. Den gang var det en satsing og en optimisme i nord, som også utløste flere investeringer og mer nærvær. En slik utvikling må vi få til igjen: At det blir en optimisme og deltakelse i utnyttelsen av de nye mulighetene innenfor industri og arbeid.

I nordområdetalen pekte statsministeren på et stort mulighetsrom innenfor blant annet grønne næringer, digitalisering og helsetjenester nært folk, samt desentralisert utdanning.

Vil dette syes sammen innenfor en nordlig ramme? 

– Ja, det må syes i hop. Vi må ha et nordområdefokus både når vi nå lager en ny stortingsmelding om distriktspolitikken, men også når vi tenker på de enkelte departementenes satsinger. Dette arbeidet er regjeringen i gang med, svarer han.

Nasjonalt problem  

Stadig fraflytting fra Nord-Norge og særlig Finnmark ved grensen til Russland, omtales av statsministeren i talen som «et alvorlig varsku».

Støres foreløpige stikkord for planer om å stagge og snu flyttestrømmen nordfra, kan samtidig synes noe luftige. Ferdigstilling av stortingsmeldinger tar også gjerne sin tid.

I dagens kommentar skriver High North News’ sjefsredaktør Arne O. Holm at  statsministerens store utfordring er at ambisjonene hans kommer halsende etter et akselererende fall i folketallet, og en eskalering av den sikkerhetspolitiske konfrontasjonen mellom Norge som Nato-medlem og vår russiske nabo.

På spørsmål om hva regjeringens strategi er for å holde folketallet oppe i nord og hvilke konkrete grep som vil tas på kort og mellomlang sikt, viser statsministeren først tilbake til pågående arbeid med distriktsmeldingen, som ledes av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp). 

– Den skal gå inn i disse temaene, sier Støre og starter så på lengre resonnement:

– I Norge har vi fraflyttingsutfordringer i deler av landet, blant annet i nord, og så har vi tilflyttingsutfordringer i tettsteder hvor det for eksempel blir stort press på boligmarkedet. Dette må vi se i sammenheng. Og som jeg sa i min tale, kan vi ikke bestemme hvor folk skal bo eller bestemme at folk ikke kan flytte.

– Samtidig er det helt åpenbart at den sterke befolkningsnedgangen i Finnmark en utfordring for mer enn Finnmark. Det er også en utfordring for landet. Vi kan ikke ha et tomt rom på grensa til Russland og til Arktis, understreker han.

Vil det da komme noen ekstra kraftfulle grep? 

– Ja, det er det vi nå diskuterer. Vi har begynt å arbeide med distriktsmeldingen. Hvis man vil dette politisk, må man også velge noen politiske virkemidler for å gjøre noe med det.  

Spent atmosfære

Dagens spente sikkerhetsbilde i Europa var naturlig nok også et framtredende tema i statsministerens nordområdetale. Kalde vinder kommer ikke her nordfra, men blåser inn over oss, påpekte han.

Situasjonen preges av stor russisk militær oppbygging ved grensen til Ukraina og en overlappende, overordnet sikkerhetspolitisk konflikt mellom Russland og NATO/Vesten.

Du sa i talen din at det er viktig å holde nabopraten i gang. Hvilken kontakt har du hatt med Russland den siste tiden? 

– Jeg møtte den russiske utenriksministeren tidlig i perioden. Han hadde vært på møter her i nord, og fløy så via Oslo og traff meg. Vi har kjent hverandre lenge, og hadde en god samtale. I fortsettelsen har ikke jeg hatt direkte kontakter med Russland som statsminister. Jeg var ved FNs hovedkvarter [i New York, journ. anm.] i forrige uke, og snakket med russiske FN-diplomater, sier Støre.

I fortsettelsen viser han til at norske myndigheter har kontakt med russiske motparter, blant annet i forbindelse med den store militærøvelsen Cold Response 2022 som nå står på trappene i Norge.

– Når vi nå skal ha en stor Nato-øvelse, har vi informert Russland om det på vanlig måte og litt ekstra ved at sjefen for forsvarsstyrkene våre i nord har snakket med Nordflåtens representanter og varslet om øvelser, slik vi gjør på vanlig vis.

– Konfliktspørsmål i diplomatiske spor

I forlengelsen av Norges manøvrering som Nato-medlem og nabo til Sovjet-Russland under den kalde krigen, melder det seg spørsmål om hva Norge spiller inn i alliansen nå som det er en steil sikkerhetsfront mellom Russland og Nato.

I hvilken grad er Norge, som Nato i nord, en stemme for avspenning fra alliansens side overfor Russland i dagens situasjon der partene står for stadig sterkere militarisering i hverandres grensetrakter? 

– Alliansen står veldig samlet i forhold til hva vi mener om militær oppbygging som skjer i Europa i dag. Vi står også samlet i ønsket om at de utestående spørsmålene som måtte være mellom land i Europa, må løses politisk. De må inn i diplomatiske spor.

– Det at USA og Russland snakker sammen, at Nato og Russland snakker sammen, at vi bruker Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og andre kontakter, er måten vi må gjøre dette på. Det er ikke med å true militært, understreker statsministeren.

Følger nøye med i nord

I sin julepressekonferanse, som hovedsakelig omhandlet koronapandemien, avrundet statsministeren med å snakke om muligheten for ny krig og konfrontasjon i Europa i lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møter pressen i etterkant av nordområdetalen. Han ble invitert til å holde talen i høst av UiTs nye rektor Dag Rune Olsen, som står bak med munnbind. (Foto: Astri Edvardsen) 

Før jul varslet du det norske folk om en mulig krig i Europa og sa at regjeringen har fokus på å trygge Norge i den spente sikkerhetssituasjonen. Hva gjør regjeringen for å forberede sivile i nord på en mulig krig? 

– Jeg har ikke snakket om en mulig krig inn mot Norge, men det er stor militær oppbygging i og rundt Ukraina hvor det trues med mulig invasjon. Vi har ikke noen kunnskap om at vi står overfor det her vi er nå. Vi skal følge godt med, og det gjør vi i Norge, sier Støre og tilføyer:

– Som jeg gjerne sier, er Norge Natos øyne og ører i nord. Nå har vi ikke noen informasjon som skal gjøre folk urolig i forhold til det. Forsvaret følger med. De tar et ansvar som også jeg følger veldig nøye med på.

Hva er ditt budskap til de som bor langs russegrensa og opplever militær mobilisering på nært hold, da blant annet i form av øvelser? 

–  Nå er det ikke et veldig intenst øvelsesmønster tett på oss. Forflytninger skjer til havs, fartøyer seiler sørover og så videre. Dette er noe Norge alltid følger godt med på, poengterer statsministeren før han fortsetter:

– Et tema jeg har vært opptatt av i dag, er at det er viktig at det bor folk i Finnmark: At vi bor i nord, lever normale liv her og at vi også har ønske om og oppmerksomhet rundt folk-til-folk-samarbeid. Det er det naturlige, men vanskeligere når vi er i en spent situasjon slik som nå. Samtidig er det dette vi må strekke oss mot.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fikk seg en gratis klipp fra Emma Øseth-Pettersen (17) da han besøkte Breivang videregående skole, som har mange kreative yrkesfaglige linjer. (Foto: Astri Edvardsen) 

Trusler mot «hodene våre»

I nordområdetalen snakket statsministeren også om hybride trusler, blant annet mot digital infrastruktur og «mot hodene våre».

Hva legger du konkret i denne potensielt truende påvirkningen overfor «hodene våre»? 

– Dette er jo noe vi leser om i mange sammenhenger knyttet til journalistikk, medier, det som er på nett. I andre land har vi sett konspirasjonsteorier som er ute [og går, journ. anm.], og dette med «fake news». Å tenke igjennom og være kritisk til det vi hører, er viktig, mener Støre og utdyper:

– Vi vet at det er land som aktivt er ute etter å påvirke meningsdannelsen via ulike typer kampanjer. Det kan virke som at dette er noe som skjer andre steder enn her, men jeg tror at det er feil. Hver og en av oss må skjerpe sansene og tenke gjennom det vi utsettes for og mottar av informasjon. 

Tenker du da på dette i en mer generell sammenheng og ikke spesifikt i dagens spente sikkerhetspolitiske situasjon? 

– Ja, men det er jo her og nå at vi lever! Jeg tenker at denne type trusler, som ofte kalles hybride trusler, ofte handler om at meninger forsøkes påvirket ganske intenst – og det må vi følge med på.