Arctic Guardian 2025: Sju stater skal øve på maritim beredskap utenfor kysten av Troms

Øvelsen Arctic Guardian går av stabelen 8. og 9. april i havområdene utenfor øya Senja i Troms. 

Den samler beredskapsressurser fra alle de vestlige arktiske landene – Norge, USA, Canada, Finland, Sverige, Danmark og Island. Både kystvakt-, oljevern- og luftfartøy skal i praktisk aksjon. 

Talsperson i Sjøforsvaret, orlogskaptein Kjartan Sildnes. (Foto: Forsvaret)

– Det sentrale øvingsscenarioet er en kollisjon mellom et cruiseskip og en oljetanker. Øvelsen består dermed i en stor operasjon for å berge liv og samtidig bekjempe oljeforurensning, sier talsperson i Sjøforsvaret, orlogskaptein Kjartan Sildnes, til High North News. 

Samordning av internasjonal innsats ved kritiske hendelser i arktiske farvann blir stadig mer aktuelt, påpeker han. 

– Den arktiske regionen er i utgangspunktet krevende å operere i, både med hensyn til klima og geografi. Denne typen felles øving er også ekstra viktig i lys av klimaendringer og økt maritim aktivitet i arktiske strøk – kombinert med lav tilgjengelighet på ressurser til søk og redning og miljøberedskap.  

Den konkrete øvingsaktiviteten er planlagt av Norge som vertsnasjon og formann i Arktisk råd og Arktisk kystvaktforum i samspill med representanter for de andre vestlige arktiske landene. På norsk side er de sentrale aktørene Kystvakten, Kystverket og Hovedredningssentralen i Nord-Norge.

Arctic Guardian 2025 ble først omtalt av Forsvarets forum.

Revitalisert etter ulike ‘bølger’

Arctic Guardian er i utgangspunktet en årlig øvelse i regi av Arktisk råds arbeidsgruppe for forebygging av og beredskap ved ulykker (EPPR) og Arktisk kystvaktforum. 

Grunnlaget er to bindende avtaler om søk og redning (2011) og oljevernberedskap (2013) som de åtte arktiske landene har inngått innenfor rammen av rådet. 

– I senere år har øvingsserien blitt påvirket av både koronapandemien og den sikkerhetspolitiske situasjonen, opplyser Sildnes. 

Arctic Guardian ble sist avholdt i 2021 med Island som vertsnasjon og alle de andre arktiske landene som deltakere. Denne utgaven skulle egentlig foregå fysisk, men måtte omgjøres til en virtuell øving grunnet smittevernhensyn.

I februar 2022 gikk Russland til fullskala invasjon av Ukraina – og samarbeidet med russisk side i Arktisk kystvaktforum ble satt i bero. Dette fikk også følger for møte- og øvingsaktivitet. 

Først i april 2024 møttes forumets vestlige deltakere i Trondheim og gjennomførte en skrivebordsøvelse.

– Forbindelsen med Russland er fortsatt på pause, og det har ikke vært noen kontakt med russisk side i tilknytning til Arctic Guardian 2025, forteller orlogskapteinen. 

Samtidig kan han bekrefte at norsk-russisk praktisk samarbeid rundt søk og redning og oljevern i Barentshavet fortsatt fungerer på operativt nivå innenfor bilateralt avtaleverk.

I møte med nye politiske bølger 

USAs deltakelse i arktiske samarbeidsaktiviteter som Arctic Guardian er ingen selvfølge etter Donald Trumps gjeninntreden i Det hvite hus.

Trumps uttalte prosjekter om amerikansk anneksjon av Canada og Grønland, en del av kongeriket Danmark, legger også vesentlig press på vestlige arktiske relasjoner. 

Bølgene fra Trump-administrasjonens kjølvann er betydelige, men de har enn så lenge ikke slått inn i det arktiske kystvaktsamvirket – og USA stiller konkret med kystvaktfartøyet USCGC Calhoun til øvelsen utenfor Senja.

Der skal det operere side om side med de norske kystvaktfartøyene KV Hopen, Bison og Farm, den danske fregatten HDMS Thetis (som løser kystvaktoppgaver), det islandske kystvaktfartøyet ICGV Thor – og oljevernressurser (bl.a. i form av fartøy) fra Canada, Finland og Sverige. 

Et amerikansk kystvaktfartøy var for øvrig sist i Nord-Norge høsten 2023. Konkret var det isbryteren USCGC Healy som anløp Tromsø. 

– Kystvaktens opplevelse er at samarbeidet på tvers av de vestlige landene i Arktisk kystvaktforum stadig er slik det har vært: både nært og godt. Dagens overordnede sikkerhetspolitiske landskap har ikke påvirket samvirket internt i forumet på noe vis, etter hva vi erfarer, sier Sildnes og fortsetter:

– Jeg tror at alle de arktiske nasjonene som deltar ser verdien av samarbeid rundt søk og redning, oljevern og håndtering av ulike maritime scenarier. Alle oppfatter det som svært viktig å beskytte det arktiske miljøet og hjelpe hverandre i nord ved alvorlige maritime hendelser. 

Side-scenario: Atomulykke

Arctic Guardian vil også inkludere en mer teoretisk øving på maritim atomberedskap, ifølge Sildnes. 

– Dette blir en skrivebordsøvelse som omhandler håndtering av en ulykke der det mistenkes at radioaktivt materiale er involvert – og der man vurderer hvordan det vil kunne påvirke operasjoner for søk og redning og miljøberedskap. Formålet er å teste prosedyrer, samhandling og varsling – ikke fysisk håndtering av slikt materiale, utdyper han. 

Øving på å håndtere atomulykker til sjøs er ikke minst aktuelt i lys av jevnlige anløp av amerikanske, britiske og franske reaktordrevne fartøy til Norge, særlig i nord. 

Besøkene finner i størst grad sted i åpent farvann. De gjennomføres også ved særskilte mottakshavner: henholdsvis Grøtsund havn utenfor Tromsø og Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen.

I gjennomsnitt besøker åtte atomubåter Grøtsund havn årlig, ifølge Heimevernet. Totalt tar Norge imot 30-40 anløp fra reaktordrevne fartøy i året, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.