Konfliktsmitte fra Ukraina til Østersjøområdet og Arktis

Russland og Vesten fortsetter med stadig sterkere militær posisjonering i hverandres grensetrakter i lys av den tilspissede Ukraina-konflikten.

For tiden er Østersjøen et betydelig spenningsfelt med flere arktiske aktører. Både Russland på den ene siden og blant annet Sverige og Danmark på den andre siden, mobiliserer militært på ulike vis i havområdet.

Østersjøen – også kalt det baltiske hav – er et innhav i Nord-Europa mellom Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Danmark.

For to uker siden så vi svensk og da også arktisk militær forsterkning av Gotland, overfor uvanlig russisk marineaktivitet. Svenske ministre omtalte sikkerhetssituasjonen nær Sverige som alvorlig, og utelukket ikke faren for et framtidig angrep mot landet. Nato sendte også et nederlandsk krigsskip til Østersjøen for å vise nærvær og berolige særlig baltiske allierte.

Nye styrkedemonstrasjoner

Konteksten var, da som nå, preget av plasseringen av svært store russiske styrker nær grensen til Ukraina, vriene forhandlinger rundt russiske sikkerhetskrav overfor Nato og USA og samlet sett et nytt absolutt lavmål i forholdet mellom det post-sovjetiske Russland og Vesten.

Försvarsmaktens operative beredskapsstyrke på vei til Gotland i 2020, eskortert av luft- og sjøstyrker under en beredskapsinnsats i Østersjøen. (Foto: Antonia Schlstedt/ Försvarsmakten)

Forrige uke kom meldinger om nye styrkedemonstrasjoner i Østersjøen:

Russiske krigsskip fra Østersjøflåten tok fatt på Russlands store marineøvelser i januar og februar, opplyste det russiske forsvarsministeriet. High North News skrev i forrige uke om marineøvelsene som foregår både i nord og i verdenshavene.

Nato trapper enda mer opp sin militære tilstedeværelse langs østflanken, blant annet til sjøs og i lufta i Østersjøregionen og Baltikum. Her stiller Danmark med en fregatt og fire jagerfly, ifølge en pressemelding fra alliansen.

USA har 8500 soldater i beredskap for mulig utplassering i Europa på kort varsel. I tillegg vurderer Storbritannia nå å tilby nordiske Nato-medlemmer troppeforsterkninger, meldte Dagens Nyheter i går.

For Norge er det uaktuelt å bidra med styrker til Natos østflanke, sa statsminister Jonas Gahr Støre forrige mandag til NRK Dagsrevyen.

– Norge skal være alliansens øyne og ører i nord, understreket Støre.

Utslag av forverret relasjon

– Sveriges militære mobilisering i Østersjøen skjedde dels på grunn av avvik fra normalbildet i havområdet, men var framfor alt et utslag av spenningen rundt Ukraina og den forverrede relasjonen mellom Russland og Vesten, sier militæranalytiker Jonas Kjellén ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) til High North News.

Jonas Kjellén, militæranalytiker ved Totalförsvarets forskningsinstitut. (Foto: Linda Björkvall Köling)

Endring fra normalen var at antall operative russiske landgangsfartøy i Østersjøen på kort tid gikk fra ett til seks. Tre av disse tilhører den russiske Østersjøflåten, som har basene Baltijsk i Kaliningrad og Kronstadt innerst i Finskebukta. De andre tre fartøyene tilhører den russiske Nordflåten og kom seilende inn via Kattegat.

– Økningen i antall landgangsfartøy var iøynefallende da det er «off season» for slike større russiske forflytninger. Med disse ekstra fartøyene, ble Russlands kapasitet til å flytte og ilandsette tropper et annet sted i Østersjøen betydelig styrket, forteller Kjellén. 

I respons forsterket Sverige sitt militære nærvær på øya Gotland, rundt 90 kilometer fra den svenske østersjøkysten. Denne øya er Østersjøens største og har stor militærstrategisk betydning med sin sentrale beliggenhet i dette farvannet.

Likner Cuba-krisen

– Uten de tilspissede frontene mellom Russland og Vesten, ville neppe den svenske reaksjonen på flere russiske landgangsfartøy i Østersjøen vært den samme, tror Kjellén.

Nordflåtens landgangsfartøy trakk seg tilbake få dager etter den svenske mobiliseringen.

Dette ikke-varslede russiske militære forsterkningsgrepet i regionen kan ses på som et signal til USA og Nato, med andre ord en brikkeforflytning i da russisk-vestlige forhandlinger, ifølge militæranalytikeren.

– Dette er et forhandlingsspill med en parallell til Cuba-krisen i 1962. Hvem skal gjøre innrømmelser og tre tilbake? sier han.

Nåtidens russiske øvingsgrep til sjøs i nord kan også leses som trekk i forhandlingsspillet, påpeker forsker Ina Holst-Pedersen Kvam i et intervju med High North News.

Kart over Østersjøen. (Helcom/Wikimedia Commons)

Blant de russiske sikkerhetskravene, er de følgende kanskje særlig aktuelle i Østersjøen: Kravet om stans i Natos østutvidelse omfatter også Sverige og Finland. Videre vil Russland at verken Nato eller det selv skal utplassere styrker og våpen i land der de ikke har hatt slikt nærvær før våren 1997.

I dette ligger et krav om at alliansen trekker tilbake sine styrker fra blant annet de baltiske statene og Polen.

Kravet om stopp på militærøvelser nær grensen mellom Russland og Nato, berører også de sistnevnte Østersjø-landene og Norge.

De russiske kravene skal dessuten innebære at Sverige og Finland som partnerland ikke skal kunne motta militær støtte fra Nato, ifølge Dagens Nyheter.

I 2016 vedtok Riksdagen en vertslandavtale med alliansen som forenkler mottak av slik støtte. Innfrielse av russiske krav vil «rasere» grunnlaget for svensk sikkerhetssamarbeid, sier Sveriges forsvarssjef Micael Bydén til nevnte avis.

Nato har avvist de to førstnevnte kravene, og foreslår blant annet gjensidige orienteringer om militærøvelser og atomvåpenpolitikk innenfor rammen av Nato-Russland-rådet.

Arktis og Østersjøen kobles

Arktis og Østersjøen ses på med argusøyne av det nordisk-arktiske firkløveret Sverige, Finland, Norge og Danmark, ifølge en policy brief fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) som kom forrige måned.

Landene vektlegger særlig disse to regionene i sitt sterke samtidsfokus på nærliggende sikkerhets- og forsvarsutfordringer, melder NUPI. Alle fire peker også direkte på Russland som sikkerhetstrussel, med Krim-anneksjonen i 2014 som hovedreferanse.

Tidligere i januar sa den svenske forsvarsministeren Peter Hultqvist at Sverige inngår i en «militærstrategisk helhet» som omfatter både Østersjøområdet og Arktis. Uttalelsen kom i forbindelse med Sveriges gjenåpning av seks militære avdelinger nå nylig med Västernorrlands regiment som den femte i rekken, omtalt av High North News.

– Jeg er enig i Hultqvist sin beskrivelse, sier Kjellén og legger til følgende:

– Sverige er medlem av EU og omtaler heller ikke seg selv som nøytralt lengre, men som alliansefri. Relasjonen mellom Russland og Vesten, og herunder Nord-Europa, er generelt dårlig og får effekter i en geografisk helhet. Det være seg for arktisk samarbeid eller for gasseksport fra Russland til EU. Alt henger i hop.

Kjelléns kollega ved FOI, forskningsleder Gudrun Persson, har også knyttet sammen Arktis og Østersjøområdet innenfor konteksten av Ukraina-konflikten. Denne konflikten berører hele sikkerhetssituasjonen fra Kolahalvøya, via Østersjøen og ned til Svartehavet, sa Persson til SVT helgen da Gotland ble militært forsterket.

Rundt samme tidsrom påpekte den norske forskeren Andreas Østhagen overfor NRK at Østersjøen og nordområdene også er viktige «kaldfronter» overfor Vesten, sett med russiske øyne.

– For Russland er ikke fronten mot Nato og Vesten bare sørover i Europa. Den er også i Østersjøen og i nordområdene. Så det er en sammenhengende linje her som Russland ønsker å forsvare, om ikke utfordre, kommenterte Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt og Nordområdesenteret ved Nord universitet.

Konfliktspredning til Arktis

Spenningen mellom Nato og Russland rundt Ukraina kan påvirke Arktis, sier forskere til High North News i et nylig intervju: Hvis det diplomatiske sporet mellom Vesten og Russland skjærer seg, vil konflikten kunne smitte stadig mer til nordområdene, mener Karen-Anna Eggen ved Forsvarets høgskole og Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk forskningsinstitutt.

Den svenske forskerkollegaen Kjellén deler deres analyse. Russland og Vestens høyspente konflikt rundt Ukraina gir vidtrekkende følger, mener han.

– Forholdet mellom Russland og Vesten er dårlig i det store og hele, noe som gir brede ringvirkninger. Geografisk sett er det Ukraina som “brenner”, men alle små og mellomstore land i særlig Nord-Europa og Baltikum berøres av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og her kommer Arktis inn i bildet, sier militæranalytikeren.

Et avgjørende punkt rundt mulig økt konfliktspredning fra spenningsfeltet Ukraina til Arktis, er hvordan USA og Russland vil opptre i den arktiske regionen framover, mener han.

Terrengbiler under forsterkning av Gotland. (Foto: Emy Åklundh/Försvarsmakten)

Mulige negative sideeffekter ved USAs økte militære nærvær i nordområdene vis-à-vis Russland, er tema i High North News sitt intervju med professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole fra desember.

Som kjent var Arktis selv et høyspent område mellom atommaktene USA og Sovjet-Russland under den kalde krigen. Fra 1990-tallet ble militær lavspenning og samarbeid regionens nye kjennetegn.

Både de gamle hovedfiendene og de andre arktiske landene har vektlagt sine felles interesser i regionen og holdt konfliktstoff fra andre områder på en armlengdes avstand.

Fra den kalde krigens slutt og gjennom 90-årene, ble også Østersjøregionen utviklet som et kulturelt, politisk og økonomisk samarbeidsprosjekt.

Frykter for arktisk samarbeid

Tross militær gjenoppbygging i Arktis fra russisk side fra rundt 2008 og opprustning på vestlig side fra Ukraina-konfliktens start i 2014, har de arktiske landene stort sett fastholdt linjen med å holde harde sikkerhetsspørsmål og tilknyttet splid unna arktiske samarbeidsforum.

Nå tror Kjellén at samtidens sterke militære spenning mellom Russland og særlig arktiske Nato-land vil sive betydelig inn i den arktiske samarbeidsdialogen. 

–  Å fortsette med det eksepsjonelle samarbeidet i organer som Arktisk råd, kan generelt bli betydelig mer problemfylt. Jeg har iallfall vanskelig for å se for meg at nåtidens sikkerhetspolitiske situasjon ikke vil gjenspeile seg i arktisk samarbeidskontekst.

Samtidig framhever han at det går et tydelig skille mellom sovjetiske og nåtidens russiske interesser i Arktis:

– Mens Sovjetunionen betraktet Arktis som et instrumentelt område for kjernefysisk avskrekking, er dagens Russland opptatt av regionens rikelige naturressurser og den nye transportruten i nord. Nå går også Moskvas militære styrkeoppbygging lenger østover i det russiske Arktis, langs den nordlige sjøruten.

Alle østersjøstatene til norsk øvelse

I mars venter også Cold Response 2022 – den største allierte militærøvelsen i Norge under norsk ledelse siden den kalde krigen. Etter planen skal rundt 35 000 soldater delta.

Finland, Sverige og 23 Nato-land er bekreftet påmeldte. Herunder er samtlige åtte vestlige Østersjøstater og også alle de vestlige arktiske statene, med unntak av Island, på deltakerlisten.

Av de sju vestlige statene i Arktis, er Sverige og Finland de eneste utenfor Nato. Samtidig har disse lenge hatt et utstrakt samarbeid med alliansen, forankret i partnerskapsavtaler.

Mens Finland grenser direkte til Russland, grenser Sverige og Russland kun til hverandre som kyststater i Østersjøen. Gjennom de senere utviklingene i Østersjøen, har Finland fulgt nøye med og holdt vanlig høy militær beredskap.

Det amerikanske hangarskipet USS Harry S. Truman, som er ventet til Cold Response 2022 i mars og april, patruljerer nå i Middelhavet med andre allierte skip under Natos kommando. At en full amerikansk flåtegruppe opererer under Nato-kommando har ikke skjedd siden den kalde krigen, opplyser alliansen.

Hyppig møtevirksomhet

Onsdag 2. februar skal Sverige og Finlands utenriksministre og forsvarsministre møtes i Stockholm for samtaler om sikkerhetssituasjonen i Europa, ifølge det svenske utenriksdepartementet. I forrige uke møtte de to utenriksministrene Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel.

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt Helsinki besøkte i forrige uke Helsinki for samtale med sin finske kollega, utenriksminister Pekka Haavisto. De to snakket om sikkerhetssituasjonen i og rundt Ukraina, samt europeiske sikkerhetsspørsmål. Møtet kom også i stand grunnet denne spente situasjonen, skriver Utenriksdepartementet.

Dette var Huitfeldts første besøk til Helsinki som utenriksminister. «Vi er begge veldig bekymret for russisk militær oppbygging overfor Ukraina», skrev hun på Twitter etter møtet.

Onsdag 2. februar skal Huitfeldt ifølge UD ha en telefonsamtale med Irlands utenriksminister Simon Coveney, som sist mandag protesterte på varslede russiske marineøvelser utenfor den irske kysten i internasjonalt farvann.