Debattinnlegg: – Vi har de folkene vi trenger!
Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forrige uke arrangerte SpareBank 1 Nord-Norge landsdelens største næringslivskonferanse som samlet nordnorske næringslivsledere, beslutningstakere, unge ledere og over 100 traineer i Tromsø.
Temaet var attraktive Nord-Norge og en rekke engasjerende foredragsholdere stod på scenen.
Et av gjennomgangstemaene på konferansen var den negative demografiske utviklingen i landsdelen.
Der byer som Tromsø og Bodø har vekst, også sammenlignet med andre kommuner på samme størrelse, så har byer som Alta, Rana, Narvik og Harstad en lavere vekst enn sammenlignbare kommuner.
De 56 minste kommunene i Nord-Norge har samme negative utvikling som andre små kommuner i Norge; en befolkningsnedgang på 12% de siste 24 årene.
Folketallet har økt i Nord-Norge over lang tid
Det er iverksatt mange ulike bolyst og bli-lyst-initiativ i en rekke nordnorske kommuner fra en stor og variert verktøykasse. Alle jobber vi for å tiltrekke oss flere folk, ofte fra andre regioner i landsdelen, og ender i utgangspunktet opp i et nullsumspill der folketallet i landsdelen ikke øker.
Eller – det stemmer ikke helt – folketallet har økt i Nord-Norge over lang tid, men (mest sannsynlig) ikke på bakgrunn av de ulike initiativene som er iverksatt, men på bakgrunn av at vi har hatt høy innvandring.
Hvorfor jobber vi ikke mer med å være raus og inkluderende ovenfor de som ønsker å bo og jobbe her? Vi snakker mest om de som drar – istedenfor å fokusere på de som har lyst til å bli boende her.
Ett av rådene som ble gitt på konferansen var å invitere på en kaffe og å bli kjent med noen nye tilflyttere. Her kan vi bli inspirert av «Be en søring på kaffe». Så enkelt – og heller ikke kostbart.
Vi kan også lære av Skellefteå kommune der alle innflyttere får en velkomstpakke fra kommunen. Snakk om å sette pris på de som flytter dit! I Norge er det første (og eneste?) du hører fra kommunen din at du må huske å betale skatt.
Les også (teksten fortsetter):
Det betyr ikke at alle nordnorske kommuner skal i gang med en velkomstpakke, men det finnes andre måter å være et godt vertskap på – for eksempel å sende en hyggelig hilsen til en tilflytter.
Kanskje det aller viktigste poenget, for oss, på konferansen er at vi faktisk har mange av de folkene vi trenger. Ifølge NAV er det 37 000 uføretrygdede i Nord-Norge. Det tilsvarer 12 % av befolkningen. I tillegg til disse står hele 1 av 5 utenfor arbeidslivet og utdanning i landsdelen.
Sagt med andre ord; hele 61 000 personer står i utenforskap i Nord-Norge! Av de tre nordligste fylkene var utenforskapet blant unge i 20-årene høyest i Nordland, med 16,5 prosent. Finnmark lå på landssnittet med 15,8 prosent, mens Troms lå under snittet med 13,9 prosent.
Utenforskapet representerer arbeidskraftreserven vår og vi er ikke gode nok til å utnytte den. Det ligger til sammen over 14 000 årsverk i disse to problemstillingene.
I Nord-Norge har vi rekordlav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Ifølge Forventningsbarometeret for Nord-Norge sier 51 prosent av nordnorske bedriftsledere at de opplever det som svært vanskelig eller vanskelig å rekruttere.
Flesteparten av disse velger heller ikke å lyse ut stillingene – de rekrutterer via eget nettverk. Da når ikke du som arbeidsgiver de som er uføre eller de som står utenfor.
Vi må alle bli bedre på å øke inkluderingen i arbeidslivet og i samfunnet. Første steg er å lyse ut stillingene, men samtidig kan en del av løsningen være å senke kravene du stiller og reflektere hvilken kompetanse det faktisk er behov for.
Hvis vi alle jobber mer med å ta vare på de folkene vi allerede har, så kan vi fortsatt skape en attraktiv landsdel – for Nord-Norge!
Opptak fra konferansen ligger på kbnn.no/agendanordnorge.