Styrker cybersikkerheten i Nord-Finland med helhetlig øving
Finland griper an cybersikkerhet på systematisk vis med nasjonale øvelser. Sist uke fikk mange hoder og hender i den nordfinske kommunesektoren og operatører av kritisk infrastruktur øving i å møte ulike trusler i cyberdomenet. (Illustrasjonsfoto: Mika Pakarinen, Keksi/LVM)
Finland hever kompetansen på cybersikkerhet i sin nordlige landsdel. Nylig deltok en rekke ansatte i kommuner og operatører av kritisk infrastruktur på cyberøving i statlig regi. – Vi fikk erfaring med å håndtere mange slags trusler, sier Rovaniemis IT-direktør.
Årets første nasjonale cyberøvelse i Finland gikk nylig av stabelen, meldte landets kommunikasjonsministerium på tirsdag.
Denne runden var rettet mot kommuner og operatører av kritisk infrastruktur.
Deltakerne inkluderte et stort antall personer fra Nord-Finland som mer konkret arbeider med cybersikkerhet, ledelse og kommunikasjon.
– Fra Rovaniemi deltok nesten førti personer i øvelsen, blant annet fra øverste lederhold. I tillegg deltok vår tjenesteleverandør, IKT-produsenter og aktører innenfor kritiske funksjoner, slik som for eksempel vann- og strømselskaper, forteller Harri Ihalainen, IT-direktør i bykommunen Rovaniemi, Lappland.
De nasjonale cyberøvelsene (KYHA) arrangeres av senteret Jyväskylä Security Technology (JYVSECTEC) i samarbeid med Finlands kommunikasjonsministerium.
Landets sikkerhetskomité, som bistår regjeringen i spørsmål rundt overgripende sikkerhet, har også en veiledende rolle i gjennomføringen av øvelsene.
Medarrangør for cyberøvingen: JYVSECTEC er et uavhengig senter for forskning, utvikling og trening innenfor cybersikkerhet ved IT-instituttet til Jyväskylä yrkeshøgskole (Jamk), Midt-Finland. (Foto: Jamk)
Kort om cybersikkerhet
· Fokuset er på å kontre digitale sikkerhetstrusler, mer spesifikt internett-relaterte trusler.
· Truslene følger av aktive handlinger fra trusselaktører. Slik sett handler ikke cybersikkerhet om digitale uhell eller feil, men slike forhold kan imidlertid bli utnyttet av trusselaktører.
· Cybersikkerhet er ikke direkte knyttet til informasjonen som oppbevares på digitale enheter eller online, men til enhetene i seg selv, tjenestene, systemene, menneskene og infrastrukturen rundt.
· Sentralt er å beskytte bl.a. datamaskiner, mobiler og nettrelaterte tjenester mot cyberangrep – og slik forhindre skade eller datatyveri.
Avansert utforming
Nasjonale cyberøvelser omtales som sentrale i utviklingen av Finlands konsept for overgripende sikkerhet.
Deltakere settes nøye sammen og får brynet seg på utfordringer i en særegen øvingsramme over flere dager.
Øvingsmiljøet er designet for å stimulere til forståelse for hvordan cyberhendelser kan påvirke både deres egen virksomhet og samvirke med andre. Det åpner også for innblikk i hvordan hendelsene kan gjenspeiles i samfunnet og for den enkelte medborger.
– Vi merket hvor profesjonelt denne øvelsen var organisert. Rovaniemi er en turistdestinasjon, og vi fikk erfaring med å håndtere mange slags trusler som kan påvirke for eksempel våre innbyggere, turister og turoperatører, sier Ihalainen.
Tero Kokkonen, direktør for IT-instituttet ved Jyväskylä yrkeshøgskole, og Rauli Paananen, Finlands nasjonale cybersikkerhetsdirektør. (Foto: Jamk)
Øver i stort monn
Samlet deltok 150 personer fra hele landet på denne cyberøvelsen. Siden 2021 har mer enn 1800 førstegangsdeltakere vært i sving på slik øving etter nasjonal modell.
– Det er viktig å involvere nye deltakere slik at organisasjoner kan øke sine ferdigheter og kunnskaper på overgripende vis. Denne gangen hadde øvelsen for kommuner og operatører av kritisk infrastruktur en spesielt stor gruppe førstegangsdeltakere, påpeker Rauli Paananen, Finlands nasjonale cybersikkerhetsdirektør.
– Det er et mål for de nasjonale cyberøvelsene å ha minst 2000 førstegangsdeltakere i perioden 2021-2025. Øvelsene har også mer erfarne deltakere som kan støtte de som deltar for første gang, supplerer Tero Kokkonen, direktør for IT-instituttet ved Jyväskylä yrkeshøgskole.
Finland startet med landsomfattende øvelser på dette feltet tilbake i 2013, opplyser nevnte ministerium.
LES OGSÅ (artikkelen fortsetter):
Overgripende sikkerhet
I midten av januar ble Finlands sikkerhetsstrategi for samfunnet oppdatert av regjeringen.
Oppdateringen har i første rekke skjedd i lys av et endret sikkerhetsmiljø (som ved grensen til Russland) og lærdommer fra Ukraina-krigen.
Strategien beskriver konseptet for overgripende sikkerhet – som går ut på at myndigheter, næringsliv, organisasjoner og innbyggere sammen skal sikre vitale samfunnsfunksjoner.
Konseptet omtales som grunnmuren for det finske samfunnets motstandskraft.
Hensikten med strategien, som vedtas av regjeringen ved en prinsippbeslutning, er å gi alle en felles referanseramme for å ivareta samfunnssikkerheten ut fra egne utgangspunkter.
– Den nye strategien understreker viktigheten av sterkere motstandskraft, samfunnets evne til å reagere på forstyrrelser og kriser, samt enkeltpersoners rolle i å styrke sikkerheten, sa Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen (Samlingspartiet) ved lanseringen.
Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen presenterte nylig regjeringens oppdaterte sikkerhetsstrategi for samfunnet. Her er han ved grensen mellom finsk Lappland og Finnmark under militærøvelsen Nordic Response vinteren 2024.(Foto: Tue Skals)
Vil dele sin kunnskap
– Russland krigføring mot Ukraina og dets bredspektrede påvirkningsaktiviteter framhever alle myndighetsgreners ansvar for å forberede seg på fiendtlige aktiviteter fra statlige aktører, fortsatte forsvarsministeren.
Strategien sier at Finland både må styrke egen sikkerhet på helhetlig vis – og samtidig styrke koblingen til EU og Natos progressive arbeid med motstandskraft.
– Vårt konsept for overgripende sikkerhet er internasjonalt anerkjent, og vi vil fortsette å forbedre det som en del av alliansen og EU. Mange av våre allierte har allerede vist stor interesse for resultatet av vårt arbeid. Vi er også beredte til å dele vår kunnskap med EU- og Nato-partnere, påpekte Häkkänen.
Norge har mye å lære av Finlands kompetanse rundt sivil beredskap og motstandskraft, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) nylig til HNN innenfor konteksten av tettere samspill nord i Norden.
Les også (artikkelen fortsetter):
Sikter høyere
Finland har lang fartstid innenfor arbeid med overgripende sikkerhet, men kan stadig heve eget nivå, poengterte Esa Pulkkinen, lederen for landets sikkerhetskomité.
– Vi har forberedt oss på ulike forstyrrelser og kriser i flere tiår i Finland. Vi har evnen til målrettet respons, noe som vi nylig har demonstrert overfor instrumentalisert migrasjon, skader på undersjøisk infrastruktur og forstyrrelse av kommunikasjoner, sa Pulkkinen og fortsatte:
– Imidlertid vil vår beredskap aldri bli fullstendig, og vi må fortsette å forbedre den. Vi er alle viktige i dette arbeidet.
Forsvarsministeren understreket at Finland nettopp ikke skal nøye seg med det landet har oppnådd så langt.
– Vi vil heller fortsette med å utvikle og utøve enda mer effektive praksiser. Vi må sikre vår respons i alle krisesituasjoner, så vel som rask gjeninnhenting. Næringslivet og organisasjoner i sivilsamfunnet er en del av dette gjennom sin egen beredskap, framholdt Häkkänen.
