Sprengt kapasitet på Storskog kan føre til økt kriminalitet

Behovet for ny grensestasjon på Storskog er presserende. Politimester i Øst-Finnmark, Ellen Katrine Hætta frykter situasjonen fører til økt kriminell trafikk over grensen.

Politimesteren på grensen var tydelig i budskapet da hun fredag snakket til en samling journalister fra barentsregionen.

- Dette begynner å bli litt flaut, det haster å få på plass en ny grensestasjon, sier Hætta.

Dagens stasjon er beregnet på 170.000 passeringer årlig, men de siste årene har trafikken over grensen økt kraftig, og i 2013 var det mer enn 320.000 grensepasseringer over Storskog.

Se tabell nederst i saken. 

Schengenkontroll

Den økte trafikken gir utfordringer for de ansatte som til daglig utøver grensekontrollen mellom Schengen og Russland.

På russisk side er planene for en ny grensestasjon klare, den nye stasjonen her står ferdig neste år. 

- Samtidig setter Norge i gang en toårig konseptvalgutredning, sier Hætta, tydelig frustrert over tidsbruken.

En ny grensestasjon på norsk side kan tidligst stå klar i 2017, men politimesteren håper byggingen kan forseres. For en grensestasjon tilpasset trafikken handler ikke bare om de reisende, men også om arbeidsforholdene til politiet som arbeider ved grensestasjonen.

- I verste fall kan dagens situasjon bidra til økt kriminell aktivitet over grensen, sier Hætta.

Kapasiteten skaper hodebry

Da to stjålne luksusbiler fra Sør-Europa ble funnet i Kirkenes i romjulen hadde kriminelle kommet seg gjennom hele Europa og Sverige nordover før turen endte i Kirkenes.

Planen var å vente i Kirkenes sentrum til et tidspunkt hvor trafikken over Storskog er på sitt verste en lørdag ettermiddag, og deretter kjøre inn til Russland. 

Kapasitetsutfordringene på grensestasjonen er derfor til hodebry for politimesteren.

- At dagens situasjon kan bidra til å øke kriminaliteten over grensen, gjør situasjonen mer dramatisk, sier Hætta. Veldig tydelig på at hun ønsker å holde Schengengrensen lukket for uønsket trafikk.

100 prosent kontroll

På grensestasjonen på Storskog gjennomføres det derfor 100 prosent kjøretøykontroll.

- Kriminaliteten her kommer sørfra, den kommer ikke fra Russland, sier Hætta. Og omtaler eget distrikt som norges endestasjon for kriminalitet. 

 At de to stjålne luksusbilene ble fanget i Kirkenes skyldes god oversikt over lokalsamfunnet sier hun. Uten å være en politistat har lokalt politi god oversikt over hva som skal være her og ikke. For tross utfordrende geografi har politiet i Øst-Finnmark svært god oversikt. Men geografien er ikke det eneste særtrekket.

Finnmarkinger tilstår aldri!

Øst-Finnmark politidistrikt står på tredjeplass på listen over hvilke politidistrikt i Norge som har mest kriminalitet. Til sammenligning står de på førsteplass når det kommer til oppklaring, en liste Hætta er veldig stolt av. De har 100 prosent oppfølging av alle kriminelle forhold, og er et politidistrikt med mange selvgenererte saker, de venter ikke nødvendigvis på en anmeldelse før de starter jobben.

- Og du kan si hva du vil om finnmarkinger, men tilstår gjør vi aldri. Selv ikke med videobevis, smiler Hætta. Derfor er tilståelsesprosenten lav i dette distriktet, i de fleste sakene må det kjøres full etterforskning før man kommer til en domsavsigelse.

-  Om det er en kulturforskjell, eller lav tiltro til myndighetene vet jeg ikke, sier hun. 

Gode partnere

Et av suksesskriteriene i Øst-Finnmark politidistrikt er godt samarbeid med eksterne partnere. Politimesteren har en lang liste med gode samarbeidspartnere. Som politimester på Schengensamarbeidets yttergrense er det avgjørende med gode relasjoner til partnere som Garnisonen i Sør-Varanger, FOH, Kystvakten, Sivilforsvaret, Kystverket, grensekommisariatet og flere. 

- Vi må hele tiden pleie gode forhold, for dette er det vi har. Her har vi ikke helikopter eller nasjonale politiressurser, vi har bare gode samarbeidspartnere å spille på, sier Hætta mens hun viser fram et "revidert" norgeskart. 

En god illustrasjon på hvorfor Øst-Finnmark ikke kan stole på nabohjelp. Om Kirkenes lå der Kristiansand ligger ville politinaboene i Alta og Hammerfest tilsvare Lillehammer og Bergen. 

Befolkningen vil lide

Da er det ikke så rart at politimesteren er kritisk til politianalysen, og til forslaget om å slå sammen dagens politidistrikt til enda større enheter. Ett sentralt forslag er å slå sammen Nord-Norge til ett stort politidistrikt. 

- Jeg forstår ikke hvordan Nord-Norges befolkning skal kunne opprettholde dagens beredskap om politidistriktene blir større. Jeg tror befolkningen vil lide om en så stor enhet blir resultatet, vi vil ikke klare å opprettholde dagens 0-toleranse, sier hun.

- Opplever du å nå fram med disse bekymringene hos sentrale myndigheter? 

- Nei, vi oppnår ikke forståelse. De hører hva vi sier, men forstår ikke. Vi er og blir lille sære Øst-Finnmark med den sære russergrensen, sier Hætta. 

I sitt innlegg trakk hun fram realityserien "Brøyt i vei" som god folkeopplysning. 

- Jeg er ingen tilhenger av realityprogram, men denne serien har vært god folkeopplysning som lærer folk sørpå hva vi møter her av vær og geografi, avslutter hun. 

Antatt høy pris og mange involverte gjør det tungrodd å få på plass en ny grensestasjon på Storskog. 

Sommeren 2012 fikk Justis- og Beredskapsdepartementet overlevert en prosjektskisse fra Statsbygg som beskriver behovet og summerer antatt kostnad. 

Siden har saken vært i systemet, for den antatte prisen er nærmere 750 millioner kroner, og det kompliserer prosessen. 

- Prisen har gjort det komplisert å komme videre, sier Tom Brunsell, avdelingsdirektør i politiaavdelingen i Justis- og Beredskapsdepartementet. Men forsikrer at man står i prosessen som skal gjøre det mulig å fatte et politisk vedtak. 

Enorm økning

Samtidig har trafikken over Storskog økt enormt. I 2006 var det drøye 106.000 passeringer, i 2013 var det 320.000 og i 2014 er det forventet 400.000 grensepasseringer over Storskog. Altså en økning på 300.000 passeringer i løpet av mindre enn ti år. 

Se alle tallene fra 2006-2013 i tabellen nederst i saken.

Tom Brunsell forteller at den store økningen har ført til at man har utvidet det planlagte arealet. 

- Vi ser at trafikken over grensen er økende og behovet for grunnareal har derfor vokst, sier Brunsell. 

I tillegg har Statsbygg konkludert med at grunnforholdene i området er vanskelige. Det er myrterreng og mye fukt i området, og i tillegg er det usikkert om det ligger igjen udetonerte sprenglegemer fra andre verdenskrig, noe som ytterligere fordyrer arbeidet. 

Og når prislappen nærmer seg en antatt sluttsum på 750 millioner kroner utløser det automatisk et krav om såkalt KVU og KS1, konseptvalgsutredning og kvalitetssikring av denne. 

Endevender mulighetene

- Det er komplisert å gjøre unntak fra reglene, det må en politisk beslutning til, sier Brunsell. Dermed går tiden mens en ekstern aktør går gjennom konseptet, det betyr en total gjennomgang av behovet for de tjenestene som skal gjøres. 

- De skal endevende mulighetene for hvordan dette kan løses, og hvordan det kan løses best og rimeligst, sier Brunsell. 

Deretter skal en annen ekstern aktør kvalitetssikre konseptvalgsutredningen. 

For å gjøre prosessen ytterlig krevende er det mange involverte. Foruten Justis- og Beredskap- har også Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og Fiskeridepartementet og Landbruks- og Matdepartementet interesser som må høres. 

- Og i tillegg er det flere lokale og regionale politiske interesser og næringsliv som skal høres. Dette er en prosess med mange inne i bildet, sier Brunsell. 

Stor forståelse

Grensestasjonen på Storskog kan ikke sammenlignes med noen annen grensepost. 

- Grensen mot Russland er vår eneste landbaserte yttergrense. På grensen mot Sverige skal det ikke være personkontroll, så vi har lite annet å sammenligne med, sier Brunsell. 

Han understreker at det er stor forståelse for den krevende situasjonen Østfinnmark politidistrikt står i. 

- Vi har et utmerket samarbeid med politimester Hætta og god innsikt i de utfordringene hun har, sier Brunsell. 

Uten at det gjør det mulig å forsere de offentlige prosessene som må til for å få orden på problemet. 

Les også: Enorm økning over grensen

Grensetrafikken over Storskog i årene 2006-2013