Regionvegsjefen og lufthavnstruktur

Framtidig flyplasstruktur i Øst-Finnmark skaper debatt. Regionvegsjef Torbjørn Naimak utdyper i dette innlegget regionvegsjefens rolle i spørsmålet.

Finnmarkens omtale av min «høyttenkning» om samferdselsutfordringer i Øst-Finnmark under Vadsøkonferansen forrige uke, har skapt debatt. Det er bra. Vi trenger en engasjert og bred diskusjon om hvordan vi skal møte framtidas transportutfordringer i Øst-Finnmark.

Først vil jeg poengtere at mitt initiativ til en debatt om framtidig flyplasstruktur i Varangerområdet skjer som en del av Statens vegvesens og de andre transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2018-2027. Vi vet at lufthavnstruktur vil stå på dagsorden denne perioden. Regjeringen sier i sin tiltredelseserklæring at færre og større flyplasser er et mål, og det er satt i gang en faglig utredning ledet av Avinor om framtidig lufthavnstruktur. At det i denne sammenhengen vil bli stilt spørsmål om Øst-Finnmark med sine 28.000 innbyggere skal ha seks flyplasser også i framtida, bør ikke overraske.

Temaet for mitt innlegg under Vadsøkonferansen var hvilke muligheter vi på vegsida har for å legge til rette for sterkere regioner – inkludert et framtidsrettet og effektivt transporttilbud. Det er bare 68 kilometer mellom flyplassene i Vadsø og Vardø. Kan en oppgradering og delvis omlegging av vegen slik at hastigheten kan være 90 kilometer i timen være et godt alternativ til å ha to flyplasser? En slik utvikling av vegen kan i tillegg styrke Vadsø og Vardø som en felles bo-, arbeids- og serviceregion.

Hvorfor engasjerer jeg som regionvegsjef meg i spørsmål om framtidig lufthavnstruktur? Flere argumenterer med at en vegsjef bør holde seg på asfalten. En slik snever sektortenkning er et uttrykk for et svært gammeldags syn på Statens vegvesen – og på samferdsel og samfunnsplanlegging. Både i dag - og ikke minst når vi skal planlegge for framtida - er det viktig å se samferdselen i sammenheng. Det er det som ligger til grunn for arbeidet med Nasjonal Transportplan. I praksis foregår dette ved at Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor samarbeider om utredningene som skal ligge til grunn for etatenes forslag til Nasjonal Transportplan.

Dette foregår også regionalt, ved at representanter for samferdselsetatene og Avinor i Nord-Norge har jevnlige samordningsmøter. Slik sikrer vi at planene skal henge sammen, og slik kan vi også i fellesskap bidra til å synliggjøre Nord-Norges spesielle utfordringer. Ansvaret for denne samordningen er lagt til Statens vegvesen.

Et annet uttrykk for hvordan vi driver samferdselsplanlegging på tvers av sektorene, er de to konseptvalgutredningene (KVU) som Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide for Lofoten og Kirkenes. Utredningene inkluderer både spørsmål om havn og flyplass, og lages i samarbeid med Kystverket og Avinor. I Lofoten, som også har to småflyplasser med en times kjøretur mellom, har vi fått i konkret oppdrag å vurdere framtidig lufthavnstruktur.

For transportbrukerne er det totale flytilbudet viktigere enn antall flyplasser. Det var en av konklusjonene i Nordområdeutredningen som ble laget av samferdselsetatene og de nordnorske fylkeskommunene i 2011. Muligheten for bedre rutefrekvens, økt konkurranse og behovet for flere flyplasser som kan ta ned større fly, er argumenter for å vurdere dagens struktur.

For meg som regionvegsjef vil det være en faglig forsømmelse å se bort fra de alternativene som kan komme opp i prosessen rundt framtidig lufthavnstruktur når vi planlegger vegnettet fram til 2027. Dette er ikke å forskuttere politiske prosesser. Derimot er det Statens vegvesens jobb å tilrettelegge for gode politiske beslutninger, ved på et solid faglig grunnlag tydeliggjøre ulike alternativer. Et opplagt spørsmål da er om kombinasjonen veg/luftfart kan løses annerledes i framtida enn i dag.