Norge skal lage nye sjømatregler for EU

Norsk havbruksnæring skal - på oppdrag fra Europakommisjonen - utvikle et nytt system for å føre miljøregnskap med sjømatprodukter.  Systemet kan bli viktig for europeiske forbrukere. – Et glitrende eksempel på tidlig påvirkning i EU, sier Roald Guldbrandsen ved NHO’s Brussel-kontor.

Det er nyhetstjenesten til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som melder at Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) skal sitte i førersetet for utviklingen av det nye europeiske  regelverket.

Tar flere år 

- Initiativet er et eksempel til etterfølgelse, mener Roald Guldbrandsen som er daglig leder ved NHO’s kontor i EU-hovedstaden.

- Arbeidet FHL legger ned nå vil bli del av EUs regelverk om seks-syv år, legger han til.

Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i FHL, er mannen som skal koordinere det tekniske sekretariatet for samarbeidet. Forskningsorganisasjonen SINTEF, Marine Harvest, Norway Pelagic, Norway Seafoods og flere andre europeiske interesseorganisasjoner og sjømatbedrifter skal også være med.

Verdifullt også for Norge

Europakommisjonen vil være representert blant annet med utsendinger fra fiskeri- og miljødirektoratet. Tanken er at disse skal delta som aktive observatører.

Det nye systemet for miljøregnskap – som også vises til som såkalt «fotavtrykksmåling» - skal blant annet brukes for å gi miljøinformasjon til forbrukere. Systemet vil også bli verdifullt her hjemme.

- Norsk sjømat er et godt miljøvalg, noe en felles metode og regelverk for miljøregnskap og miljøinformasjon vil bidra til å vise. Felles regler vil også være kostnadsbesparende for norske produsenter ettersom de slipper å forholde seg til en rekke ulike krav fra hvert enkelt marked de opererer i, sier Henrik Stenwig I FHL.

Nytter ikke å komme etterpå

Da den norske regjeringen i juni presenterte en ny strategi for samarbeidet med EU, ble det særlig lagt vekt på å være tydeligere og tidligere ute i europapolitiske spørsmål. 

- Skal vi få gehør for våre synspunkter, må vi engasjere oss tidlig i ordskiftet på europeisk nivå og ikke komme med våre innspill lenge etter at saker praktisk talt er ferdigforhandlet innad i EU. Dette krever at vi jobber bedre med å samordne norsk europapolitikk.

Det uttalte statsråd for EU og EØS-saker, Vidar Helgesen, i forbindelse med presentasjonen. Helgesen er leder av regjeringens Europautvalg som ble opprettet i sommer, og som hadde sitt første møte i september.