Norge og Russland har inngått fiskeriavtale for 2024

English version. 

Etter digitale forhandlinger har Norge og Russland kommet til enighet om en fiskeriavtale for 2024, meldte Nærings- og fiskeridepartementet på lørdag.

Fiskerisamarbeidet utgjør et av de svært få vedvarende kontaktfeltene mellom Norge og Russland i kjølvannet av Ukraina-krigen.

– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten sikrer en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene, og er grunnleggende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) og fortsetter:

– At vi har fått en så høy loddekvote som 196 000 tonn er særlig gledelig. Dette er den høyeste loddekvoten siden 2018. Vi er også fornøyd med at det ble en såpass stor reduksjon av blåkveitekvoten – fra 25 000 tonn til 21 250 tonn. Det er usikkerhet om situasjonen for denne bestanden, og da er det viktig at partene viser ansvar og reduserer kvoten.

– Det er også grunn til å trekke fram uer-bestanden, som fortsatt vokser og har kommet opp på et nivå hvor den har blitt en viktig ressurs for norsk fiskerinæring, tilføyer ministeren.

Lavere torskekvote

Neste års totalkvote for nordøstarktisk torsk er satt til 453 427 tonn, noe som er 20 prosent lavere enn årets kvote – og den laveste kvoten siden 2008.

Dermed har myndighetene fulgt anbefalingen fra den norsk-russiske forskergruppen for fiskebestander i Barentshavet, som la fram felles kvoteråd i juni.

– Torsken i Barentshavet er fortsatt en stor og viktig bestand, men det er ikke lenger eventyrlige tilstander, sa Bjarte Bogstad, bestandsansvarlig for nordøstarktisk torsk ved Havforskningsinstituttet og del av nevnte forskergruppe.

Forskerne anslår at gytebestanden av torsk nå er på rundt 700 000 tonn – det laveste nivået siden 2008.

Deres råd er rammet inn av en forvaltningsregel som sier at kvoten ikke kan settes ned med mer enn nettopp 20 prosent – såframt gytebestanden ikke har sunket til under føre-var-nivået.

Bogstad regner med en videre nedgang i kvoterådet også for 2025 – og tror på stabilisering av torskebestanden om et par år hvis forskerrådene følges ved kommende fiskeriforhandlinger.

Nevnte totalkvote for torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere år. Den norske kvoten for 2024 vil være 212 124 tonn.

De andre kvotene

Den norsk-russiske forskergruppen tilrådde også lavere kvoter for hyse og blåkveite. Norske og russiske myndigheter har redusert kvotene for disse artene, men ikke like mye som forskerne anbefalte.

• Totalkvoten for hyse i 2024 er satt til 141 000 tonn, noe som er 29 067 tonn lavere enn kvoten for i år. Norges del av neste års kvote vil være 70 605 tonn. Merk at kvoterådet for hyse var på opptil 127 500 tonn – en reduksjon på 25 prosent fra 2023.
• Neste års fiske av blåkveite vil kunne foregå innenfor totalkvoten på 21 250 tonn, en nedgang på 3 750 tonn. Norges andel utgjør 10 823 tonn. Merk at kvoterådet for blåkveite var på 15 560 tonn – 16 prosent lavere enn rådet for 2023.
• For snabeluer er samlet kvote på 70 164 tonn for neste år, noe som tilsvarer en økning på 3385 tonn fra i år. Den norske kvoten er på 48 518 tonn.
• Totalkvoten for lodde i 2024 er fastsatt til 196 000 tonn – en økning på 134 000 tonn fra årets kvote. Dette er den høyeste loddekvoten siden 2018, og den norske delen vil utgjøre 117 550 tonn.

Partene er også enige om å fortsette arbeidet med forvaltningsregler for blåkveite, snabeluer, lodde og reker.

Havneforbud og trussel

Grunnet Russlands krig mot Ukraina innførte regjeringen våren 2022 et havneforbud mot russiske fartøy, men med et unntak for russiske fiskefartøy – begrunnet med særlig henvisning til fiskerisamarbeidet med russisk side.

I starten av oktober samme år bestemte regjeringen at russiske fiskefartøy over 500 bruttotonn kun kan legge til kai i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø – og at de vil kontrolleres ved anløp.

Da den norsk-russiske fiskeriavtalen for 2023 ble presentert to uker senere, ble det kjent at Russland truet med å legge den på is hvis Norge strammer enda mer inn på havneforbudet overfor russiske fiskefartøy. 

Dette gjentar Russland i årets fiskeriavtale, viser protokollen for sesjonen i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon.

Regjeringen har ikke foretatt flere innskjerpinger av havneforbudet, men Politiet i Finnmark har innført begrensninger på sjøfolks bevegelsesfrihet i Sør-Varanger kommune (Kirkenes) og Båtsfjord kommune.

Politimesteren i Troms sendte i juni på høring et forslag om innføring av tilsvarende begrensning i sjøfolks rett til landlov. Status i denne prosessen er uviss.

Ønsker tilgang til Harstad havn

I tillegg uttrykker Russland i nevnte protokoll ønske om at russiske fiskefartøyer skal kunne anløpe Harstad:

«For å utføre reparasjoner, vedlikehold, leveranser av forsyninger og andre tjenester knyttet til fiskerivirksomhet, er den russiske part interessert i å få adgang for russiske fiskefartøy til å anløpe Harstad havn.»

Harstad er hjemmehavn til de norske militære etterretningsskipene Marjata og Eger.

«Den norske part påpekte at adgang til havner ligger utenfor det samarbeidsområdet som følger av Fiskeriavtalen av 1976. Begrensningene for russiske fiskefartøys adgang til norsk havn er etter Norges syn legitime reaksjoner, begrunnet i forhold som er vel kjent.», framholder Norge i protokollen.

Saken er oppdatert med ytterligere opplysninger.