Russland fisker stadig mindre torsk i norsk sone i Barentshavet

English version

– Vi har fått tilbakemeldinger om at fangstene som rapporteres inn fra russiske fiskefartøy i norsk økonomisk sone er mye mindre enn tidligere, forteller leder av Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, til High North News. 

– Vi håper og antar dette skyldes det samme som rammer våre medlemmer; nemlig at det er mindre fisk tilgjengelig i havet, og at det ikke skyldes feilrapportering, legger Heggebø til. 

Fisker mindre i norsk sone

Norge og Russland forhandler hvert år fram årlige totalkvoter for fellesbestandene i Barentshavet, som blant annet torsk og hyse. Dette gjøres i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen. 

Fiskeriavtalen mellom Norge og Russland legger til rette for at norske og russiske fiskere kan fangste i begge lands økonomiske soner. En stor andel av Russlands fiske etter torsk foregår i den norske økonomiske sonen. Dette har begge land vært tjent med av biologiske hensyn. 

Torskekvoten til Russland i norsk sone har ligget på 200.000 tonn over flere år. Tall fra Fiskeridirektoratet viser imidlertid at den russiske torskefangsten i Norges sone har sunket gradvis de siste årene. 

I 2020 fisket russerne om lag 100 000 tonn, mens tallet lå på 73 845 tonn i 2022.

I 2023, til og med slutten av juni, har russiske fiskefartøy rapportert fangsttall på 61 109 tonn torsk i norsk økonomisk sone. Tilsvarende tall for norske fartøy i Russlands økonomiske sone i Barentshavet er for øvrig på 2024 tonn.

Lavere totalkvote

I sommer skrev Fiskeribladet om at flere norske fiskere har reagert på det de har oppfattet som stor russisk aktivitet i norsk sone.  – Aktiviteten oppleves som stor i forhold til fangstene som er rapportert inn, sa Fiskarlagets leder, Heggebø, til avisa. 

Som Heggebø nevner kan lavere fangsttall fra russiske trålere i Barentshavet imidlertid skyldes biologiske forhold.

Da delegasjonene i fiskerikommisjonen forhandlet i fjor ble totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2023 satt ned med 20 prosent sammenlignet med kvoten for 2022. Det forventes for øvrig også at kvoten vil gå ned ytterligere til neste år. 

– Torskebestanden er jo nå redusert og totalkvoten har blitt lavere. Det er gjerne slik at dess mindre bestanden er, dess lavere fangster får man per tidsenhet for en gitt båt, presiserer seniorforsker Anne-Kristin Jørgensen ved Fridtjof Nansens Institutt til HNN. 

Ung torsk oppholder seg lenger øst

Videre har hverken Jørgensen eller Heggebø kjennskap til om russiske trålere nå fisker mer av torsken i den russiske sonen i Barentshavet.

– Men om russerne skulle fiske mer av bestanden i deres sone er ikke det en ønskelig utvikling biologisk sett. Da vil de i større grad fiske på ungfisken, forklarer Heggebø. 

Og det vil bekymre fiskarlagslederen.

– Det handler om at fisken på yngelstadiet stort sett oppholder seg i russisk sone. Dersom fiskeriet etter torsk øker her, vil det også bli mer uttak av ung og umoden fisk. Det er bekymringsfullt for bestanden – som nå allerede er i en forholdsvis kraftig nedgang, poengterer han. 

Seniorforsker Jørgensen legger til at det vanligste er at de aller fleste russiske fiskebåter oppholder seg i norsk økonomisk sone i store deler av året, men også i Fiskevernsonen ved Svalbard. 

– Det er typisk at man har et fiskemønster som endrer seg gjennom året. I perioder er det mange i vernesonen og i perioder mange i norsk økonomisk sone. Tidvis er det også en god del som er i russisk sone, men da gjerne i vestlige deler av den. De følger fisken, rett og slett. 

Reparasjon av fiskefartøy

Seniorforsker Anne-Kristin Jørgensen ved Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: FNI).

Jørgensen trekker også inn debatten på russisk side som omhandler problemene med å få reparert fiskefartøy.

Mangel på vedlikeholdmuligheter kan tenkes å påvirke antallet fiskefartøy som opererer i nord. Det er likevel uklart om mangel på reparasjonsmuligheter har påvirket fiskeflåten så langt.

Etter at Norge innskjerpet havneforbudet for russiske fartøy i august 2022, kan russiske fiskefartøy bare anløpe havnene i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø. Her kan fartøyene losse fisk, mens forbudet mot faglig bistand gjelder, for eksempel når det gjelder teknisk støtte i forbindelse med reparasjon og vedlikehold. Unntaket er nødreparasjoner. 

– Allerede for over ett år siden var det diskusjon på russisk side om at manglende tilgang på havner i Europa kunne bli et problem. 

FNI-forskeren forteller at mer enn to tredjedeler av den russiske fiskeflåten i Barentshavet er bygd eller har blitt reparert utenlands. Russiske verft har ikke den samme kapasiteten eller avanserte ekspertisen på fiskeflåten.

Norske verft har således vært viktige, også på grunn av den gode beliggenheten ved fiskefeltene. 

– De har strevd i årevis og hatt flere programmer og støtte for at Russland skal bli flinkere å bygge sivile fartøy. De har først og fremst hatt ekspertisen på militære fartøy, sier hun og legger til: 

– Da den siste presiseringen av forbudet mot reparasjoner av russiske fiskefartøy kom i våres ble det en ny runde med diskusjon. Frykten er at båter etter hvert ikke vil kunne gå ut på havet om de ikke får nødvendig vedlikehold ved behov. 

Fortsatt svært viktig for Russland

FNI-forsker Jørgensen har lenge fulgt fiskeridebatten på russisk side, og sier mye tyder på at Russland, til tross for debatten rundt havneforbud, har stor interesse i å fortsette fiskerisamarbeidet – og at akkurat denne saken ofte "skjermes".

Hvordan ser Russland på fiskerisamarbeidet med Norge? Er det noe som tyder på at de kan sette det i spill? 

– Nei, tvert imot, understreker hun. 

– Russland har gradvis blitt skarpere i tonen overfor Norge etter hvert som sanksjonene har blitt strammet inn og nye har kommet til; mønsteret er at de kjefter mye på Norge, men akkurat når det gjelder fiskerisamarbeidet ser det ut til at dette er såpass viktig at det skjermes. Uttalelsene som kommer fra myndighetspersoner støtter opp om samarbeidet, legger hun til.

Den eneste antydningen til at Russland kan sette en stopper for samarbeidet, var anførselen i protokollen under fiskeriforhandlingene i fjor. Denne handlet om at hvis Norge kommer med ytterligere havneforbud mot russiske trålere vil Russland forbeholde seg retten til å suspendere samarbeidet. 

– Men jeg har ikke sett at en eneste offentlig myndighetsperson på russisk side har uttalt seg mer om dette. Debatten har stort sett foregått på norsk side. Og jeg har ikke sett noen stor debatt rundt dette i russiske fiskerikretser, selskaper eller blant forskere.

– For Russland er det mye viktigere å ha tilgang til norske farvann enn omvendt. Det er i vest de beste fiskeriene er. For russisk fiskerinæring vil det være ille å miste tilgangen til norsk økonomisk sone, poengterer Jørgensen. 

Et globalt ansvar

Hvordan ser du nå på forholdet mellom Norge og Russland nå, på fiskerifeltet?

– Vi har en viss minimal kontakt på et administrativt nivå, men det er på et helt annet format enn det vi hadde før krigen i Ukraina brøt ut, sier Heggebø i Norges Fiskarlag.

Han legger til at den viktige kontakten mellom forskerne synes å være "ok". Norske og russiske havforskere gir blant annet kvoteråd til den norsk-russiske fiskerikommisjonen. 

Videre presiserer han at det er naturlig å være bekymret for fiskerisamarbeidet.

– Det er en av verdens viktigste bestander som vi deler med Russland, og vi har et globalt ansvar for å ta vare på og sørge for at denne skal høstes bærekraftig.